Åpne hovedmenyen
Alenstav montert på døra Sørum kirke. Dette for å sikre at lengdemålet ikke forandret seg ved kjøp og salg.

Gamle nordiske lengdemål har gjerne sin basis i kroppsdeler og lett tilgjengelige gjenstander eller definisjoner.[1]

De eldste målene er typisk lengdemål hentet fra ulike legemsdeler. Dette var praktisk, siden målet da alltid fantes der man var. Fra den gamle nordiske kulturen kjenner man til flere slike mål, som gjerne kalles kroppsmål i et samlebregrep. Til å begynne med har det nok vært liten forskjell mellom de nordiske landene. Da nasjonsbyggingen begynte utviklet det seg imidlertid forskjeller etter hvert. Målene har derfor variert i både tid og sted.

Gamle kroppsmålRediger

  • Armlengde, avstanden mellom skulderen og tuppen av langfingeren
  • Fingerbredd, tverrmålet av langfingeren målt ved roten av neglen
  • Tomme, tverrmålet av tommelfingeren målt ved roten av neglen
  • Håndsbredd, tverrmålet av håndflaten målt på tvers mellom tommelfinger og pekefinger
  • Fot, avstanden mellom hælen og tuppen stortåen
  • Alen, avstanden mellom albuen og tuppen av langfingeren
  • Favn, avstanden mellom langfingerene på begge hender (det man kunne favne rundt)
  • Mannshøyde, høyden av en voksen mann
  • Skritt, avstanden mellom føttene i et skritt

Andre gamle lengdemålRediger

  • Dagsreise, avstanden man kunne ro eller seile en båt i løpet av en dag
  • Linje, en strek tegnet med en spiss gjenstand (sverd, spydspiss eller lignende)
  • Pilskudd, avstanden man kunne skyte en pil med en bue
  • Rast, avstanden man kunne gå før en trengte hvile
  • Roskift, avstanden man rodde en båt før roerne trengte hvile eller erstatning
  • Steinkast, avstanden man kunne kaste en nevestor stein

Tabell over gamle norske enheter for lengdeRediger

Gamle norske enheter for lengde
Forholdet mellom enhetene (fra 1541) Omregning til SI-systemet - fra år
navn tegn B favn alen fot kvart tomme linje skruppel 1274 C 1274 D 1541 E 1683 F 1824 G 1875 H 1959 J enhet
1 favn 1 A 3 6 12 72 864 10368 1,422 1,659 1,8978 1,8882 1,8825 1,8822 1,8288 m
1 alen 13 1 2 4 24 288 3456 47,400 55,300 63,260 62,940 62,750 62,740 60,960 cm
1 fot K I 16 12 1 2 12 144 1728 - - 31,630 31,470 31,375 31,370 30,480 cm
1 kvart 112 14 12 1 6 72 864 11,850 13,825 15,815 15,735 15,688 15,685 15,240 cm
1 tomme II 172 124 112 16 1 12 144 2,633 2,633 2,636 2,623 2,615 2,614 2,540 cm
1 linje III 1864 1288 1144 172 112 1 12 2,194 2,194 2,197 2,185 2,179 2,178 2,117 L mm
1 skruppel IIII 110368 13456 11728 1864 1144 112 1 0,183 0,183 0,183 0,182 0,182 0,182 0,176 L mm
A Grønn bakgrunnsfarge angir eksakte verdier. B Skrives: 5I 11II 7III 10IIII uttales: fem fot, elleve tommer, sju linjer og ti skrupler = 181,998 cm (int. tomme). C Magnus Lagabøtes landslov definerte en Ckort alen og en Dlang alen. Avsatte man den kortesteC tommelalen (=18II) på en stokk (stikke), trengte stikka et håndtak, som naturlig ble en håndsbredd (= 3II). Den lengsteD, stikke, bla da 21II (også kalt båtalen). ESjællandsk alen blir tatt i bruk. FOle Rømers system innført ved lov. GI forbindelse med løsrivingen fra Danmark ble Ole Rømers system opprettholdt, men måleenhetene ble revidert i lov av 28. juli 1824. HNorge innfører SI-systemet. Loven innfører omregningsregler til det gamle systemet. JInternasjonal tomme definert etter SI-systemet. K Grå bakgrunnsfarge = nesten ikke brukt. I Norge ble enhetene alen, kvart, tomme og tildels favn brukt. Fot, linje og skruppel ble nesten ikke brukt. L Normalt angitt som desimal inch eller som brøk 18, 116, 132 osv. Her er det 112 som resten av tabellen.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Holtebekk, Trygve. (2015, 1. september). Lengdeenhet. I Store norske leksikon. Hentet 28. januar 2017.