Haraldsplass diakonale sykehus
Haraldsplass diakonale sykehus er et sykehus som betjener bydelene Bergenhus, Åsane og Arna i Bergen, og samtlige kommuner i Nordhordland. Sykehuset har avdelinger innen indremedisinkirurgi, anestesiologi, overvåkning og radiologi med tilhørende poliklinisk aktivitet. Totalt sengetall er 183. Sykehuset har 1.250 medarbeidere. Sykehuset har driftsavtale med Helse Vest RHF.
| Haraldsplass diakonale sykehus | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Org.form | Aksjeselskap | ||
| Org.nummer | 984027737 | ||
| Stiftet | 1. mai 1918 | ||
| Land | Norge | ||
| Hovedkontor | Bergen | ||
| Virkeområde | Vestlandet | ||
| Distriktsledd | Vestland | ||
| Eier | Haraldsplass Diakonale Stiftelse | ||
| Motto | Kompetanse med hjertevarme | ||
| Nettsted | www.haraldsplass.no (nb) | ||
 Haraldsplass diakonale sykehus 60°22′44″N 5°21′45″Ø | |||
Haraldsplass diakonale sykehus eies av Haraldsplass Diakonale Stiftelse som blant annet også eier VID ligger like ved sykehuset.
Historie rediger
1. mai 1918 tok Haraldsplass Diakonale Stiftelse i mot sin første elev, Anna Bysheim. Det regnes som stiftelsesåret for diakonissehjemmet i Bergen. Før det hadde diakonissene i nesten 40 år drevet privat sykepleie i byen og arbeidet med fattigpleie og suppekjøkken.
Diakoni rediger
Diakoni kommer fra det greske ordet diakonos som betyr tjener. I de oldkirkelige menighetene hadde kvinnelige diakonater omsorg for fattige og syke. I den evangeliske kirken ble tradisjonen med kvinner som hadde omsorg for og behandler syke, gamle og fattige forsøkt opprettet mange ganger. Det ble en realitet først på 1800-tallet da tyskeren Th. Fliedner opprettet det første diakonissehuset i Kaiserswerth i 1836.
Diakonissene i Bergen rediger
De aller første diakonissene var på plass i Bergen i 1871. I 1906 virket det 40 diakonisser i byen, og ved hjelp av innsamlede midler kunne de kjøpe en bygning i Nordre Fosswinkels gate 5, som ble innredet med 20 senger. Bygget ble brukt til pleie og omsorg, og det heter at den nye klinikken raskt opparbeidet en utstrakt tillit blant byens leger, derfor steg antallet pasienter. Det var ofte flere som trengte hjelp enn det var husrom. På grunn av hardt tiltrengte sengeplasser for pasienten, flyttet diakonissene rundt om i byen og overlot søsterhjemmet til pasienter.
Bredt arbeidsfelt rediger
Utover i 1920 og 1930-årene gjorde diakonissene jobber på mange felt og driften ble konsentrert om å utdanne nye søstre og utvide virkefeltet. Den første forstanderinnen var Regine Waage, som virket fra 1920 til 1931. Hun var med å prege virksomheten. På sykehuset gjorde diakonissene alle typer oppgaver. De drev laboratoriet, røntgenavdelingen, kontortjenester, vasket på sykehuset også videre.
Nytt sykehus rediger
Det viste seg ganske snart at lokalene diakonissene holdt til i ikke var store nok. Virksomheten var for spredt, noe som var anstrengende og krevende for alle. Derfor begynte drømmen om et eget sykehus å ta form. I 1926 kunne Bergen Diakonissehjem endelig se seg råd til å kjøpe en eiendom som var stor nok til et sykehusbygg. De kjøpte den 40 mål store tomten Mohns gård Haraldsplass. Villaen ble straks tatt i bruk. Forstanderen fikk plass i første etasje, mens andre etasje ble brukt som systue og hybler til søstrene.
Et sykehus blir til rediger
Diakonissene ønsket seg rommelige forhold med tidsmessig kirurgisk og medisinsk avdeling, og med tilstrekkelig elev- og søsterhjem. Derfor var det en aktiv periode med innsamling av midler for å kunne gå i gang med bygging. 23. august 1938 fattet styret vedtak om å sette i gang byggearbeidene. Arkitekt Per Grieg ble hyret som arkitekt. 100 senger, gode forhold for elevene ved sykepleierskolen og et skikkelig søsterhjem var resultatet. Pasientrommene ble lagt mot sydvest, med vakker utsikt mot byen og fjorden som det het i en redegjørelse som ble sendt ut i forbindelse med byggingen. Bygget var på fire etasjer. De tre nederste var seks-sengs rom – totalt 90 senger. I fjerde etasje var det to-sengs rom, til sammen ti senger. Det var også røntgenavdeling i sykehuset og to operasjonsstuer og et kirkerom med korrunding. En del av bygget virket som søsterhjem hvor søstrene bodde.
Innflyttet 9. april 1940 rediger
Da krigen kom i 1940 var sykehuset nesten ferdig. Søstrene fant raskt ut at sykehuset måtte tas i bruk jo fortere jo bedre. Derfor ble flyttingen organisert om morgenen 9. april. Utvaskingen startet umiddelbart og de fikk sykehuset i stand samtidig som de siste arbeiderne gjorde seg ferdig med bygget. Flyttelasset gikk fra Fosswinkels gate til Haraldsplass – og det gikk raskt. I juni var innflyttingen over og 20. november 1940 fant den formelle overleveringen av bygget sted. Fullt belegg var det før den tid. I juli 1941 ble sykehuset overtatt av tyskerne til militært bruk og forbeholdt deres pasienter. Norske pasienter ble igjen henvist til Fosswinkels gate, mens personalet beholdt Søsterhjemmet, og bodde der krigen igjennom.
Ny tid rediger
Utover i 1950-årene kom velferdsstaten for fullt, og stat og kommune overtok etter hvert ansvaret for det sosiale velferds- og hjelpearbeid. Diakonissene fant sin plass i den utviklingen som fant sted etter krigen, og satset også på andre områder hvor de kunne hjelpe mennesker som ikke alt hadde fungerende velferdssystem. Det ble store endringer i helsevesenet utover i 1970-årene. Blant annet ble leger ansatt ved sykehusene. Tidligere hadde diakonissene selv styrt sykehuset og leid ut operasjonsstuene til legene. Når legene nå ble ansatt, fikk de også ta del i styringen av sykehuset. Nytt var også at Hordaland fylkeskommune fikk ansvar for sykehustjenestene. Fylket kjøpte tjenester fra Haraldsplass fra 1972 til 2002, da Staten overtok ansvaret for helseforetakene og avtale ble etablert med Helse Vest.
