Norske måleenheter
Før innføringen av metersystemet ble påbegynt i Norge i 1875, fantes det en rekke ulike norske måleenheter. Detaljkunnskap om disse har i senere tid hovedsakelig blitt hentet fra skipsvrak, og var sterkt påvirket av det danske målesystemet. I 1541 var en alens lengde definert av lov som en Sjællandsalen både i Norge og Danmark. Senere ble en alen definert som tilsvarende to Rhinefot fra 1683.
Ved meterkonvensjonens innførelese i 1875, ble en rekke av de gamle norske måleenhetene definert.[1]
LengdeRediger
De fleste eldre lengdeenheter tar utgangspunkt i anatomiske størrelser som fingerbredde, tomme, hånd, spann, fot, armlengde, skritt, favn med flere. For større avstander ble enhetene ofte basert på menneskets yteevne, for eksempel steinkast, spydkast, rast og dagsmarsj.
- Skruppel – 1/12 linje (duodesimal, ca 0,18 mm), 1/10 linje (desimal).
- Linje – 1/12 tomme (duodesimal, ca 2,18 mm), 1/10 tomme (desimal).
- Tomme – 1/12 fot (duodesimal, ca. 26,1 mm), 1/10 fot (desimal). Erstattet av engelsk tomme (2,54 cm) i dagligtale i på 1970-tallet.
- Fot – 1/2 alen, eller 31,37 cm. (Fra 1824). Erstattet av engelsk fot (30,48 cm) i dagligtale i på 1970-tallet.
- Yard – 3 fot, eller 91,44 cm
- Alen – 2 fot, eller omtrent 627,48 mm. (Fra 1824. Flere lokale varianter var i bruk)
- Favn – 3 alen, 6 fot eller omtrent 1,882 m.
- Stang, Rode – 5 alen, eller omtrent 3,1374 m.
- Lås – 15 favner, eller omtrent 28,2 m.
- Fjerdingsvei – En kvart landmil, eller omtrent 2,82 km.
- Landmil, Norsk mil – 18.000 alen, eller omtrent 11,295 km. (Inntil 1862. Flere varianter var i bruk)
- Rast – Omtrent 9 km. (Før 1541. Regnet som passende distanse før rast ved gange)
- Kaffekok – Noenlunde tilsvarende en rast. Samisk lengdeenhet.
- Steinkast – Omtrent 25 favner, eller 47,050 m.
NautiskRediger
- Kabellengde – 100 favner, eller omtrent 185,2 m. (Eventuelt 1/10 nautisk mil)
- Kvartmil – 10 kabellengder, eller 1852 m. (Eventuelt en kvart sjømil)
- Sjømil, Damskipsmil – 3950 favner, ca. 7435m
- Geografisk mil – 7421 m. (Definert som 1/15 ekvatorialgrad)
ArealRediger
- Kvadratrode – Omtrent 9,84 m².
- Mål – 100 kvadratrode, eller omtrent 984 m². (I dag tilsvarer et mål 1000 m²)
- Tønneland – 4 mål, eller omtrent 3936 m².
VolumRediger
- Peil – 1/4 Potte
- Pot – ca 0,965 liter
- Kanne – 2 Potter, ca 1,93 liter[2]
- Se Volum Tørrvare/Våtvare for større enheter
Volum TørrvareRediger
Korn, kull, salt ...
- Se Volum for mindre enheter
- Åttingkar – ⅛ Skjeppe, 2 ¼ Potter, 2,17 liter (mye brukt for korn)
- Fjerdingkar – ¼ Skjeppe, 4,5 Potter, ca 4,34 liter
- Setting – ⅙ Fjerding, 9 Potter, ca 8,7 liter
- Åtting - ¹/₈ Tønne, ca 16,4 liter (betyr en åttendel, av en korntønne)
- Skjeppe – 9 Kanner, ½ Fjerding, ca 17,4 liter (men kan være større, enkelte ganger 24 l og andre ganger helt opp til 36 l)
- Fjerding, Kvarter – 2 Skjepper, ca 34,8 liter (betyr en fjerdedel, av en korntønne)
- Tønne, Korntønne – 4 Fjerdinger, også definert som 4,5 fot³, ca 138,9 liter (fra 1824 i Norge, fra 1683 var der 139,4 l)
- Favn (tømmer) – 1 alen ganger 1 favn, eller omtrent 2,232m³ (brukes også i dag for å måle ved)
- Alminnelig Lest, Kommerselest – 12 Tønner eller 2,1 registertonn[3][4]
- Lest Salt/Steinkull – 18 Tønner[5] I trevirke tilsvarte en kommerslest 163 kubikkfot skåret trelast eller 130 kubikkfot rundtømmer, tilsvarende 5 m3.[6]
Volum VåtvareRediger
fisk/sild, smør, drikkevare ...
- Se Volum for mindre enheter
- Støp – 2 Kanner, ca 3,86 liter
- Anker – 10 Støp, ¼ ame, ca 36,25 liter
- Tønne, Sildetønne, Fisketønne – 3 Ankere, også definert som 3.75 fot³, ca 116 liter
- Ame – 4 Ankere, 40 Kanner, ca 145 liter
- Oksehode – 2 Tønner, 6 Ankere, 240 potter, ca 232 liter (vin, brennevin)
- Pipe – 2 Oksehoder, 3 Amer, 12 anker, ca 463 liter (vin, brennevin)
- Fat – 2 Piper, 4 Oksehoder, 6 Amer, 8 tønner, ca 926 liter
- Stykkfat – Varierende, fra 5 Oksehoder til 10/11 Amer
Vekt[7]Rediger
- Gran – 1/16 Æs
- Æs – 1/16 Ort
- Ort – 0,974g
- Kvintin – 4 Ort
- Lodd – 4 Kvintin
- Unse – 2 Lodd
- Mark – 8 Unser, ca 249,4g
- Pund, Stålpund – 2 Marker, ca 498g
- Bismerpund – 12 Pund, eller omtrent 5,98 Kg
- Lispund – 16 Pund
- Spann (korn) – 18 Pund
- Laup, Spann (smør) – Rundt 15-16 Kg
- Våg – 3 Bismerpund, ca 17,9 Kg
- Skippund – 20 Lispund, ca 159,4 Kg
Gull/Sølv-vektRediger
Gull og sølv ble oppgitt i andel vekt rent edelt metall per Mark.
- Gren – 1/3 Gran
- Gran – 1/4 Karat (gull), 1/6 Lodd (sølv)
- Karat – 1/24 Mark (gull)
PengerRediger
- Skilling – 1/24 Ort
- Ort – 1/5 Spesidaler, 80 øre
- Spesidaler – 5 Ort, 4 kroner
TallordRediger
- Deger – 10
- Dusin, Tylft – 12
- Snes – 2 Deger, 20
- Simmer – 2 Snes, 40
- Skokk – 3 Snes, 60
- Ol – 4 Snes, 80
- Stort hundre – 120
- Gross – 12 Dusin, 144
- Stort tusen, Stabel (plank) – 10 Store hundreder, 1200
Mengdemål av Papir og TekstilRediger
- Bok (trykkpapir) – 24 Ark
- Bok (skriftpapir) – 25 Ark
- Ris – 20 Bøker
- Balle – 10 Ris
ReferanserRediger
- ^ G. Krogh; Lærebog i Praktisk Regning efter det nye Mynt-, Maal- og Vægtsystem (Tredje opplag, F. Beyers forlag, Bergen 1877): Side 74; "Det ældre norske System for Maal og Vægt."
- ^ Hofstad, Knut (14. desember 2017). «kanne – volumenhet». Store norske leksikon. Besøkt 20. mai 2021.
- ^ Falck, Finn (1942-) (2000). Kulturminner på Tromøy. [Færvik]: Tromøy historielag. ISBN 8299582202.
- ^ Trekk fra Nord-Norges historie. Oslo: Gyldendal. 1976. ISBN 8205079579.
- ^ Harr, Karl Erik (1997). Fablenes farkost: loggbok fra ei jekt. [Oslo]: Cappelen. ISBN 8202162440.
- ^ Havet og våre fisker. Bergen: Eide. 1962.
- ^ https://snl.no/Eldre_og_fremmede_masse-_og_vektenheter