Åpne hovedmenyen

Sveinung Rotevatn

norsk politiker
Sveinung Rotevatn
Sveinung Rotevatn.jpg
Foto: Mona Melanie Lindseth / Venstre
Født15. mai 1987[1] (32 år)
Nordfjordeid
Utdannet ved Universitetet i Bergen
Beskjeftigelse Politiker[1], jurist
Parti Venstre[1]
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Årets europeer (2012)[2]
Stortingsrepresentant
1. oktober 2013–2. oktober 2017
ValgkretsSogn og Fjordane
Unge Venstres leder
16. oktober 2010–26. oktober 2013
ForgjengerAnne Solsvik
EtterfølgerTord Hustveit

Sveinung Rotevatn (født 15. mai 1987 i Bergen) er en norsk jurist og politiker (V). Han er fra 12. oktober 2018 statssekretær for klima- og miljøminister Ola Elvestuen,[3] etter å ha vært statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet, først under Sylvi Listhaug, deretter Tor-Mikkel Wara. Han var innvalgt på Stortinget fra Sogn og Fjordane 2013–2017 og var før dette leder i Unge Venstre (2010–2013).[4]

Bakgrunn og utdanningRediger

Rotevatn vokste opp på Nordfjordeid i Sogn og Fjordane. Han gikk på Eid vidaregåande skule, med utvekslingsår på Lethbridge Collegiate Institute i Lethbridge, Canada.

Rotevatn tjenestegjorde i musikktroppen til H. M. Kongens Garde, og spiller piano og tverrfløyte[5][6].

Han tok sin master i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen, og skrev masteravhandling om Stortingets kontroll med forvaltningen av statseide selskaper,[7] med utgangspunkt i den såkalte VimpelCom-saken.

I 2017 ble Rotevatn ansatt som advokatfullmektig i advokatfirmaet Steenstrup Stordrange (SANDS).[8] Han fikk permisjon fra stillingen da han ble utnevnt som statssekretær i Erna Solbergs regjering.

Politisk arbeidRediger

Rotevatn startet sin Unge Venstre-karriere som økonomiansvarlig i Bergen Unge Venstre da han begynte å studere ved Universitetet i Bergen i 2007. Han stilte til valg til studentparlamentet ved universitetet, og representerte Liberal Liste der fra 2007–2009. Rotevatn ble valgt som sentralstyremedlem i Norges Unge Venstre i 2008, 1. nestleder i 2009 og til slutt leder i 2010. Hans lederperiode var preget av sterk medlemsvekst og fremgang ved skolevalgene.

I 2009 var han valgkampsekretær for Sogn og Fjordane Venstre, hvor han også satt som fylkesstyremedlem fra 2009–2011. Rotevatn var innvalgt i Eid kommunestyre i perioden 2011–2015, i et brakvalg der personstemmer løftet ham inn på fast plass.

I 2012 ble Rotevatn kåret til årets europeer av Europeisk Ungdom. Han var styremedlem i Noregs Mållag 2012–2014.

Rotevatn ble valgt inn på Stortinget i 2013, som den yngste i historien fra Sogn og Fjordane. Han satt i arbeids- og sosialkomiteen, og deltok i Stortingets delegasjon til EFTAs parlamentarikerkomité[9]. Som stortingsrepresentant var Rotevatn sentral i arbeidet med ny arbeidsmiljølov[10]. Han fikk også gjennomslag for å innføre doble statsborgerskap[11][12].

I 2014 gav han ut boken Liberalisme på norsk hos Civita, der han blant annet skriver om frihandel, miljøpolitikk og velferdsstatens bærekraft.[13]

I 2016 ble han i boken Makteliten pekt på som en av Norges 252 mektigste personer.[14] Rotevatn var yngstemann på listen, og den eneste fra Sogn og Fjordane.

Sveinung Rotevatn har sittet i Venstres sentralstyre siden 2016.

ReferanserRediger

  1. ^ a b c https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representantfordeling/Representant/?perid=SVR&tab=Biography, 19. sep. 2019
  2. ^ http://www.europeiskungdom.no/omoss/arets-europeer/, 12. des. 2018
  3. ^ kontor, Statsministerens (12. oktober 2018). «Endringar blant statssekretærane». Regjeringa.no (norsk nynorsk). Besøkt 12. oktober 2018. 
  4. ^ «Statssekretær Sveinung Rotevatn». Regjeringa.no (norsk nynorsk). 19. april 2018. Besøkt 29. april 2018. 
  5. ^ Lillesvangstu, Tone Merete (12. mars 2016). «Denne helga byter han ut politikk med musikk». NRK. Besøkt 26. oktober 2019. 
  6. ^ «Byter politikk mot NM-deltaking». musikkorps.no. Besøkt 26. oktober 2019. 
  7. ^ Sveinung, Rotevatn, (7. juli 2018). «Kontroll og komplikasjon. Om Stortingets kontroll med forvaltninga av statseigde selskap» (engelsk). Besøkt 1. oktober 2018. 
  8. ^ Rett24. «Fra sosialkomiteen til M&A - Sveinung Rotevatn går til SANDS». rett24 (engelsk). Besøkt 21. januar 2018. 
  9. ^ «Biografi: Rotevatn, Sveinung». Stortinget (norsk). 9. mars 2008. Besøkt 24. november 2019. 
  10. ^ «En arbeidsmiljølov tilpasset folks hverdag». Venstre. 12. mars 2015. Besøkt 24. november 2019. 
  11. ^ NTB. «Nå blir det lov til å ha to statsborgerskap». Aftenbladet (norsk). Besøkt 26. oktober 2019. 
  12. ^ Eriksen, Kent-Amar (22. juli 2015). «Venstre vil tillate doble statsborgerskap». NRK. Besøkt 26. oktober 2019. 
  13. ^ Rotevatn, Sveinung (2014). Liberalisme på norsk. Oslo: Civita. ISBN 9788292581636. 
  14. ^ Åmås, Knut Olav (2016). Makteliten. 252 kvinner og menn som styrer Norge. Oslo: Kagge. s. 204. ISBN 9788248918516. 

Eksterne lenkerRediger