Marte Michelet

norsk journalist og forfatter

Marte Brekke Michelet (født 26. mai 1975) er en norsk journalist, kommentator og forfatter som for tiden er skribent i Stockholm.

Marte Michelet
Marte Michelet NMD 2015 (17421363821) (cropped).jpg
Født26. mai 1975Rediger på Wikidata (46 år)
OsloRediger på Wikidata
Partner(e) Ali EsbatiRediger på Wikidata
Far Jon MicheletRediger på Wikidata
Søsken Tania MicheletRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Journalist, forfatter, skribentRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Medlem av Norsk KvinnesaksforeningRediger på Wikidata
Utmerkelser Brageprisen i faglitteratur/sakprosa (2014), Bokhandelens sakprosapris til forfattere og oversettere (2019)[1]Rediger på Wikidata

KarriereRediger

Marte Michelet jobbet i Dagbladet fra 2006 til 2014, fra januar 2009 som debatt- og kronikkansvarlig, samt restaurantanmelder.[2] Som svært aktiv kommentator har hun skrevet mye om feminisme, innvandring, integrering og asylpolitikk, og vært en skarp kritiker av den kontrajihadistiske bevegelsen.

Høsten 2014 ga hun ut boka Den største forbrytelsen - Ofre og gjerningsmenn i det norske holocaust på Gyldendal forlag[3], som senere vant Brageprisen i 2014 i kategorien sakprosa.[4] I 2020 hadde dramafilmen Den største forbrytelsen premiere, basert på Michelets bok. Den er regissert av Eirik Svensson med manus skrevet av Harald Rosenløw Eeg og Lars Gudmestad.[5]

Hva visste hjemmefronten?Rediger

To år senere fulgte hun opp med Hva visste hjemmefronten?, en sakprosabok som skapte stor debatt om Hjemmefrontens angivelige unnfallenhet overfor Holocaust i Norge under krigen.[6][7] For denne ble hun tildelt Bokhandelens sakprosapris til forfattere for 2019.

I ettertid oppsto en stor debatt rundt kildebruk og verifikasjon av denne, samt henvisninger til kilder brukt av Michelet som ikke lot seg verifisere. I 2020 utga forfatterne Elise Barring Berggren, Bjarte Bruland og Mats Tangestuen boken Rapport frå ein gjennomgang av Hva visste hjemmefronten? der de hevdet å påvise systematiske feil i Michelets bok, og at sentrale konklusjoner i liten grad var støttet av kildematerialet.[8]

«Jeg har gjort noen feil, som skal og må beklages, men jeg er ingen juksemaker», sa Marte Michelet til Bergens Tidende 12. februar 2021. [9]

22. juliRediger

Hennes daværende samboer, den iranskfødte, svenske politikeren Ali Esbati (født 1976), var på Utøya 22. juli, og overlevde massakren.[10]

BakgrunnRediger

Hun var redaktør i RadiOrakel fra 2002 til 2003. Senere var hun journalist i NRK, bl.a. reporter, vaktsjef og programleder i Dagsnytt Atten og Ukeslutt.

Michelet var leder i Rød Ungdom fra 1996 til 1998.

Hun er datter av forfatteren Jon Michelet (1944–2018) og fotografen Toril Brekke (født 1952),[11] søster til Ellen Michelet og halvsøster til forfatteren Tania Michelet (født 1969)[12][13] og Stella Michelet. Som barn bodde Marte med familien flere år i Zambia.[11]

BibliografiRediger

ReferanserRediger

  1. ^ bokhandlerforeningen.no
  2. ^ «- Jeg var en arrogant, selvgod besserwisser». Aftenposten. Besøkt 12. oktober 2015. 
  3. ^ Guri Hjeltnes (18. november 2014). «Bokanmeldelse: Marte Michelet: Den største forbrytelsen». www.vg.no. Besøkt 16. november 2020. 
  4. ^ «Brageprisen til Marte Michelet». Aftenposten. 18.11.2014. 
  5. ^ «Den største forbrytelsen - 2019». Filmweb.no (norsk). Besøkt 16. november 2020. 
  6. ^ Gabrielsen, Bjørn (29. november 2018). «Setter fyr på den norske Holocaust-debatten». www.dn.no (norsk). Besøkt 19. april 2020. 
  7. ^ «Hva visste hjemmefronten?». falstadsenteret.no. Besøkt 19. april 2020. 
  8. ^ «Legger frem hard kritikk av Marte Michelets bestselger om hjemmefronten». 29. oktober 2020. Besøkt 12. november 2020. 
  9. ^ «Marte Michelet ønsker å beklage deler av den omstridte boken «Hva visste hjemmefronten?»». 12. februar 2021. Besøkt 13. februar 2021. 
  10. ^ Dagbladet 18. november 2011: Breivik hadde som mål å likvidere høygravide Marte
  11. ^ a b Lokalhistoriewiki om fotografen Toril Brekke
  12. ^ NRK. ««Faen, pappa, nå er det tøft, nå er det jævlig tøft»». NRK. Besøkt 9. september 2018. 
  13. ^ «Raddis til det aller siste» (norsk). Besøkt 9. september 2018. 
  14. ^ akp.no (Besøkt 19. september 2020)

Eksterne lenkerRediger


Forgjenger:
 Jorunn Folkvord 
Leder for Rød Ungdom
Etterfølger:
 Wenche With 
Forrige mottaker:
Olaug Nilssen
Bodil Stenseth
Vinner av Neshornet, Klassekampens kulturpris
sammen med Kjartan Fløgstad

Neste mottaker:
Dag Solstad
Grethe Fatima Syéd