Åpne hovedmenyen

Koordinater: 60°N 5°Ø

Hordaland
VåpenKart
Basisdata
AdministrasjonssenterBergen
Areal15 436,68 km²
Befolkning522 539[a]
NettsideNettside
FylkesordførerAnne Gine Hestetun (Ap) (2015)
FylkesmannLars Sponheim

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2018)
b^ Vertikale streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Hordaland er et fylkeVestlandet i Norge, som grenser til Rogaland i sør, Sogn og Fjordane i nord, Buskerud og Telemark i øst og Nordsjøen i vest. Hordaland er landets tredje største fylke i folketall og landets niende største i areal. 71 % av arealet er fjellområder som ligger høyere enn 300 meter over havet. Hordaland er, ved siden av Oslo, det eneste fylket i landet hvor alle de 33 kommunene grenser til havet.

Historisk var fylket inndelt i fjerdingene Nordhordland, Sunnhordland, Hardanger og Vossavelde. Disse består fortsatt som inndelinger i dag, med unntak av at regionen Midthordland har kommet til (tidligere deler av Nordhordland og Sunnhordland). Storbyregionen Bergen og omland omfatter både Midthordland og Nordhordland.

Bergen er administrasjonsbyen i fylket, og 54 % av hordalendingene bor i Bergen kommune. Bergen var et eget amt og fylke fra 1831 til 1972 (se Bergen amt), og har i dag status som fylkessenter i Hordaland.

De andre byene er Odda i Hardanger og Stord i Sunnhordland. Vossevangen på Voss og Knarvik i Nordhordland er andre viktige regionsentre. I området rundt Bergen for øvrig er Arna, Askøy, Osøyro og Straume de største tettstedene, av disse ligger Arna i Bergen kommune. Husnes i Sunnhordland og Norheimsund i Hardanger har også regionsenterstatus.

Nærøydalen sett fra Stalheim

Hordalands natur er variert og storslått, med mange små og store øyer og innsjøer, breer, fjorder, fosser, fjell og vidder, og et rikt kulturlandskap med øysamfunn og fiskevær, frodige jordbruksbygder, industristeder og en rekke kulturuminner.

Av kjente steder i fylket utenom Bergen kan nevnes naturlandskapene Hardangerfjorden og Hardangervidda, isbreene Hardangerjøkulen og Folgefonna, fossefallene Langfossen, Låtefossen, Steinsdalsfossen og Vøringsfossen, vestlandske klyngetun som Agatunet og Havretunet, kulturminner som Baroniet Rosendal, Halsnøy kloster, Lysøen, Lyse kloster og Røldal stavkirke, fruktbygder som Lofthus og Ulvik, fiskevær som Espevær og Fedje, vintersportsstedene Kvamskogen, Røldal og Voss, industristedene Ålvik, Odda, Tyssedal, Husnes, Stord, Kollsnes, Ågotnes, Hanøytangen, Mongstad, Vaksdal og Dale, de spektakulære veianleggene Stalheimskleivi, Tokagjelet og Måbødalen, og bygden Telavåg som ble utslettet av den tyske okkupasjonsmakten under krigen.

To steder i Hordaland er skrevet inn på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder. Bryggen i Bergen ble innskrevet som kulturarvsted i 1979. I 2005 ble Nærøyfjorden skrevet inn som del av naturarvstedet Vestnorsk fjordlandskap, sammen med Geirangerfjorden. Nærøyfjordområdet omfatter areal i Voss kommune, med områdene knyttet til Grånosmyrane naturreservat, Stalheimskleivi med Sivlefossen og Sivlesnipa, Øvsthusdalen med fangstanlegg ved Halsavatnet og Gravhalsen, og Fyresdalen med Grindafletvatni og Grindaflethytta.

I Hordaland finner en tre nasjonalparker: Hardangervidda nasjonalpark (vernet 1981), Folgefonna nasjonalpark (2005) og Hallingskarvet nasjonalpark (2006).

Den 2. februar 2017 vedtok fylkestinget i Sogn og Fjordane en sammenslåing med Hordaland med 19 mot 12 stemmer.[1][2] Den 3. februar 2017 vedtok fylkestinget i Hordaland det samme med 41 mot 4 stemmer.[3] Den 8. juni 2017 vedtok Stortinget en sammenslåing av de to fylkene fra og med 1. januar 2020.[4]

Innhold

GeografiRediger

 
Sundal i Mauranger ligger vakkert til ved Hardangerfjorden.

Hordaland ligger sørvest i Norge og grenser i vest til Nordsjøen, fylket grenser også til Sogn og Fjordane i nord, Buskerud og Telemark i øst, og Rogaland i sør. Hordaland og Rogaland blir ofte kalt et Norge i miniatyr fordi de to fylkene har litt av alt når det gjelder landskap. Det er høye fjell og dype fjorder, landbruksjord og skog, fosser og stille vann, lange sandstrender og bratte svaberg.

Hardangerfjorden er fylkets lengste og dypeste fjord med henholdsvis 179 km lengde og 800 meter dyp. Nordmannslågen er Hordalands største innsjø, og dekker 11 km². Med sine 1 863 meter over havet er Hardangerjøkulen fylkets høyeste fjell. Osterøy er den største øy med sine 328 km², mens Fedje med sine 9 km² er fylkets minste kommune. Modalen har færrest innbyggere, med kun 378, mens Bergen er Hordalands største by og mest folkerike kommune med sine 277 391 innbyggere (2016). I areal er derimot Voss størst, 1 805 km².

Vi kan dele opp Hordaland i flere geografiske områder;

Sunnhordland

Helt sør i Hordaland ligger Sunnhordland. Det er store variasjoner i dette distriktet på grensen til Rogaland. Her finnes det høye fjell og isbreer, små holmer og skjær, tettbygde strøk og landbruksområder. Stord er den eneste byen her, mens Haugesund i Rogaland ligger like over fylkesgrensen i sør.

Hardanger

 
Fruktdyrking i Hardanger.
 
En fjellgård i Ullensvang.

Nordøst for Sunnhordland ligger Hardanger. Hardanger er kjent for et fjellandskap og fruktdyrking innover Norges nest lengste fjord, Hardangerfjorden. Hardanger er kjent for dramatiske landskaper med fjell, breer, fosser og fjorder. Dette har tiltrukket seg både turister og kunstnere gjennom alle år. Det er også et område som gir svært gode forutsetninger for fritidsaktiviteter som brevandringer, snowboardkjøring året rundt samt paragliding. Hardanger er også kjent for fruktdyrking. Man mener britiske munker startet fruktdyrking her allerede på 1300-tallet. I Hardanger dyrkes epler, pærer, plommer og moreller. 40 % av norsk frukt kommer fremdeles fra dette området, og Ullensvang er fortsatt den største fruktkommunen i landet. Den eneste byen i Hardanger er Odda.

Voss

 
Vangsvatnet på Voss.

Voss er et innlandsdistrikt og et trafikknutepunkt, og er med sine 1 805 kvadratkilometer den største kommunen i Hordaland fylke. Voss Fjellheisar er et populært skiheisanlegg, lokalisert rett nord for Voss sentrum. Det er Hordalands største skianlegg. Skimulighetene er store på Voss. Bergensbanen og Voss stasjon ligger ved kommunens sentrum. Voss ligger i overgangssonen mellom kyst- og innenlandsklima. På årsbasis har Vossevangen om lag 1200 mm nedbør, og i de fire sommermånedene har Vossevangen omtrent samme nedbørsmengde som Geilo og Oslo (i underkant av 300 mm). Landskapet her kan minne om Gudbrandsdalen med mindre dalfører, innsjøer og elver med en del jordbrukslandskap. Voss er Hordalands største og viktigste jordbrukskommune. Vossevangen har ikke bystatus.

Midthordland

 
Utsikt over Bjørnafjorden fra Solstrand i Os.

Midthordland er preget av storbyen Bergen og dens omland. Midthordland regnes sammen med Nordhordland som regionen Bergen og omland. Landskapet her er også svært variert. Her finnes det en del små og store øyer og holmer ute med kysten. Disse øyene er ofte folkerike og fremstår som et omland til Bergen. Inne i landet er det mer fjellrikt og mye skog, noe som gjør at det bor adskillig færre her enn ved kysten. Den største og viktigste jordsbrukskommunen er forunderlig nok Bergen, med Fusa på andreplass.

Nordhordland

 
Hindenesfjorden i Lindås.

Nordhordland ligger nord for Bergen og grenser til Sognefjorden i nord. Dette var en gang et lite distrikt med de såkalte strilene, men har med årene vokst mer inn i Bergen. Næringslivet i Nordhordland har tradisjonelt vært basert på landbruk, fiske og industri, i nyere tid er også oljerelaterte virksomheter sterkt representert, særlig på Mongstad. Det er også betydelig kraftproduksjon i Masfjorden, Modalen og Vaksdal. I kommunesenteret Dale i Vaksdal ligger en av landets ledende trikotasjefabrikker, en næring som tidligere var svært viktig for hele Hordaland. Vaksdal Mølle i tettstedet Vaksdal var tidligere landets største mølle- og kraftfôrfabrikk.

Dal, hei og høyfjell mot øst

 
Fjellandskap i Ulvik.

Mot grensen til nabofylkene i øst ligger dal- og heilandskapet, som igjen går over i høyfjell. Heiene ligger stort sett mellom 700 og 1 000 meter over havet, og har en del planter. Høyfjellene har topper opp mot 1400 og 1900 meter og regnes som snaufjell med lite vegetasjon. Det ligger store innsjøer her, noe som gjør området godt egnet for vannkraft, slik som Nordmannslågen, fylkets største innsjø.

Øyer mot vest Mot vest ligger det ytre øylandskap, der værharde holmer og skjær ligger lavt i havet. Mange av øyene består av prekambriske vulkanske grunnfjellsbergarter. Hordalands nest minste kommune i folketall, Fedje med i overkant av 500 innbyggere, ligger på en liten øy utenfor kysten av Nordhordland. Hordaland er det eneste fylket i landet der alle kommunene har kystlinje.

Kulturhistorisk landskap av nasjonal interesse

 
Slåtterøy fyr, Fitjarøyane
 
Tyssedal kraftstasjon ved den dype, isfrie Sørfjorden

I Hordaland er ni områder med i Riksantikvarens register over kulturhistorisk landskap av nasjonal interesse:

Koordinater

Nordligste punkt: N 61.020678 grader (Modalen kommune)

Østligste punkt: E 7.435445 grader (Eidfjord kommune)

Sørligste punkt: N 59.283097 grader (Sveio kommune)

Vestligste pukt: E 4.375109 grader (Fedje kommune)

KlimaRediger

Hordaland har slik som de andre fylkene på Vestlandet, et mildt klima med mye nedbør. Det er følgende værrekorder i Hordaland.

  • Kaldest: -39,6 °C (Finse, 1982)
  • Varmest: 34,0 °C (Voss, 1889)
  • Største døgnnedbør: 229,6 mm (Indre Matre, 1940)
  • Største månedsnebør: 1150 mm (Masfjorden, 1989)
  • Minste månedsnebør: 0 mm (Tyssedal, 1986)

HistorieRediger

Før rikssamlingen på 800-tallet var Hordafylke (norrønt Hǫrðafylki) et eget småkongedømme, og etter rikssamlingen tilbrakte de norske kongene mye av sin tid på kongsgårdene i fylket (Alrekstad, Fitjar og Seim) før det ble etablert byer i landet. Bergen ble grunnlagt av kong Olav Kyrre i 1070 like ved kongsgården Alrekstad som han regjerte landet fra. Byen ble etterhvert hovedstaden for hele Norgesveldet frem til år 1314, og ble fra ca. 1350 tilknyttet Hansaforbundet frem til ca. år 1750.

Gulatinget ved Eivindvik i Gulen, som da var en del av Hordafylke, ble etablert som den første store lagtingskretsen i Norge i år 900, og dannet mønster for tilsvarende etableringer av AlltingetIsland, Frostatinget i Trøndelag, Eidsivatinget i Oplandene og Borgartinget i Viken. Gulatinget omfattet først bare Firdafylke, Sygnafylke og Hordafylke. Etter hvert kom Sunnmærafylke, Rygjafylke, Egðafylke, Valdres og Haddigjadalr til.[5] Gulatinget ble flyttet fra Gulen til Bergen i år 1300.

I 1503 ble landet inndelt i fire hovedlen, og Hordaland ble en del av Bergenhus len som omfattet Vestlandet og Nord-Norge, med Bergen som administrasjonsby og eksporthavn.

I 1662 ble lenene avløst av amter og stiftsamter, Hordaland inngikk i Bergen stiftamt (opprettet i 1669), som fra da av omfattet dagens Hordaland, Sogn og Fjordane og Sunnmøre, med Nordlandenes amt som underliggende amt (dagens Nordland og Troms).

I 1681 opprettes Bergenhus amt som et eget underamt i Bergen stiftamt, og Hordaland blir da en del av dette.

I 1682 ble Vardøhus amt (Finnmark) innlemmet i Nordlandenes amt og dermed også underlagt Bergenhus stiftsamt, men allerede i 1685 ble Vardøhus skilt ut igjen.

I 1689 ble Sunnmøre overført til Romsdals amt, men fortsatt underlagt Bergen stiftamt.

I 1763 ble resterende Bergenhus amt delt i Søndre Bergenhus amt og Nordre Bergenhus amt. Søndre Bergenhus amt tilsvarte da det opprinnelige Hordaland, mens Nordre Bergenhus amt tilsvarte de to opprinnelige fylkene Sygnafylke og Firdafylke fra Gulatingsloven.

I 1773 ble de deler av dagens Gulen kommune som ligger sør for Dingeneset overført til Nordre Bergenhus amt, et område som omfattet den tidligere tingplassen for Gulatinget inntil dette etter 400 år ble flyttet til Bergen. Området var til da en del av Nordhordland.

I 1789 ble dagens Troms fylke overført fra Nordlandenes amt til Finmarkens amt.

I 1831 ble Bergen skilt ut fra Søndre Bergenhus amt, og fikk benevnelsen Bergen amt.[6]

I 1915 ble Årstad kommune innlemmet i Bergen. Gyldenpris ble avstått fra Laksevåg til Bergen i 1921, og Fyllingsdalen ble avstått fra Fana til Bergen i 1955.

I 1919 ble Søndre Bergenhus amt omdøpt til Hordaland fylke, og Nordre Bergenhus amt ble omdøpt til Sogn og Fjordane fylke.

I 1972 ble kommunene Arna, Fana, Laksevåg og Åsane innlemmet i Bergen, og byen ble samtidig en del av Hordaland fylke.

I 2002 ble Ølen kommune i Sunnhordland overført til Rogaland fylke, og i 2006 ble denne innlemmet i Vindafjord kommune.

Hordaland har således gjennom historiens gang gjennomgått en rekke administrative endringer, men dagens Hordaland fylke er nå tilnærmet identisk med utgangspunktet, om man bortser fra tapet av Gulen og Ølen.

Navn og symbolerRediger

 
Hordalands flagg
 
Slik forklarer den kjente svenske filologen Adolf Noreen (1854-1925) opprinnelsen til folkenavnet Horder.

Navnet «Hordaland» kommer av folkenavnet Hǫrðar (germansk folkestamme, se Haruder). Hǫrðar kommer av urgermansk haruðóz som betyr 'kriger, helt'. Hordene kom til Vestlandet, og bosatte seg mest på Bergenshalvøyen. Navn som Hordabø, Hordnes, Hordvik og Hardanger («hordenes fjord») kommer av dette folkenavnet, og Hordaland betyr likeledes «hordenes land». Se også Hardsyssel i Jylland. Symbolet i Hordalands fylkesvåpen er to krysslagte økser med en krone over i gull på rød bakgrunn, basert på et segl funnet etter OlavsgildetOnarheim i Tysnes kommune.

Les mer om disse her: Fylkesfugl, fylkesblomst og fylkesstein

DemografiRediger

Alder og kjønnRediger

Andelen barn i alderen 0-17 år er 22,2 % i Hordaland og 21,6 % nasjonalt. Av disse er 51,1 % gutter (51,3 % nasjonalt). Andelen voksne i alderen 18-66 år i Hordaland er 64,1 %, identisk med landsgjennomsnittet. Av disse er 51,8 % menn (51,2 % nasjonalt). Andelen eldre over 67 år i Hordaland er 13,6 % (14,3 % nasjonalt). Av disse er 44,7 % menn (44,9 % nasjonalt). Totalt er andelen menn 50,6 % i Hordaland og 50,3 % i Norge totalt.[7]

BefolkningsutviklingRediger

 
Befolkningsutvikling 1769-2001:

██ Vekst over landsgjennomsnittet

██ Vekst under landsgjennomsnittet

Folketallet har økt i hele fylket, men få kommuner har økt mer enn landsgjennomsnittet, selv om fylket totalt sett har vokst raskere enn gjennomsnittet.
 
Befolkningsutvikling 2001-2009:

██ Vekst over landsgjennomsnittet

██ Vekst under landsgjennomsnittet

██ Nedgang i folketallet

Hordaland vokser fortsatt raskere enn landsgjennomsnittet, men mange kommuner opplever nå nedgang i folketallet.

Bergen var et eget fylke frem til 1972, men det som i dag er Hordaland var Norges mest folkerike fylke frem til slutten av 1890-årene da Oslo fikk flest innbyggere. Akershus passerte Hordaland i 1987. Siden har Hordaland vært landets tredje mest folkerike fylke.

Hordaland har 9,9 % av Norges befolkning og 37,9 % av befolkningen på Vestlandet per 1. januar 2015. Bergen kommune har alene 53,8 % av innbyggerne i fylket, Nordhordland har 8,9 % og Midthordland 18,4 %. Regionen Bergen og omland har dermed hele 81,1 % av innbyggerne, Sunnhordland har 11,6 %, Hardanger 4,5 % og Voss 2,8 %.[8] Fra 1. januar 2012 til 1. januar 2015 økte folketallet i Hordaland med 4,2 %, mens folketallet i Norge samlet økte med 3,6 % i samme periode.

Tabellen viser befolkningsutviklingen i Hordaland i perioden 1769-2001[9] og prognose for anslått folketall i 2040.[10]

Distrikter 1769 1801 1855 1900 1950 2001 2040
Nordhordland 10 337 11 808 19 935 28 432 31 979 39 369 61 424
Bergen 18 827 24 136 37 015 94 485 162 381 232 989 331 571
Midthordland 8 561 10 338 17 072 24 123 37 702 73 040 137 490
Sunnhordland 11 845 14 861 27 697 29 594 36 984 54 629 72 705
Hardanger 8 570 10 030 16 062 17 653 26 706 23 984 25 511
Voss 5 617 6 743 9 127 11 484 12 412 13 755 16 268
Hordaland 63 757 77 916 126 908 205 771 308 164 437 766 644 969

Befolkningsgrupper og dialekter i Hordaland (se også: Dialekter i Hordaland):

  • Folk fra Bergen kalles bergensere og snakker bergensk.
  • Folk fra Nordhordland og Midthordland kalles striler og snakker nordhordlandsmål (strilemål).
  • Folk fra Sunnhordland kalles sunnhordlendinger og snakker sunnhordlandsmål.
  • Folk fra Hardanger kalles hardinger (uttales haringer) og snakker hardangermål.
  • Folk fra Voss kalles vossinger og snakker vossemål.

FlyttingerRediger

Hordaland har den største innenlandske innvandringen fra Rogaland og Rogaland har igjen den største innenlandske innvandringen fra Hordaland. Av dem som flytter fra Sogn og Fjordane er det flest som flytter til Hordaland, og av dem som flytter til Sogn og Fjordane kommer det flest fra Hordaland.

Tabell: Antall innflyttere til Hordaland fra andre fylker i Norge i 2013.[11]

  Rogaland 1 906
  Oslo 1 195
  Sogn og Fjordane 1 081
  Møre og Romsdal 675
  Akershus 638
  Sør-Trøndelag 513
Andre fylker 2 875

Tabell: Antall utflyttere fra Hordaland til andre fylker i Norge i 2013:

  Rogaland 1 923
  Oslo 1 577
  Sogn og Fjordane 718
  Akershus 572
  Møre og Romsdal 518
  Sør-Trøndelag 464
Andre fylker 2 754

Det var også 7 483 flyttinger til Hordaland fra utlandet og 3 169 flyttinger fra Hordaland til utlandet i 2013.

InnvandringRediger

1. januar 2015 hadde Hordaland 67 423 innbyggere som er innvandrere eller norskfødte av to innvandrerforeldre, det utgjør 13,2 % av folkemengden i fylket. Av disse bor 66,3 % i Bergen kommune. 58 % har bakgrunn fra Europa, Nord-Amerika eller Oseania, 42 % fra Afrika, Asia og Latin-Amerika. Tabellen viser de største gruppenes landbakgrunn (land som er representert med over 1000 personer):[12]

  Polen 10 138
  Litauen 4 232
  Tyskland 2 416
  Romania 1 888
  Somalia 1 833
  Thailand 1 778
  Sverige 1 726
  Irak 1 663
  Storbritannia 1 659
  Filippinene 1 620
  Latvia 1 573
  Eritrea 1 312
  Danmark 1 288
  Chile 1 136
  Russland 1 125
  Vietnam 1 006
Andre land 31 030
Sum 67 423

TettstederRediger

 
Halvparten av Hordalands innbyggere bor i tettstedet Bergen, som er Norges nest største by og en av landets eldste (grunnlagt i 1070). Byen var lenge størst i Norge og i Norden.

Største tettsteder i Hordaland, rangert etter innbyggertall 1. januar 2018 (kommune i parentes):[13]

Bergen har status som fylkessenter. Arna, Husnes, Kleppestø, Knarvik, Leirvik, Norheimsund, Odda, Osøyro, Straume og Vossevangen har status som regionsentre i fylket.[14] Bergen, Leirvik (Stord) og Odda har bystatus. For en komplett oversikt over samtlige tettsteder i fylket, se artikkelen Tettsteder i Hordaland.

KommunerRediger

 
Kommuner og distrikter i Hordaland

██ Nordhordland

██ Midthordland

██ Sunnhordland

██ Hardanger

██ Voss

Hordaland er inndelt i 33 kommuner:

Nummer[15] Kart Navn Adm.senter Folketall[16] Areal[17] Målform[18] Distrikt
1201   Bergen Bergen 279 792 464,71 Nøytral Midthordland
1211   Etne Etnesjøen 4 083 735,27 Nynorsk Sunnhordland
1216   Sveio Sveio 5 721 246,14 Nynorsk Sunnhordland
1219   Bømlo Svortland 11 902 246,57 Nynorsk Sunnhordland
1221   Stord Leirvik 18 780 143,69 Nynorsk Sunnhordland
1222   Fitjar Fitjar 3 194 142,44 Nynorsk Sunnhordland
1223   Tysnes Uggdal 2 857 255,12 Nynorsk Sunnhordland
1224   Kvinnherad Rosendal 13 180 1 090,72 Nynorsk Sunnhordland
1227   Jondal Jondal 1 096 247,07 Nynorsk Hardanger
1228   Odda Odda 6 835 1 615,89 Nøytral Hardanger
1231   Ullensvang Kinsarvik 3 363 1 398,52 Nynorsk Hardanger
1232   Eidfjord Eidfjord 931 1 491,47 Nynorsk Hardanger
1233   Ulvik Ulvik 1 117 720,83 Nynorsk Hardanger
1234   Granvin Granvin 931 212,46 Nynorsk Hardanger
1235   Voss Vossevangen 14 577 1 805,81 Nynorsk Voss
1238   Kvam Norheimsund 8 455 616,47 Nynorsk Hardanger
1241   Fusa Eikelandsosen 3 920 377,83 Nynorsk Midthordland
1242   Samnanger Tysse 2 463 269,07 Nynorsk Midthordland
1243   Os Osøyro 20 573 139,56 Nynorsk Midthordland
1244   Austevoll Storebø 5 189 117,19 Nynorsk Midthordland
1245   Sund Skogsvåg 7 085 99,54 Nynorsk Midthordland
1246   Fjell Straume 25 725 148,12 Nynorsk Midthordland
1247   Askøy Kleppestø 29 071 101,10 Nøytral Midthordland
1251   Vaksdal Dale 4 127 715,34 Nynorsk Nordhordland
1252   Modalen Mo 380 411,99 Nynorsk Nordhordland
1253   Osterøy Lonevåg 8 125 255,12 Nynorsk Nordhordland
1256   Meland Frekhaug 8 079 92,58 Nynorsk Nordhordland
1259   Øygarden Rong 4 877 66,75 Nynorsk Midthordland
1260   Radøy Manger 5 129 111,45 Nynorsk Nordhordland
1263   Lindås Knarvik 15 789 474,97 Nynorsk Nordhordland
1264   Austrheim Årås 2 902 57,56 Nynorsk Nordhordland
1265   Fedje Fedje 561 9,27 Nynorsk Nordhordland
1266   Masfjorden Masfjordnes 1 730 556,07 Nynorsk Nordhordland
12   Hordaland Bergen 522 539 15 436,65 Nynorsk Vestlandet

KommunereformRediger

  • 20. juni 2016 vedtok kommunestyrene i Fjell, Sund og Øygarden å sende søknad om å få slå seg sammen til en kommune.
  • 22. juni 2016 vedtok kommunestyrene i Lindås, Meland og Radøy å sende søknad om å få slå seg sammen til en kommune.
  • 22. juni 2016 vedtok kommunestyrene i Fusa og Os å sende søknad om å få slå seg sammen til en kommune.
  • 22. juni 2016 vedtok kommunestyret i Odda å sende søknad om sammenslåing med Ullensvang. Ullensvangs kommunestyre vedtok det samme 13. juni 2016.
  • Kommunestyrene i Etne (Hordaland) og Vindafjord (Rogaland) ønsker å slå kommunene sammen til en. Folkeavstemning holdes 26. september 2016.
  • Bergen, Stord, Kvam, Granvin, Ulvik og Voss er positive til sammenslåinger, men en eller flere av kommunene de vil slå seg sammen med er negative.
  • De øvrige kommunene i fylket har vedtatt et ønske om å få fortsette som egne kommuner, det gjelder også kommuner i Sogn og Fjordane som hadde intensjonsavtaler om sammenslåing med kommuner i Hordaland (Aurland, Vik, Gulen).
  • I 2010 søkte grendalagene i Eksingedalen og Eidslandet nord i Vaksdal om å få bli overført til Modalen kommune. 67 % av velgerne i Modalen og 78 % av velgerne i de aktuelle delene av Vaksdal stemte for i en folkeavstemning, men søknaden ble ikke innvilget.

KartRediger

Administrative inndelingerRediger

Tidligere fogderier:

  • Nordhordland fogderi: Askøy, Austevoll, Austrheim, Bergen, Fedje, Fjell, Fusa, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Os, Osterøy, Radøy, Samnanger, Sund, Vaksdal, Øygarden.
  • Søndhordland fogderi: Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio, Tysnes, samt Ølen (nå del av Vindafjord i Rogaland).
  • Hardanger og Voss fogderi: Eidfjord, Granvin, Jondal, Kvam, Odda, Ullensvang, Ulvik, Voss.

Regionråd:

Prostier, alle under Bjørgvin bispedømme i Den norske kirke:

  • Åsane prosti: Arna og Åsane bydeler i Bergen kommune, og Osterøy kommune.
  • Bergen domprosti: Bergenhus, Laksevåg og Årstad bydeler i Bergen kommune.
  • Fana prosti: Fana, Fyllingsdalen og Ytrebygda bydeler i Bergen kommune, og Austevoll og Os kommuner.
  • Hardanger og Voss prosti: Eidfjord, Fusa, Granvin, Jondal, Kvam, Odda, Samnanger, Ullensvang, Ulvik, Vaksdal og Voss kommuner.
  • Nordhordland prosti: Austrheim, Fedje, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen og Radøy kommuner, samt Gulen og Solund i Sogn og Fjordane.
  • Vesthordland prosti: Askøy, Fjell, Sund og Øygarden kommuner.
  • Sunnhordland prosti: Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio og Tysnes kommuner.

Tingretter, alle under Gulating lagdømme:

Politidistrikter:

  • Vest politidistrikt: Askøy, Austevoll, Austrheim, Eidfjord, Fedje, Fjell, Fusa, Granvin, Jondal, Kvam, Kvinnherad, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Odda, Os, Osterøy, Radøy, Samnanger, Sund, Tysnes, Ullensvang, Ulvik, Vaksdal, Voss, Øygarden + Sogn og Fjordane fylke.
  • Sør-Vest politidistrikt: Bømlo, Etne, Fitjar, Stord, Sveio + Rogaland fylke.

Helsedistrikter, alle under Helseregion Vest:

  • Helse Bergen: Askøy, Austevoll, Austrheim, Bergen, Granvin, Fedje, Fjell, Fusa, Kvam, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Os, Osterøy, Radøy, Samnanger, Sund, Ulvik, Vaksdal, Voss, Øygarden.
  • Helse Fonna: Bømlo, Etne, Eidfjord, Fitjar, Jondal, Kvinnherad, Odda, Stord, Sveio, Tysnes, Ullensvang.

Veidistrikter, alle under Veiregion Vest:

  • Bergen veidistrikt: Askøy, Austevoll, Austrheim, Bergen, Fedje, Fjell, Lindås, Masfjorden, Meland, Os, Osterøy, Radøy, Sund, Øygarden.
  • Hardanger og Voss veidistrikt: Eidfjord, Fusa, Granvin, Jondal, Kvam, Kvinnherad, Modalen, Odda, Samnanger, Tysnes, Ullensvang, Ulvik, Vaksdal, Voss.
  • Haugaland og Sunnhordland veidistrikt: Bømlo, Etne, Fitjar, Stord, Sveio.

Økonomiske regioner:[19]

  • Bergen: Askøy, Austevoll, Austrheim, Bergen, Fedje, Fjell, Fusa, Kvam, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Os, Osterøy, Radøy, Samnanger, Sund, Vaksdal, Øygarden
  • Voss: Granvin, Ulvik, Voss
  • Odda: Eidfjord, Jondal, Odda, Ullensvang
  • Sunnhordland: Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio, Tysnes

NæringslivRediger

Hordaland har et allsidig næringsliv[20] med et mangfold av bransjer og virksomheter. Med ca. 29 000 personer sysselsatte i industrien (2006)[20] er Hordaland det nest største industrifylket i landet. Bare nabofylket Rogaland kan vise til litt flere ansatte i denne basisnæringen.

De fleste industrivirksomhetene er små eller mellomstore, ofte med lange tradisjoner på eksportmarkedet. Produktene spenner over et stort spekter: fra strikkevarer til fjernstyrte undervannsbåter, fra sardiner til avanserte motorer, fra røkelaks til de største oljeplattformene i verden. Blant industrivirksomhetene er det ledende selskaper innenfor elektronikk og satellittkommunikasjon.

Hordaland har tilgang på store energiresurser, som er utgangspunkt for mange viktige virksomheter i fylket. Hordaland har en stor kraftkrevende industri som produserer ferrolegeringer, aluminium, kalsiumkarbid, sink og ilmenitt.

Viktige industriområder er Bergen, Stord, Odda, Husnes, Ålvik, Øygarden og Mongstad.

Flere større oljeselskaper har kontorer i Bergen, og mange store olje- og gassfelt er administrert herfra. I Sunnhordland, med Stord som tyngdepunkt, er det en rekke virksomheter som bygger og utruster olje- og gassinstallasjoner både til havs og på land. Hordaland Olje og Gass (HOG) er den øverste interesseorganisasjonen for petroleumsvirksomheten i Hordaland.

Skipsverft i Hordaland bygger båter til fiske- og handelsflåte, olje- og gassrelatert virksomhet og transport- og passasjermarkedet. Hordaland har tyngdepunktet i den nasjonale marine aktiviteten innen forskning og næringsutvikling. Noen av hovedaktørene i internasjonal shipping opererer fra Bergen.

Bergen havn har Europas tredje største tonnasje med over 100 millioner tonn per år, og står for over 50 % av cargotransportene i Norge, og er forøvrig en av Europas største anløpshavner for cruiseskip.

Store mengder frukt med høy kvalitet blir høstet fra ca. 500 000 trær hvert år. Hordaland er det viktigste fruktfylket i Norge, og produserer 1/3 av eplene og pærene, og 70 % av kirsebær/ moreller og plommer. Landbruket i Hordaland er kjennetegnet av mange små bruk, og har de i gjennomsnitt minste landbrukseiendommene i Norge. Det er mye husdyrhold i fylket, spesielt storfe og sau. Hordaland er det 4. største fylket innenfor sauehold.[21]

Fiske og oppdrett er viktige næringsveier i Hordaland. Hordaland er det ledende fylket innenfor oppdrettsnæringen. Hordaland har en stor og effektiv havfiskeflåte, der mange av båtene hører hjemme i Austevoll. Hordalandsbåtene leverer det meste av fisken utenfor fylket.

Turisme er en annen viktig næring, særlig i Bergen, Voss og i Hardangerområdet. Hordaland er det nest mest populære reisemålet i landet i sommerhalvåret. Vakre fjellandskaper og et velutviklet nettverk av skiløyper og heiser har gjort Voss til et av de mest kjente vintersportsstedene i Norge.

SykehusRediger

Haukeland universitetssykehus i Bergen er regionsykehus for Vestlandet og lokalsykehus for Bergensregionen. I Bergen ligger også Sandviken sykehus, Haraldsplass Diakonale Sykehus og Hospitalet Betanien. Det er lokalsykehus i Odda, Stord og Voss kommuner. I tillegg er det sykehus i Kvinnherad (Valen sjukehus) og Os (Kysthospitalet i Hagevik).

GrunnskoleutdanningRediger

I Hordaland er det totalt 285 grunnskoler med til sammen 63 683 elever og 6 792 lærere i skoleåret 2018-2019. Det er 260 offentlige og 25 private gunnskoler i fylket, og andelen elever som går på privat skole er 4,6 %. Andelen bokmålselever i grunnskolen er 61,4 %, andelen nynorskelever er 38,4 %. Andelen elever som får skoleskyss til skolen er 26,3 %. Andelen kvinnelige lærere på grunnskolene i fylket er 75,8 %.[22]

Videregående utdanningRediger

I Hordaland fylke er det 45 videregående skoler med til sammen 18 695 elever i skoleåret 2018-2019:

Skoler[23] Elevtall[24] Kommune Eierskap Utdanningsprogrammer
Akademiet Bergen FPG 45 Bergen Privat ST
Amalie Skram videregående skole 1020 Bergen Offentlig MK, SS, ST
Arna videregående skole 284 Bergen Offentlig BA, HO, MK, ST
Askøy videregående skole 526 Askøy Offentlig BA, EL, HO, ST, TIP
Austevoll videregående skole 137 Austevoll Offentlig HO, NA, ST, TIP
Austrheim videregående skole 221 Austrheim Offentlig BA, HO, ST, TIP
Bergen katedralskole 849 Bergen Offentlig IB, ST
Bergen maritime videregående skole 254 Bergen Offentlig EL, TIP
Bergen Private Gymnas 521 Bergen Privat MDD, MK, ST
Bømlo videregående skole 273 Bømlo Offentlig HO, SS, ST
Danielsen Intensivgymnas 246 Bergen Privat ST
Danielsen videregående skole 490 Bergen Privat HO, ST
Fitjar videregående skole 224 Fitjar Offentlig DH, HO, RM
Framnes kristne videregående skole 247 Kvam Privat ID, ST
Fusa videregående skole 256 Fusa Offentlig HO, KDA, NA, RM, TIP
Fyllingsdalen videregående skole 565 Bergen Offentlig HO, MDD, ST
Hop videregående skole 84 Askøy Privat DH, HO, SS, TIP
Knarvik videregående skole 866 Lindås Offentlig BA, DH, EL, HO, SS, ST, TIP
Kongshaug Musikkgymnas 120 Os Privat MDD
Krokeide videregående skole 186 Bergen Privat EL, SS
Kvam videregående skole 248 Kvam Offentlig EL, HO, ST, TIP
Kvinnherad videregående skole 402 Kvinnherad Offentlig BA, EL, HO, SS, ST, TIP
Laksevåg videregående skole 379 Bergen Offentlig BA, EL, TIP
Langhaugen videregående skole 623 Bergen Offentlig MDD, ST
Metis videregående 587 Bergen Privat MK, SS, ST
Nordahl Grieg videregående skole 928 Bergen Offentlig HO, MK, ST
Odda videregående skole 270 Odda Offentlig BA, EL, HO, ID, ST, TIP
Olsvikåsen videregående skole 537 Bergen Offentlig HO, KDA, ST
Os gymnas 220 Os Offentlig ST
Os videregående skole 463 Os Offentlig BA, EL, HO, SS, TIP
Osterøy videregående skole 174 Osterøy Offentlig EL, HO, ST, TIP
Rubbestadnes videregående skole 144 Bømlo Offentlig EL, TIP
Rudolf Steinerskolen i Bergen 47 Bergen Privat ST
Sandsli videregående skole 524 Bergen Offentlig RM, ST
Slåtthaug videregående skole 499 Bergen Offentlig BA, EL, HO, TIP
Sotra videregående skole 801 Fjell & Sund Offentlig BA, DH, EL, HO, ID, RM, SS, ST, TIP
St. Paul gymnas 242 Bergen Privat ST
Steinerskolen på Skjold 23 Bergen Privat ST
Stend videregående skole 540 Bergen Offentlig ID, NA, SS
Stord videregående skole 737 Stord Offentlig BA, EL, ID, MDD, MK, ST, TIP
Tertnes videregående skole 682 Bergen Offentlig ID, SS, ST
Voss gymnas 547 Voss Offentlig DH, HO, ID, KDA, MDD, SS, ST
Voss videregående skole 372 Voss Offentlig BA, EL, NA, RM, TIP
Årstad videregående skole 874 Bergen Offentlig DH, EL, HO, KDA, ST, TIP
Åsane videregående skole 418 Bergen Offentlig BA, EL, HO, TIP

Landsdekkende tilbudRediger

  • Landslinje Vg2 Anleggsteknikk på Os videregående skole
  • Landslinje Vg3 Anleggsmaskinmekanikerfaget på Os videregående skole
  • Landslinje Vg3 Yrkessjåfør for tyngre kjøretøy på Os videregående skole
  • Landslinje Vg2 Smedfag på Odda videregående skole
  • De 12 private videregående skolene i fylket tar inn elever fra hele landet

Skoleår i utlandetRediger

Elever fra hele Hordaland har muligheten til å gå et år på skole i utlandet på Vg2:[25]

  • Vg2 Studiespesialisering i Normandie, Frankrike i regi av Voss gymnas. Elevene må ha hatt fransk på ungdomsskolen og på Vg1
  • Vg2 Studiespesialisering i Skottland, Storbritannia i regi av Amalie Skram videregående skole
  • Vg2 Studiespesialisering i Wales, Storbritannia i regi av Knarvik videregående skole
  • Vg2 Studiespesialisering i Minnesota, USA i regi av Danielsen videregående skole (privat)
  • Vg2 Studiespesialisering i Missouri, USA i regi av Øystese gymnas (Kvam videregående skole)
  • Vg2 Studiespesialisering i Erfurt, Tyskland i regi av Askøy videregående skole. Elevene må ha hatt tysk på ungdomsskolen og på Vg1
  • Vg2 Automatisering, Vg2 Data og elektronikk eller Vg2 Elenergi i Erfurt, Tyskland i regi av Askøy videregående skole

PolitikkRediger

Fylkestinget 2015–2019Rediger

 
Fylkeshuset i Bergen

Fylkeskommunen styres etter formannskapsmodellen. Fylkestinget har 57 representanter.
Anne Gine Hestetun (Ap) er fylkesordfører og Pål Kårbø (KrF) er fylkesvaraordfører.

Parti: Representanter:[26]
Arbeiderpartiet 20
Høyre 12
Fremskrittspartiet 7
Kristelig Folkeparti 51
Senterpartiet 4
Sosialistisk Venstreparti 3
Venstre 3
Miljøpartiet De Grønne 21
Rødt 1

1Tom Sverre Tomren meldte seg ut av MDG og inn i KrF i 2018.[27]

Fylkesutvalget har følgende 15 medlemmer:[28]

  • Anne Gine Hestetun (Ap), fylkesordfører
  • Roald Kvamme (Ap), gruppeleder
  • Kari Sørensen Bernardini (Ap)
  • Synnøve Solbakken (Ap)
  • Helge Nævdal (Ap)
  • Silja Ekeland Bjørkly (H), gruppeleder
  • Mona Røsvik Strømme (H)
  • Nils Marton Aadland (H)
  • Terje Søviknes (Frp), gruppeleder
  • Roald Stenseide (Frp)
  • Pål Kårbø (KrF), fylkesvaraordfører
  • Tom Sverre Tomren (KrF)
  • Benthe Bondhus (Sp), gruppeleder
  • Aud Karin Oen (SV), gruppeleder
  • Anne Beth Njærheim (V), gruppeleder

Se også Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 i Hordaland og Hordaland fylkesting 2015–2019.

StortingsrepresentanterRediger

 
Statsminister Erna Solberg (H).
 
Knut Arild Hareide (KrF).
 
Partileder Audun Lysbakken (SV).

Hordaland fylke har 16 stortingsrepresentanter i perioden 2017-2021:

# Representant Født Bosted Parti Periode Komité Merknader
49 Erna Solberg 1961 Bergen H 8. Statsminister. Vara møter
50 Magne Rommetveit 1956 Stord Ap 3. Kontroll- og konstitusjonskomitéen Stortingets 3. visepresident
51 Helge André Njåstad 1980 Austevoll Frp 2. Arbeids- og sosialkomitéen
52 Ove Trellevik 1965 Sund H 2. Kommunal- og forvaltningskomitéen
53 Jette F. Christensen 1983 Bergen Ap 2. Utenriks- og forsvarskomitéen
54 Peter Christian Frølich 1987 Bergen H 2. Justiskomitéen Fraksjonsleder
55 Kjersti Toppe 1967 Bergen Sp 3. Helse- og omsorgskomitéen Parlamentarisk nestleder
56 Silje Hjemdal 1984 Bergen Frp 1. Familie- og kulturkomitéen Fraksjonsleder
57 Audun Lysbakken 1977 Oslo SV 4. Utenriks- og forsvarskomitéen Parlamentarisk leder
58 Eigil Knutsen 1988 Bergen Ap 1. Arbeids- og sosialkomitéen
59 Torill Eidsheim 1970 Meland H 2. Helse- og omsorgskomitéen
60 Knut Arild Hareide 1972 Oslo KrF 3. Utenriks- og forsvarskomitéen Parlamentarisk leder til 2019
61 Tom-Christer Nilsen 1969 Askøy H 1. Næringskomitéen
62 Ruth Grung 1959 Bergen Ap 2. Næringskomitéen
63 Terje Breivik 1965 Ulvik V 2. Arbeids- og sosialkomitéen Parlamentarisk leder fra 2018
64 Nils T. Bjørke 1959 Voss Sp 1. Kontroll- og konstitusjonskomitéen Stortingets 4. visepresident
Liv Kari Eskeland 1965 Stord H 1. Energi- og miljøkomitéen Vara for statsminister Solberg

Se også Stortingsvalget 2017 i Hordaland.

Historisk representasjon på Stortinget fra Hordaland etter fylkessammenslåingen med Bergen i 1972:

Parti 1973 1977 1981 1985 1989 1993 1997 2001 2005 2009 2013 2017
Sosialistisk Venstreparti 1 0 1 1 1 1 1 2 1 1 1 1
Arbeiderpartiet 5 6 4 5 5 5 5 3 4 5 4 4
Senterpartiet 1 1 1 1 1 3 1 1 1 1 1 2
Venstre 0 0 1 0 0 1 2 1 1 0 1 1
Kristelig Folkeparti 3 3 2 2 2 2 3 3 2 1 1 1
Høyre 3 5 5 5 4 2 2 4 3 3 6 5
Fremskrittspartiet 1 0 1 1 3 1 2 3 3 4 2 2
Andre partier 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
Hordaland 15 15 15 15 16 15 16 17 15 15 16 16

Mandatet i kategorien "Andre partier" tilfalt Det Nye Folkepartiet i 1973. Fet skrift markerer at partiet har fått et utjevningsmandat. Antallet distriktsmandater fra Hordaland har vært stabilt på 15, med unntak for valgene i 2005 og 2009 da tallet var 14.

Se også: Liste over stortingsrepresentanter for Hordaland.

PartioppslutningRediger

Historisk prosentvis partioppslutning ved stortingsvalg i Hordaland etter fylkessammenslåingen med Bergen i 1972:[29]

Fet skrift markerer blokkene (Venstresiden Ap+SV. Sentrum KrF+V+Sp. Høyresiden H+Frp). M = Antall mandater innvalgt på Stortinget.

Valgår Ap SV Sum M KrF V Sp Sum M H Frp Sum M
1973 28,3 9,2 37,5 6 18,4 3,9 8,1 30,4 4 17,8 6,5 24,3 4
1977 32,3 3,7 36,0 6 17,8 4,1 6,3 28,2 4 27,6 3,3 30,9 5
1981 27,7 4,9 32,6 5 13,4 4,7 4,9 23,0 4 35,8 6,2 42,0 6
1985 33,5 5,0 38,5 6 12,3 4,0 5,3 21,6 3 32,5 4,8 37,3 6
1989 30,0 9,1 39,1 6 11,5 3,9 5,3 20,7 3 23,0 14,7 37,7 7
1993 33,2 7,5 40,0 6 10,3 5,6 17,4 33,3 6 16,9 5,5 22,4 3
1997 30,7 4,9 35,6 6 17,0 7,1 6,2 30,3 6 13,5 16,0 29,5 4
2001 19,6 10,8 30,4 5 15,6 4,7 3,9 24,2 5 21,7 16,5 38,2 7
2005 27,9 7,5 35,4 5 8,8 7,0 5,0 20,8 4 16,4 22,2 38,6 6
2009 30,5 5,5 36,0 6 7,1 4,6 5,5 17,2 2 20,2 22,8 43,0 7
2013 24,9 4,9 29,8 5 7,7 5,8 4,4 17,9 3 31,3 15,1 46,4 8
2017 22,8 7,0 29,8 5 5,5 4,4 7,6 17,5 4 30,4 15,1 45,5 7

I 1973 fikk Det Nye Folkepartiet 6,8 % av stemmene i fylket og 1 mandat på Stortinget (Ole Myrvoll).

Markante politikereRediger

Sittende statsråderRediger

VennskapsfylkerRediger

Hordaland har offisielt følgende internasjonale vennskapsfylker:[30]

Fylket har også uformalisert samarbeid med Edinburgh i Skottland og Thüringen i Tyskland.

Hordaland fylkeskommune samarbeider også med Rogaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal gjennom Vestlandsrådet.[31]

Bilder fra HordalandRediger

Lydopptak av dialekter i HordalandRediger

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Her skriv fylkesordføraren brevet til ministeren. Hordaland og Sogn og Fjordane er klare for å bli eitt frå årsskiftet 2020., nrk.no, 3. februar 2017
  2. ^ 1062 dagar til Sogn og Fjordane er historie, nrk.no, 2. februar 2017
  3. ^ «Vedtok å legge ned Hordaland fylke». Bergens Tidende. 3. februar 2017. Besøkt 4. februar 2017. 
  4. ^ Sogn og Fjordane og Hordaland blir slått sammen. Sogn og Fjordane og Hordaland fylkeskommuner slås sammen fra 1. januar 2020., nrk.no, 8. juni 2017
  5. ^ Norseng, Per G. «Gulating». snl.no. Besøkt 19. mai 2016. 
  6. ^ regjeringen.no: fylkesmannboka
  7. ^ Statistisk sentralbyrå: Statistikkbanken. Tabell 07459: Folkemengde etter kjønn og ettårig alder. Hordaland. 1. januar 2016.
  8. ^ Statistisk sentralbyrå: Folkemengd 1. januar 2015. Heile landet, fylke og kommunar.
  9. ^ Statistisk sentralbyrå: Historisk befolkningsstatistikk
  10. ^ Statistisk sentralbyrå: Befolkningsfremskrivning for kommunene 2014-2040. Folkemengde per 1. januar 2040, hovedalternativet (middels nasjonal vekst). Registrert 2014
  11. ^ Statistisk sentralbyrå: Tabell: 09498: Flyttinger innenfor og mellom fylkene og mellom fylkene og utlandet (F). 2013.
  12. ^ Statistisk sentralbyrå: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Hordaland 2015.
  13. ^ Statistisk sentralbyrå (3. desember 2018). «Befolkning og areal i tettsteder». Besøkt 6. desember 2018. 
  14. ^ Hordaland fylkeskommune: Regional plan for attraktive senter i Hordaland Arkivert 13. mai 2016 hos Wayback Machine.
  15. ^ Statistisk sentralbyrå. «Kommunekatalog gjeldende fra 1. januar 2008». Besøkt 16. januar 2008. 
  16. ^ Statistisk sentralbyrå (1. januar 2018). «Kvartalsvise befolkningsendringer». 
  17. ^ Statens kartverk (1. januar 2014). «Arealstatistikk for 2014» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 9. april 2014. Besøkt 8. april 2014.  Kolonne 4: Totalt areal: fastland og øyer: km²
  18. ^ Lovdata. «Målvedtak i kommunar og fylkeskommunar». Besøkt 16. januar 2008. 
  19. ^ Statistisk sentralbyrå: Korrespondansetabell for økonomiske regioner Arkivert 17. september 2016 hos Wayback Machine.
  20. ^ a b hordaland.no Arkivert 30. oktober 2007 hos Wayback Machine.
  21. ^ http://www.ssb.no/emner/10/04/10/stjord/
  22. ^ Utdanningsdirektoratet: Grunnskolens informasjonssystem. Tall for skoler i Hordaland fylke, skoleåret 2018-2019.
  23. ^ vilbli.no: Skoler i Hordaland og undervisningstilbud for skoleåret 2019/2020
  24. ^ Utdanningsdirektoratet: Videregående skoler i Hordaland. Elever per skole i oktober 2018.
  25. ^ Hordaland fylkeskommunes søkerhåndbok for 2019
  26. ^ «Valgdirektoratet: Valgresultat fylkestingsvalget 2015 i Hordaland». Arkivert fra originalen 20. september 2017. Besøkt 19. september 2017. 
  27. ^ NRK: Partitopp medler seg ut av MDG
  28. ^ Hordaland fylkeskommune: Medlemmer av fylkesutvalget
  29. ^ Statistisk sentralbyrå: Publikasjoner.
  30. ^ hordaland.no: samarbeidsregioner Arkivert 5. oktober 2007 hos Wayback Machine.
  31. ^ vestlandsraadet.no Arkivert 26. august 2007 hos Wayback Machine.

LitteraturRediger

  • Brekke, Nils Georg (red): Kulturhistorisk vegbok Hordaland, Bergen 1993.

Eksterne lenkerRediger