Fjerding
En fjerding har fra gammelt av blitt brukt som måleenhet i flere sammenhenger. Uttrykket betyr en fjerdepart eller 1/4.
Volum rediger
Fjerding er et gammelt hulmål for tørre varer. En fjerding er det samme som 34,7 liter. Det går fire fjerdinger på en tønne. En fjerding utgjøres av to skjepper à 17,3716 liter, som igjen kan deles i fire fjerdingskar à 4,3429 liter.
1 fjerdingkar = ¼ skjeppe ≈ 4,34 liter.
Vekt rediger
Fjerding er en gammel enhet for vekt. En fjerding betegner et fjerdedels skålpund, tilsvarende 0,125 kg.
Lengde rediger
En fjerdingsvei er et gammelt lengdemål. I norrøn tid var en fjerdingsvei lik 8 000 fot (tilsvarende 2 275,2 meter eller 1/4 vei). En vei tilsvarte distansen på en rast og en mil og var opprinnelig 32 000 fot. I takt med endringene i foten (og tommen) endret derfor lengden på en fjerding seg med årene. I mål- og vektsystemet som ble brukt i Norge fra 1683 til 1887 (da metersystemet ble innført) var en fjerdingsvei omtrent 2 823,75 meter. Til vanns ble den også benevnt som et roskift. Etter 1887 ble den 2 500 meter og har blitt kalt en kvartmil til lands.
Et eksempel på tidlig bruk av lengdemålet har vi i beretninger fra bispevisitaser, bl. a. Jens Nilssøns ferd over Krokskogen (Oslomarka) fra 1594:
Saa derfra i norduest 1/2 fiering til Kleffuekiernit och haffde wi det paa den hoyre haand, det er offlangt 1 pilskud ell langt, saa komme wi strax til Krogkleffuen och droge offuer en suar sten mael kallis Hampeager, och saa framdelis ned for kleffuen i norduest til Hanssekleffuen 1/2 fiering, saa ther fra 1/2 fiering ned til Krogsund.
Fra biskop Jens Nilssøns notater i 1594
Tabell over gamle norske enheter for lengde rediger
| Forholdet mellom enhetene (fra 1541) | Omregning til SI-systemet - fra år | ||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| navn | tegn B | favn | alen | fot | kvart | tomme | linje | skruppel | 1274 C | 1274 D | 1541 E | 1683 F | 1824 G | 1875 H | 1959 J |
| 1 favn | 1 A | 3 | 6 | 12 | 72 | 864 | 10368 | 1,422 m | 1,659 m | 1,8978 m | 1,8882 m | 1,8825 m | 1,8822 m | 1,8288 m | |
| 1 alen | 1⁄3 | 1 | 2 | 4 | 24 | 288 | 3456 | 47,400 cm | 55,300 cm | 63,260 cm | 62,940 cm | 62,750 cm | 62,740 cm | 60,960 cm | |
| 1 fot | I | 1⁄6 | 1⁄2 | 1 | 2 | 12 | 144 | 1728 | - | - | 31,630 cm | 31,470 cm | 31,375 cm | 31,370 cm | 30,480 cm |
| 1 kvart | 1⁄12 | 1⁄4 | 1⁄2 | 1 | 6 | 72 | 864 | 11,850 cm | 13,825 cm | 15,815 cm | 15,735 cm | 15,688 cm | 15,685 cm | 15,240 cm | |
| 1 tomme | II | 1⁄72 | 1⁄24 | 1⁄12 | 1⁄6 | 1 | 12 | 144 | 2,633 cm | 2,633 cm | 2,636 cm | 2,623 cm | 2,615 cm | 2,614 cm | 2,540 cm |
| 1 linje | III | 1⁄864 | 1⁄288 | 1⁄144 | 1⁄72 | 1⁄12 | 1 | 12 | 2,194 mm | 2,194 mm | 2,197 mm | 2,185 mm | 2,179 mm | 2,178 mm | 2,117 mmL |
| 1 skruppel | IIII | 1⁄10368 | 1⁄3456 | 1⁄1728 | 1⁄864 | 1⁄144 | 1⁄12 | 1 | 0,183 mm | 0,183 mm | 0,183 mm | 0,182 mm | 0,182 mm | 0,182 mm | 0,176 mmL |
A Grønn bakgrunnsfarge angir eksakte verdier. B Skrives: 5I 11II 7III 10IIII uttales: fem fot, elleve tommer, sju linjer og ti skrupler = 181,998 cm (int. tomme). C Magnus Lagabøtes landslov definerte en Ckort alen og en Dlang alen. Avsatte man den kortesteC tommelalen (=18II) på en stokk (stikke), trengte stikka et håndtak, som naturlig ble en håndsbredd (= 3II). Den lengsteD, stikke, bla da 21II (også kalt båtalen). ESjællandsk alen blir tatt i bruk. FOle Rømers system innført ved lov. GI forbindelse med løsrivingen fra Danmark ble Ole Rømers system opprettholdt, men måleenhetene ble revidert i lov av 28. juli 1824. HNorge innfører SI-systemet. Loven innfører omregningsregler til det gamle systemet. JInternasjonal tomme definert etter SI-systemet. L Normalt angitt som desimal inch eller som brøk 1⁄8, 1⁄16, 1⁄32 osv. Her er det 1⁄12 som resten av tabellen.
Én kvart var 1⁄4-alen.
Administrativ enhet rediger
I middelalderen var det vanlig å dele administrative distrikter inn i fjerdinger, som et herred, et kirkesogn eller lignende. Hole på Ringerike var for eksempel delt i Steinsfjerdingen, Årnesfjerdingen, Holefjerdingen og Bønsnesfjerdingen. En lignende inndeling fantes også i nabokommunen Norderhov og i den fjerne kommunen Enebakk. På Vestlandet utgjorde fjerdingen fjerdeparten av et fylke, mens den på Island utgjorde fjerdeparten av hele landet. I våre tidlige byer stammer begrepet kvartal fra en fjerding (altså en kvartpart eller en fjerdepart).
Tid rediger
Fjerdingår er en gammel betegnelse for et kvartal, dvs tre måneder.
Et eksempel på bruken av begrepet har vi fra Eilert Sundts "Haram. Et exempel fra fiskeri-distrikterne": "Det fjerdingår november, december og januar udmærker sig ved tilfældenes sjeldenhed i sammenligning med den lysere og roligere årstid."