Norske måleenheter

Før innføringen av metersystemet ble påbegynt i Norge i 1875, fantes det en rekke ulike norske måleenheter. Detaljkunnskap om disse har i senere tid hovedsakelig blitt hentet fra skipsvrak, og var sterkt påvirket av det danske målesystemet. I 1541 var en alens lengde definert av lov som en Sjællandsalen både i Norge og Danmark. Senere ble en alen definert som tilsvarende to Rhinefot fra 1683.

Ved meterkonvensjonens innførelese i 1875, ble en rekke av de gamle norske måleenhetene definert.

Lengde

• Skruppel – 1/12 linje (duodesimal, ca 0,18 mm), 1/10 linje (desimal).
• Linje – 1/12 tomme (duodesimal, ca 2,18 mm), 1/10 tomme (desimal).
• Tomme – 1/12 fot (duodesimal, ca. 26,1 mm), 1/10 fot (desimal). Erstattet av engelsk tomme i daglitale i løpet av 1970-tallet.
• Fot – 1/2 alen, eller 313,74 mm. (Fra 1824)
• Alen – Omtrent 627,48 mm. (Fra 1824. Flere lokale varianter var i bruk)
• Favn – 3 alen, eller omtrent 1,882 m.
• Stang, Rode – 5 alen, eller omtrent 3,1374 m.
• Lås – 15 favner, eller omtrent 28,2 m.
• Fjerdingsvei – En kvart landmil, eller omtrent 2,82 km.
• Landmil, Norsk mil – 18.000 alen, eller omtrent 11,295 km. (Inntil 1862. Flere varianter var i bruk)
• Rast – Omtrent 9 km. (Før 1541. Regnet som passende distanse før rast ved gange)
  • Kaffekok – Noenlunde tilsvarende en rast. Samisk lengdeenhet.
• Steinkast – Omtrent 25 favner, eller 47,050 m.

Nautisk

• Kabellengde – 100 favner, eller omtrent 185,2 m. (Eventuelt 1/10 nautisk mil)
• Kvartmil – 10 kabellengder, eller 1852 m. (Eventuelt en kvart sjømil)
• Sjømil, Damskipsmil – 3950 favner, ca. 7435m
• Geografisk mil – 7421 m. (Definert som 1/15 ekvatorialgrad)

Areal

• Kvadratrode – Omtrent 9,84 m².
• Mål – 100 kvadratrode, eller omtrent 984 m². (I dag tilsvarer et mål 1000 m²)
• Tønneland – 4 mål, eller omtrent 3936 m².

Volum

• Peil – 1/4 Potte
• Pot – ca 0,965 liter
• Kanne – 2 Potter, ca 1,93 liter
• Kommerselest (størrelsesmål for båtlast) - 12 tønner eller 2,1 registertonn eller 18 tønner. I trevirke tilsvarte en kommerslest 163 kubikkfot skåret trelast eller 130 kubikkfot rundtømmer, tilsvarende 5 m³.

Volum Tørrvare

• Skjeppe – 9 Kanner, ca 17,4 liter
• Fjerding – 2 Skjepper
• Tønne, Korntønne – 4 Fjerdinger, også definert som 4,5 fot³, ca 138,9 liter
• Favn (tømmer) – 1 alen ganger 1 favn, eller omtrent 2,232m³ (Brukes også i dag for å måle ved)
• Alminnelig Lest – 12 Tønner
• Lest Salt/Steinkull – 18 Tønner

Volum Våtvare

• Støp – 2 Kanner
• Anker – 10 Støp
• Tønne, Sildetønne, Fisketønne – 3 Ankere, også definert som 3.75 fot³, ca 116 liter
• Ame – 4 Ankere
• Oksehode – 2 Tønner, 6 Ankere
• Pipe – 2 Oksehoder, 3 Amer
• Fat – 2 Piper, 4 Oksehoder, 6 Amer, ca 926,5 liter
• Stykkfat – Varierende, fra 5 Oksehoder til 10/11 Amer

Vekt

• Gran – 1/16 Æs
• Æs – 1/16 Ort
• Ort – 0,974g
• Kvintin – 4 Ort
• Lodd – 4 Kvintin
• Unse – 2 Lodd
• Mark – 8 Unser, ca 249,4g
• Pund, Stålpund – 2 Marker, ca 498g
• Bismerpund – 12 Pund, eller omtrent 5,98 Kg
• Lispund – 16 Pund
• Spann (korn) – 18 Pund
• Laup, Spann (smør) – Rundt 15-16 Kg
• Våg – 3 Bismerpund, ca 17,9 Kg
• Skippund – 20 Lispund, ca 159,4 Kg

Gull/Sølv-vekt

Gull og sølv ble oppgitt i andel vekt rent edelt metall per Mark.

• Gren – 1/3 Gran
• Gran – 1/4 Karat (gull), 1/6 Lodd (sølv)
• Karat – 1/24 Mark (gull)

Penger

• Skilling – 1/24 Ort
• Ort – 1/5 Spesidaler, 80 øre
• Spesidaler – 5 Ort, 4 kroner

Tallord

• Deger – 10
• Dusin, Tylft – 12
• Snes – 2 Deger, 20
• Simmer – 2 Snes, 40
• Skokk – 3 Snes, 60
• Ol – 4 Snes, 80
• Stort hundre – 120
• Gross – 12 Dusin, 144
• Stort tusen, Stabel (plank) – 10 Store hundreder, 1200

Mengdemål av Papir og Tekstil

• Bok (trykkpapir) – 24 Ark
• Bok (skriftpapir) – 25 Ark
• Ris – 20 Bøker
• Balle – 10 Ris