Brakteat
Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. Se mal:referanseløs for mer informasjon. |
En brakteat (av latin bractea, tynn plate) er en liten, tynn metallplate med pregning på den ene siden. Betegnelsen ble brukt fra ca. år 500 e.Kr. og frem til senmiddelalderen.
Betegnelsen ble brukt i to ulike sammenhenger:
Smykke fra forhistorisk tidRediger
Brakteat eller gullbrakteat er den arkeologiske betegnelsen på en liten, sirkulær, tynn gull- eller sølvplate med innstemplet bilde eller geometisk mønster som framstår i relieff på den ene siden, og forsynt med et hull eller en hempe for å kunne bæres rundt halsen i en snor, et kjede eller liknende. Det er funnet over 900 slike brakteater fra tiden omkring 500-550 e.Kr., hvorav ca. 2/3 stammer fra Norden.
I Vadstena (Sverige), ble en gullbrakteat funnet i jorden i 1774. Den er trolig fra slutten av 500-tallet, og er kjent fordi den har hele alfabetet i den eldre runerekken langs kanten av smykket.
Studiet av brakteater ble grunnlagt av den danske arkeologen Christian Jürgensen Thomsen. I en artikkel fra 1855 hevdet han at de hadde vært brukt som amuletter med forbilde i de romerske keisermedaljongene. I tidens løp er det gjort forskjellige forsøk på å fortolke motivene på bakgrunn av nordisk og germansk mytologi. Et særlig hyppig motiv med en rytter med en forholdsvis liten kropp, slik at rytterens hode hviler direkte på hesten, er på denne bakgrunnen tolket av mange som en framstilling av guden Odin.
MyntRediger
En gammel mynt med lav valør, som bare var preget på den ene siden. Metoden for myntpregingen antas å ha sin opprinnelse i Tyskland, men spredte seg raskt til andre land i Europa. Myntene var ofte uregelmessige i formen, og sølvet (metallet) var så tynt at pregningen kunne sees på motsatt side. Det er den letteste mynttypen man kjenner til, og vekten kunne være så lav som 0,06 gram.
I Norge ble det preget myntbrakteater i perioden ca. 1110–1522. Sverre Sigurdsson (1177–1202), preget i sin tid store mengder brakteater.
Den første som preget brakteater i Norge var Olav Magnusson, og den siste erkebiskop Erik Valkendorf.
LitteraturRediger
- Axboe, Morten, Düwel, K., Hauck, K. & von Padberg, L. (1985–1989). Die Goldbrakteaten der Völkerwanderungszeit. Ikonographischer Katalog. Münstersche Mittelalterschriften 24, München, 7 vols.
- Band 1:1 (1985), ISBN 3-7705-1240-5. http://daten.digitale-sammlungen.de/~db/0004/bsb00042602/images/
- Band 1:2 (1985), ISBN 3-7705-1241-3. http://daten.digitale-sammlungen.de/~db/0004/bsb00042601/images/
- Band 1:3 (1985), ISBN 3-7705-2186-2. http://daten.digitale-sammlungen.de/~db/0004/bsb00042600/images/
- Band 2:1 (1986), ISBN 3-7705-2301-6. http://daten.digitale-sammlungen.de/~db/0004/bsb00042599/images/
- Band 2:2 (1989), ISBN 3-7705-2302-4. http://daten.digitale-sammlungen.de/~db/0004/bsb00042598/images/
- Band 3:1 (1989), ISBN 3-7705-2401-2. http://daten.digitale-sammlungen.de/~db/0004/bsb00042597/images/
- Band 3:2 (1989), ISBN 3-7705-2402-0. http://daten.digitale-sammlungen.de/~db/0004/bsb00042612/images/
- Hoftun, Oddgeir. 2004. Menneskers og makters egenart og samspill i norrøn mytologi, Oslo: Solum Forlag. ISBN 82-560-1451-2
- Magnus, Bente. 2005. Mennesker, guder og masker – i nordisk jernalderkunst; (norsk tekst). Copenhagen Valby: Borgens Forlag. ISBN 87-21-02600-9
- Skaare, Kolbjørn. 1995. Norges mynthistorie : mynter og utmyntning i 1000 år : pengesedler i 300 år : numismatikk i Norge. Oslo: Universitetsforlaget. Bind 1: ISBN 82-00-22666-2 Bind 2: ISBN 82-00-22667-0