Vike sjø

(Omdirigert fra Roskift)

Vike sjø (av norrønt vika sjóvar[1]) er en gammel norsk måleenhet for avstand på sjøen. Benevnelsen er også kjent som ukesjø og roskift.

Ifølge Alf Torps (1853–1916) og Hjalmar Falks (1859–1928) «Etymologisk ordbog over det norske og det danske sprog» (19031906) er uttrykket vike sjø det samme som et roskift (tidsenhet). Dette tilsvarer i dag en distanse på 6 nautiske mil eller 11 112 meter. Imidlertid ble den opprinnelige nautiske milen justert til nøyaktig 1 852 m i 1929. Før dette var den noe lengre og har også variert litt. En vike sjø tilsvarer altså ca. 2 timers roing med 3 knops fart. Det gikk 6 vike sjøer (ukesjøer eller roskift) på en dagsreise med robåt og 72 med seilskip.

RoskiftRediger

Det er kjent at et roskift på elver og innsjøer kan ha vært mer av en tidsenhet enn et lengdemål. Fra Telemark er det kjent at de store sjøene ble inndelt i roskift, for eksempel var den 3 mil lange strekningen fra Sjøbua i Gvarvelva (Årnesbukta) til Fjærekilen delt inn i 12 roskift[2], altså ca. 4 roskift (á ca. 2,5 km hver) per rast eller vike sjø. På 1800-tallet og tidligere var et roskift kjent som en fjerding (vei). Likeledes var strekningen fra Fjærestrand til Nesodden langs Norsjø inndelt i 12 roskift. Ved noen av roskiftene lå det gjestgiverier, slik at de reisende kunne overnatte. Navnet Roskifte er kjent fra både Kviteseid og Krødsherad.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ J.Fritzners ordbok over «Det gamle norske sprog». Norrøn ordbok. Dokumentasjonsprosjektet. UiO. Besøkt 8. november 2007
  2. ^ Editor. 1997. «Årnesbukta». Til Notodden. Lokalhistorisk reise på Telemarkskanalen. Fortidsminneforeningen og Telemark fylkeskommune.

KilderRediger

  • Endre Elvestad. 2005. «Havner og førreformatorisk navigasjon». Fra Galta til Geitungen: Kystkultur og fjæresteinsarkeologi i Sørvest-Norge. AmS-NETT 7. Arkeologisk museum i Stavanger. ISBN 82-7760-124-7