Kjenning eller kenning er en form for faste omskrivninger (se metafor) som ble brukt av norrøne og angelsaksiske skalder i skaldekvad. I dag brukes fremdeles enkelte kjenninger, som når vi snakker om «apostlenes hester» og mener beina.

Ordet «kjenning» stammer fra norrønt kenna (= å kjenne, vite, omskrive med en kjenning), av den indoeuropeiske roten *gnō-.[1]

Professor Arthur Quiller-Couch ved Cambridge-universitetet uttalte sig i 1913 skarpt mot angelsaksisk poesi pga bruken av kjenninger, «det pretensiøse påfunnet med å kalle allting «bort fra sine rette navn» for den litterære effektens skyld, som om havet forbedres ved å bli omdøpt til «selenes område».»[2]

EksemplerRediger

 
Gosforth Cross-panelet menes å forestille Heimdal med Gjallarhornet.

En del av Snorres Edda heter Skaldskaparmál (= Skaldskapslære), en lærebok for skalder med eksempler på mytologiske kjenninger. Snorre forteller at «Heimdals hode» er en kjenning for sverd. Selv ble han gjennomboret av et mannehode, og et hode kunne derfor kalles «Heimdals skjebne». «Heimdals sverd» benyttes også som kjenning for «hode».[3]

Om man tenkte sig en kriger som et tre, blev sverdet greinen på treet. «Krigeren» kunne derfor også kalles «sverdtreet». Men et sverd som hugger, kan tenkes som en ild som svir og etterlater sår. Et sverd kunne derfor kalles «sårild», og «Der stod sårild-treet» skulle forstås som «Der stod krigeren med sitt sverd». Odin ble sagt en gang å ha hengt seg i verdenstreet Yggdrasil for å få visdom. Et tre kan derfor også kalles «Odins galge». Kjenningen «sårild-Odinsgalgen» betød dermed også «sverdtreet» og dermed «krigeren med sitt sverd».[4]

Kjenninger kunne bli så innfløkte at de fremstår som bortimot ugjennomtrengelige. Den lengste, overleverte kjenningen består av åtte led: nausta blakks hlémána gífrs drifu gimslöngvir, og finnes i Dråpa om Toralv Skolmsson (Þórálfs drápa Skólmssonar), gjengitt i Håkon den godes saga, der Toralv Skolmsson er blant deltagerne i slaget ved Fitjar på Stord omkring 961. Kjenningen betyr rett og slett «krigeren», men er omskrevet til «kasteren av ilden fra jotnekonens storm fra den beskyttende månen hos naustenes hest».[5]

En kortere kjenning for «kriger» er «kampens trestamme». Øyvind Skaldespiller hyllet kong Håkon den gode med kjenningen «Ales galtes stormbyges trestamme» - der «Ales galte» henspiller på sagnkongen Ales hjelm, kjent under navnet «Hildesvin» eller «Hildegalt». Det neste leddet ble dermed «hjelmens stormbyge», som var en kjenning for «kamp» - en stormbyge av spyd og piler. Det tredje leddet ble dermed «kampens trestamme» - dvs. krigeren.[6]

ReferanserRediger

  1. ^ Old Norse, from kenna, to know, to name with a kenning; see gnō- in Indo-European roots, hentet fra: http://www.thefreedictionary.com/kenning
  2. ^ Andreas Haarder: Det episke liv (s. 31), Berlingske forlag, 1979, ISBN 87-19-35709-5
  3. ^ VIKING. Norsk arkeologisk årbok. Bind LX Oslo 1997 UTGITT AV NORSK ARKEOLOGISK SELSKAP - PDF Gratis nedlasting
  4. ^ [1] (s. 11) Kjenninger
  5. ^ Kjenninger for «kriger»
  6. ^ Peter Hallberg: Epoker og diktere (s. 185), Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1979, ISBN 82-05-1663-6

Se ogsåRediger

Eksterne lenkerRediger