Mynt
Mynt (via angelsaksisk mynet eller middelnedertysk munte, fra latin moneta, «myntverksted, mynt»)[1] er en preget skive av metall, som ved lov har en fastsatt økonomisk verdi, slik at den kan brukes som tvangsmessig betalingsmiddel.
En mynt er en liten gjenstand, vanligvis rund og flat, som hovedsakelig brukes som byttemiddel eller lovlig betalingsmiddel. De er standardisert i vekt, og produseres i store mengder på et myntverk for å lette handelen. De er oftest utstedt av en regjering. Mynter har ofte bilder, tall eller tekst. Mynter har en forside og baksiden. Forsiden av en mynt kalles ofte hoder, ettersom den ofte viser hodet til en framtredende person, oftest i profil.
Historie
redigerDe eldste kjente myntene er for det meste knyttet til jernalderens Anatolia på slutten av 700-tallet f.Kr., og spesielt med kongeriket Lydia.[2][3] De første myntene ble preget i en naturlig forekommende legering av sølv og gull (vanligvis rundt 40–55 % gull) som ble kalt elektrum. Det var vekten på mynten som avgjorde verdien av den, myntene hadde en egenverdi. Senere mynter ble preget av rent gull eller sølv. I deres eldste stadium kan det ha blitt utstedt som rituelle gjenstander, som merker eller medaljer, av prester.[4] Uforutsigbarheten til sammensetningen av naturlig forekommende elektrum innebar at det hadde en variabel verdi, noe som i stor grad hemmet utviklingen.[5] De fleste av de eldste lydiske myntene var ikke preget skrift, kun et bilde av et symbolsk dyr. Derfor er dateringen av disse myntene først og fremst avhengig av arkeologiske bevis.
Kong Kroisos av Lydia (omkring 560–546 f.Kr.) ble forbundet med stor rikdom i gresk historieskriving og senere, og på norsk blitt hetende Krøsus (etter hans latinske navn, Croesus). Han er kreditert for å ha utstedt en mynt kalt kroiseioi, preget i Sardis i enten gull eller sølv. De var første ekte gullmyntene med en standardisert renhet for generell sirkulasjon,[5] og således verdens første bimetalliske pengesystem c. 550 f.Kr.[5]
Metallverdi
redigerMetallverdien til kobbernikkel-myntene som er i daglig bruk er betydelig lavere enn pålydende verdi. For eksempel er metallet i den norske 5-kroningen og 20-kroningen verdt ca. 50 øre, mens metallet i 10-kroningen er verdt ca. 30 øre og kronestykket ca. 25 øre med dagens priser på kobber, nikkel og sink (2012). Når det gjelder mynter av edle metaller derimot, er metallverdien vanligvis langt større enn pålydende verdi. Den amerikanske Silver Eagle for eksempel som er en gangbar mynt i USA, har pålydende verdi $ 1, mens sølvet den består av er verdt 30 ganger så mye.
Mynter slik vi kjenner dem, ble første gang preget i oldtidsriket Lydia rundt 600 f.Kr.
Fritidsinteressen omkring mynter kalles myntsamling eller numismatikk.[6]
-
Kroiseioi i gull, ca 561-546 f.Kr. Tung serie: 10,76 gram. -
Norsk mynt fra middelalderen med Magnus den gode -
Svensk sølvmynt preget for Olof Skötkonung -
Britisk half-sovereign fra 1915.
._Heavy_series._Sardes_mint.jpg)
Referanser
rediger- ^ «mynt», NAOB
- ^ Kroll, M. omtale av Le Rider, G. (2001): La naissance de la monnaie i Schweizerische Numismatische Rundschau 80, s. 526.
- ^ Sear, David R. (1979): Greek Coins and Their Values Vol. 2, Seaby, London,, s. 317.
- ^ Gardner, Percy (1883): The Types of Greek Coins (PDF), An Archaeological Essay, London, s. 42. Sitat: «Considering these and other facts it may be held to be probable, if not absolutely proved, that priests first issued stamped coin, and that the first mints were in Greek temples.»
- ^ a b c Metcalf, William E. (2016): The Oxford Handbook of Greek and Roman Coinage. Oxford University Press. ISBN 9780199372188; s. 49–50.
- ^ «numismatikk», NAOB
