Åpne hovedmenyen

En fjerding har fra gammelt av blitt brukt som måleenhet i flere sammenhenger. Uttrykket betyr en fjerdepart eller 1/4.

VolumRediger

Fjerding er et gammelt hulmål for tørre varer. En fjerding er det samme som 34,7 liter. Det går fire fjerdinger på en tønne. En fjerding utgjøres av to skjepper à 17,4 liter.

VektRediger

Fjerding er en gammel enhet for vekt. En fjerding betegner et fjerdedels skålpund, tilsvarende 0,125 kg.

LengdeRediger

En fjerdingsvei er et gammelt lengdemål. I norrøn tid var en fjerdingsvei lik 8 000 fot (tilsvarende 2 275,2 meter eller 1/4 vei). En vei tilsvarte distansen på en rast og en mil og var opprinnelig 32 000 fot. I takt med endringene i foten (og tommen) endret derfor lengden på en fjerding seg med årene. I mål- og vektsystemet som ble brukt i Norge fra 1683 til 1887 (da metersystemet ble innført) var en fjerdingsvei omtrent 2 823,75 meter. Til vanns ble den også benevnt som et roskift. Etter 1887 ble den 2 500 meter og har blitt kalt en kvartmil til lands.

Et eksempel på tidlig bruk av lengdemålet har vi i beretninger fra bispevisitaser, bl. a. Jens Nilssøns ferd over Krokskogen (Oslomarka) fra 1594:

 Saa derfra i norduest 1/2 fiering til Kleffuekiernit och haffde wi det paa den hoyre haand, det er offlangt 1 pilskud ell langt, saa komme wi strax til Krogkleffuen och droge offuer en suar sten mael kallis Hampeager, och saa framdelis ned for kleffuen i norduest til Hanssekleffuen 1/2 fiering, saa ther fra 1/2 fiering ned til Krogsund.  
– Fra biskop Jens Nilssøns notater i 1594

Tabell over gamle norske enheter for lengdeRediger

Gamle norske enheter for lengde
Forholdet mellom enhetene (fra 1541) Omregning til SI-systemet - fra år
navn tegn B favn alen fot kvart tomme linje skruppel 1274 C 1274 D 1541 E 1683 F 1824 G 1875 H 1959 J enhet
1 favn 1 A 3 6 12 72 864 10368 1,422 1,659 1,8978 1,8882 1,8825 1,8822 1,8288 m
1 alen 13 1 2 4 24 288 3456 47,400 55,300 63,260 62,940 62,750 62,740 60,960 cm
1 fot K I 16 12 1 2 12 144 1728 - - 31,630 31,470 31,375 31,370 30,480 cm
1 kvart 112 14 12 1 6 72 864 11,850 13,825 15,815 15,735 15,688 15,685 15,240 cm
1 tomme II 172 124 112 16 1 12 144 2,633 2,633 2,636 2,623 2,615 2,614 2,540 cm
1 linje III 1864 1288 1144 172 112 1 12 2,194 2,194 2,197 2,185 2,179 2,178 2,117 L mm
1 skruppel IIII 110368 13456 11728 1864 1144 112 1 0,183 0,183 0,183 0,182 0,182 0,182 0,176 L mm
A Grønn bakgrunnsfarge angir eksakte verdier. B Skrives: 5I 11II 7III 10IIII uttales: fem fot, elleve tommer, sju linjer og ti skrupler = 181,998 cm (int. tomme). C Magnus Lagabøtes landslov definerte en Ckort alen og en Dlang alen. Avsatte man den kortesteC tommelalen (=18II) på en stokk (stikke), trengte stikka et håndtak, som naturlig ble en håndsbredd (= 3II). Den lengsteD, stikke, bla da 21II (også kalt båtalen). ESjællandsk alen blir tatt i bruk. FOle Rømers system innført ved lov. GI forbindelse med løsrivingen fra Danmark ble Ole Rømers system opprettholdt, men måleenhetene ble revidert i lov av 28. juli 1824. HNorge innfører SI-systemet. Loven innfører omregningsregler til det gamle systemet. JInternasjonal tomme definert etter SI-systemet. K Grå bakgrunnsfarge = nesten ikke brukt. I Norge ble enhetene alen, kvart, tomme og tildels favn brukt. Fot, linje og skruppel ble nesten ikke brukt. L Normalt angitt som desimal inch eller som brøk 18, 116, 132 osv. Her er det 112 som resten av tabellen.

Én kvart var 14-alen.

ArealRediger

I middelalderen var det vanlig å dele administrative distrikter inn i fjerdinger, som et herred, et kirkesogn eller lignende. HoleRingerike var for eksempel delt i Steinsfjerdingen, Årnesfjerdingen, Holefjerdingen og Bønsnesfjerdingen. En lignende inndeling fantes også i nabokommunen Norderhov og i den fjerne kommunen Enebakk. På Vestlandet utgjorde fjerdingen fjerdeparten av et fylke, mens den på Island utgjorde fjerdeparten av hele landet. I våre tidlige byer stammer begrepet kvartal fra en fjerding (altså en kvartpart eller en fjerdepart).

TidRediger

Fjerdingår er en gammel betegnelse for et kvartal, dvs tre måneder.

Et eksempel på bruken av begrepet har vi fra Eilert Sundts "Haram. Et exempel fra fiskeri-distrikterne": "Det fjerdingår november, december og januar udmærker sig ved tilfældenes sjeldenhed i sammenligning med den lysere og roligere årstid."

 Denne historierelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.