Espen Søbye
Espen Pål Søbye (født 9. juli 1954 på Hamar) er en norsk filosof, forfatter, biograf og sakprosakritiker.
| Espen Søbye | |||
|---|---|---|---|
| Født | 9. juli 1954 (67 år)Hamar | ||
| Beskjeftigelse | Statistiker, litteraturkritiker, biograf |
||
| Nasjonalitet | Norge |
||
| Utmerkelser | Olav Dalgard og Henrik Rytters kritikarpris (2013) |
||
Bakgrunn og virkeRediger
Han er magister i filosofi fra Universitetet i Oslo i 1982. I studietiden var han tilknyttet Kommunistisk Universitetslag.[1]Fra 1985 til 2004[2] arbeidet han i Statistisk sentralbyrå, hvorav flere år med historisk statistikk og om Norges demografiske utvikling fra 1814 til 2014.[3][4] Søbye ble i 2005 vurdert som en av Norges 10 fremste intellektuelle, av avisen Dagbladet.[5] Han anmelder sakprosa for Dagbladet, Samtiden og Morgenbladet[6]. Han har omtalt den tyske filosofen Max Horkheimer som sitt forbilde fordi han «forener samfunnsvitenskap, historie og filosofi på en overskridende måte»[5]
Søbye har skrevet biografier om Kathe Lasnik, Arthur Omre, Rolf Stenersen og Johan Scharffenberg.[7][8]
I 2014 utgav han i samarbeid med SSB en bok om norsk historie sett i lys av befolkningsstatistikken, hvor han undersøkte tabellen Folkemengdens bevegelse. Denne tabellen inneholder årlige oppgaver over fødte, døde, innvandring, utvandring og folkemengden.[9][10]
Han ble kåret til Årets litteraturkritiker i 2006. Søbye mottok Dalgards kritikarpris i 2013.[11] I NRK-programmet Faktasjekken ble boka Kathe – alltid vært i Norge av medlemmer i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening kåret til nest beste norske sakprosabok utgitt etter 1945 i biografi-kategorien[12] En skandinavisk jury valgte i 2018 ut Kathe - alltid vært i Norge til en av de ti beste sakprosabøkene i Skandinavia etter år 2000.[13] «Det er ikke skrevet så mye lignende her i landet hverken før eller etter», trolig fordi det er så krevende, uttalte Knut Olav Åmås om boken. Søbyes stil eller metode påvirket Dag Solstad i arbeidet Det uoppløselige episke element i Telemark i perioden 1591-1896.[14]
Michelets bok om hjemmefrontenRediger
Søbye har vært en støttespiller for Marte Michelet etter at hun utga Hva visste hjemmefronten? I 2021 utga han en «motbok» til «motboken» Rapport frå ein gjennomgang av Hva visste hjemmefronten? av Elise Barring Berggren, Bjarte Bruland og Mats Tangestuen: Hva vet historikerne? Om hjemmefronten og deportasjonen av jødene.[15]«Jeg gjentar at jeg ikke er upartisk i denne saken, at jeg har behov for å forsvare meg. Jeg har ikke bare bokbadet Marte Michelet og delt rosende omtale, jeg har også sittet i to juryer som ga henne priser», skriver Søbye som sin motivasjon for å skrive boken.[16] Søbye har vært med på å gi Michelet én pris: Bokhandelens sakprosapris.[17]
Boken har fått gode anmeldelser hos Dagbladet som beskriver boken som viktig, veldokumentert og tankevekkende:
«Det som imidlertid er Søbyes største fortjeneste, er hans drøfting av et bredt tilfang av kjente kilder og enkelte nye og lite brukte kilder – som Rosa Londons dagbok. I større grad enn hva som er tilfellet med de tre historikernes bok, kaster Søbye også nytt lys over deportasjonen av norske jøder, varsler og hvilken rolle hjemmefronten spilte.»[18]
NRKs anmelder gir boken god kritikk og konkluderer med at boken er «et viktig og engasjert arbeid, den bringer diskusjonen om den norske jødeforfølgelsen videre.»[19]
Aftenpostens Ingunn Økland kaller boken et «feilslått forsvar for Marte Michelet», og skriver:
«Espen Søbye ønsker å nedtone betydningen av feil og mangler i Hva visste hjemmefronten? Han betrakter feil som en naturlig, om enn pinlig, del av forfatteres og forskeres virksomhet. En slik innstilling gjør det enklere å forsone seg med egne tabber, men det kan ikke være opp til den ansvarlige å definere alvorlighetsgraden for skadelidende. Det Michelet-debatten trenger, er ikke at medsammensvorne bagatelliserer hennes feilgrep, men finner kilder som understøtter påstanden om at sentrale motstandsmenn skal ha unnlatt å varsle eller hjelpe jødene på grunn av antijødiske holdninger de hadde selv.»[20]
«Espen Søbye vil ta både Marte Michelet og seg sjølv i forsvar. Det lukkast ikkje særleg bra», mener anmelder Tom Hetland i Stavanger Aftenblad.[21]
Paul Knutsen skriver i et leserinnlegg i Dag og Tid:
«Søbyes bok er en springende blanding av bekjennelse, kritikk og forsvar, ispedd noen metodebetraktninger, mange detaljer og litt «husker du?». Den er ufullendt både som selvforsvar og som forsvar av Michelet. Den stiller mange spørsmål, men har få svar. Men også her er Søbye befriende ærlig: «Det er kanskje retorikk også fra min side, og ikke av det beste slaget heller, å stille så mange spørsmål uten å svare på dem...» (s. 245).»[22]
BibliografiRediger
- (no) Publikasjoner av Espen Søbye i BIBSYS
- Ingen vei hjem: Arthur Omre. En biografi. Aschehoug, Oslo 1992, ISBN 82-03-26054-3.
- Rolf Stenersen. En biografi. Oktober, Oslo 1995, ISBN 82-7094-681-8.
- Stemmer fra Balkan / Atten dager i mai. Aschehoug, Oslo 1999, ISBN 82-03-18212-7 (sammen med Jo Nesbø).
- Kathe – alltid vært i Norge. Oktober, Oslo 2003, ISBN 82-7094-926-4 (2. utg. 2005).
- Ord for ord. Artikler 1986-2004. Oktober, Oslo 2005, ISBN 82-495-0362-7.
- En mann fra forgangne århundrer. Overlege Johan Scharffenbergs liv og virke 1869–1965. En arkivstudie. Oktober, Oslo, 2010.
- Folkemengdens bevegelse 1735-2014 : en tabellstudie, Oktober 2014 ISBN 978-82-495-1359-8
- Hva vet historikerne? Om hjemmefronten og deportasjonen av jødene, Forlaget Press 2021 ISBN 9788232804320
ReferanserRediger
- ^ «Mer utenomsnakk». morgenbladet.no. 15. mai 2020. Besøkt 3. juni 2021.
- ^ Systems, eZ. «Søbye, Espen / Norske / Forfattere / Hovedsiden - Forlaget Oktober». www.oktober.no. Besøkt 4. mars 2016.
- ^ Artikler av Espen Søbye på Statistisk sentralbyrås nettsider
- ^ Espen Søbye Demografiske overganger Nytt norsk tidsskrift 3/2012
- ^ a b dagbladet.no En intellektuell grevling 16.01.2005
- ^ Artikler av Søbye i Morgenbladet
- ^ tidsskriftet.no En tropisk orkan anmeldelse av Overlege Johan Scharffenbergs liv og virke 1869 – 1965. En arkivstudie Nr. 6 – 18. mars 2011 skrevet av Erlend Hem
- ^ Prosa En fullt ut sann roman Arkivert 15. september 2014 hos Wayback Machine. Overlege Johan Scharffenbergs liv og virke anmeldt av Svein Atle Skålevåg Prosa 06|10
- ^ klassekampen.no På statistiske vandringar anmeldelse av Folkemengdens bevegelse skrevet av Guri Kulås 26.11.2014
- ^ ssb.no Befolkningens historie fortalt gjennom en eneste tabell 25.11.2014
- ^ kritikerlaget.no Olav Dalgards kritikarpris til Espen Søbye 06. 04.2013
- ^ bok365.no Bratteli til topps 04.07.2017
- ^ https://morgenbladet.no/boker/2018/05/vil-gjenopplive-det-skandinaviske-fellesskapet
- ^ «– Hensynsløs mot folks forventninger». morgenbladet.no. 1. juni 2018. Besøkt 4. november 2018.
- ^ Søbye, Espen, «Hva vet historikerne? Om hjemmefronten og deportasjonen av jødene», Forlaget Press 2021
- ^ Søbye, Espen, «Hva vet historikerne? Om hjemmefronten og deportasjonen av jødene», Forlaget Press 2021, side 125.
- ^ «Feil på feil på feil». aftenposten.no. 8. juni 2021. Besøkt 8. juni 2021.
- ^ «Enda en ny, viktig bok». dagbladet.no. 28. mai 2021. Besøkt 29. mai 2021.
- ^ «Bringer diskusjonen om den norske jødeforfølgelsen videre». nrk.no. 28. mai 2021. Besøkt 29. mai 2021.
- ^ «Bokanmeldelse: Feilslått forsvar for Marte Michelet». aftenposten.no. 29. mai 2021. Besøkt 29. mai 2021.
- ^ «Mange spørsmål, få svar om jødedeportasjonane». aftenbladet.no. 28. mai 2021. Besøkt 3. juni 2021.
- ^ «Søbyes forsvarsskrift». dagogtid.no. Besøkt 16. juni 2021.
Eksterne lenkerRediger
Wikiquote: Espen Søbye – sitater