Kommunistisk Universitetslag

Kommunistisk Universitetslag (KUL), grunnlagt i 1973,[1] var en revolusjonær organisasjon med basis i de filosofiske og sosialøkonomiske instituttene ved Universitetet i Oslo1970-tallet. De la stor vekt på teoretisk skolering i marxisme. KUL betraktet AKP(m-l) som en småborgerlig organisasjon og mente at en marxistisk analyse viste at selveiende bønder måtte regnes som en reaksjonær klasse. De kritiserte AKP(m-l) også for nasjonalisme og militarisme og definerte seg til venstre for dette partiet.[2]

KUL ga ut avisa Gnisten i årene 1973-80. PDF-arkivet, "et sidespor til arkivprosjektet etter AKP",  har lagt ut de fleste av utgavene av Gnisten fra årene 1973-78 på nett. Kanskje et bevis på at "religionskrigen" mellom AKP og KUL på 1970-tallet endelig er forbi?

https://www.pdf-arkivet.no/kaf_kul/index.html

KUL samarbeidet med Kommunistisk Arbeiderforbund (KA) og utviklet seg til å bli dennes organisasjon på universitetet. Marx' klasseanalyse, slik den ble oppsummert i "Det kommunistiske manifest" sto sentralt i KULs og KAs politikk, sammenfattet i parolen "Klasse mot klasse":

"Av alle klasser som i dag står mot borgerskapet, er bare proletariatet en virkelig revolusjonær klasse. De andre klassene sykner hen og går under i og med at storindustrien er kommet, mens proletariatet er storindustriens kjerneprodukt. Middelstendene - småindustrielle, småkjøpmennene, håndverkerne, bøndene - alle kjemper de mot borgerskapet for å redde sin eksistens som middelstender fra undergangen. De er altså ikke revolusjonære, men konservative. Ja, mer enn det - de er reaksjonære, for de søker å dreie historiens hjul tilbake."

Ved grunnleggelsen forfektet KUL en rådskommunistisk leninisme. Imidlertid ble organisasjonen, i likhet med AKP(m-l), påvirket av politikken til Folkerepublikken Kina, som definerte seg som fiendtlig i forhold til Sovjet-kommunismen etter avstaliniseringen. KUL kritiserte dreiningen i Kinas politikk etter Mao Zedongs død i 1976, og i den forbindelse støttet de også en kortere periode Albania som sosialistisk land.

KUL var generelt kritisk til Sovjetkommunismen både under og etter Stalin, noe som sto i motsetning til den overveiende positive vurderingen av Stalin i KA. Dette førte til brudd med KA vinteren 1980. Allerede sommeren 1979 var det klart at det ville bli en splittelse av KA/KUL. KULs medlemmer i Trondheim brøt ut og dannet Kommunistisk Arbeidsgruppe i Trondheim i oktober 1979, som eksisterte fram til mai 1983. En del av KULs medlemmer fortsatte den politiske virksomheten etter splittelsen av KA/KUL gjennom Kommunistforbundet fram til 1981.

KUL sto sterkest i Oslo, men markerte seg også i Tromsø, Trondheim, Ås, og i Bergen, der deler av Kommunistisk Arbeidsgruppe (KAG) ofte forfektet beslektede synspunkter. Selv om KUL var en tallmessig liten gruppe, har mange senere kulturpersonligheter, intellektuelle og politikere bakgrunn som medlemmer der. Blant de mest kjente kan nevnes Espen Søbye, Gerd-Liv Valla,[3] Harald Berntsen,[4] Jørgen Sandemose,[5] Truls Wyller, Knut Erik Aagaard, Jo Sivertsen, Sissel Myklebust, Ole Jacob Bull, Jon Langdal og Nils Johan Ringdal.

ReferanserRediger

  1. ^ KUL 2 år. Oslo: Kommunistisk universitetslag. 1975. s. 7. 
  2. ^ KUL 2 år. Oslo: Kommunistisk universitetslag. 1975. s. 218. 
  3. ^ «Vallas vilje». Dagbladet Magasinet. 27. april 2002. Besøkt 24. januar 2018. 
  4. ^ «Klassens mann». Klassekampen. 25. januar 2005. Besøkt 24. januar 2018. 
  5. ^ «Slagferdig fra Slagstad». Klassekampen. 22. februar 2005. Besøkt 24. januar 2018.