Steinkast

Et steinkast var i norrøn tid et mye brukt lengdemål, men det knytter seg stor usikkerhet til den lengden dette målet utgjorde nå i dag. Per definisjon var et steinkast opprinnelig den lengden en voksen mann kunne kaste en nevestor stein, men uttrykket brukes i dag helst for å beskrive noe eller noen som er «et lite stykke unna».

Benevnelsen har blitt brukt i gamle kilder helt fram mot 1600-tallet, blant annet i beretningen biskop Jens Nilssøn gjorde under sin ferd gjennom Asker i 1594, men det er uklart om lengden kunne defineres. Et steinkast ble regnet å være trygg avstand mellom to hus i tilfellet brann, men i juridisk sammenheng for langt unna til at et vitne kunne gi troverdighet i et møte mellom to personer. På grunn av stor usikkerhet om lengden, har et steinkast gjerne blitt oppgitt som ca. 35-75 meter i mer moderne kilder.

I en privat studie gjort på slutten av 1990-tallet laget to nordmenn en datamodell, som de matet med informasjon for å sannsynlighetsberegne hvor langt et steinkast og et pilskudd var. Den kom fram til følgende konklusjon, basert på en rekke kjente norrøne lengdemål, blant annet tommer (2,37 cm) og fot (28,44 cm):

Et steinkast var 120 (også kalt storhundre) alen langt (ca. 56,88 meter eller 200 fot), og det var 4 steinkast i et pilskudd, som altså må ha vært 480 alen langt (227,52 meter eller 800 fot) omkring år 900. Senere i middelalderen gikk det 10 pilskudd på en fjerding vei (2 275,2 meter eller 8 000 fot), som altså tilsvarer ei kvart yngre norrøn mil (også kalt rast og vei) på 9 100,8 meter eller 32 000 fot.

Boligannonser nytter fra tid til annen steinkast for å beskrive relative avstander.

Se også

• Norske måleenheter
• Gamle nordiske lengdemål

Referanser

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.