Gamle romerske lengdemål

Gamle romerske lengdemål var i stor grad bygd på antikkens greske system for lengdemål, som igjen bygde på oldtidens egyptiske og mesopotamiske. De romerske enheter var forholdsvis konsistente og godt dokumentert.

Lengde rediger

Den grunnleggende enhet for romerske lengdemål var pes eller romersk fot. Engelske undersøkelser av dens forhold til fot i England går tilbake til minst 1647 da John Greaves utga avhandlingen Discourse on the Romane foot. Greaves besøkte Roma i 1639, og undersøkte målenheten av en fot på graven til Titus Statilius Aper; målenheten på statuen av Cossutius som tidligere sto i hagen til den pavelige sekretær Angelo Colocci; den flytende måleenheten congius^[1] til Vespasian tidligere målt av spanjolen Villalpandus; et antall målestaver av messing som ble funnet i Romas ruiner; helleleggingene på Pantheon, og mange andre antikke romerske bygninger; og avstanden mellom milepælene langs veien Via Appia. Greaves konkluderte med den enheten for fot han fant på statuen av Cossutius var den «sanne» romerske fot, og rapporterte disse verdiene sammen med jernstandarden for engelsk i Guildhall in London^[2] (30,4919 cm):^[3]

Verdier av antikkens romerske fot som målt av Greaves i 1639
Kilde	Rapportert verdi i engelsk fot	Metrisk ekvivalent
Foten på statuen av Cossutius	0,96700	29,486 cm
Foten på monumentet av Statilius	0,97200	29,638 cm
Fot målt av Villalpandus, avledet fra congius til Vespasian	0,98600	30,065 cm

Tabellen nedenfor er over romerske lengdemål og deres motsats i romerske fot (som basis) og lengdemål i metersystemet. Det romerske målesystemet har influert sterkt på mange av våre moderne lengdeenheter, som fot^(I) og tomme^(II), og i mindre grad også linje^(III) og skruppel^(IV) som imidlertid gjerne ikke brukes lenger. Disse enhetene ble opprinnelig inndelt med romertall (som vist i parentes) og var tolvtedeler av hverandre, med utgangsenheten akt som primærenhet for inndelingen i romertall. En fot var således 1/12 av en akt, mens en tomme var 1/12 av en fot osv. I dag skriver vi helst disse enhetene med apostrofer, eksempelvis 12' (fot) eller 12'' (tommer), men opprinnelsen var altså romertall.

Alle lengder nevnt nedenfor er cirka lenger:

Norske navn	Latinske navn	Romerske fot	Metersystemet
skruppel^IV	scrupulus	1/12'''	0,171 mm
linje^III	linum	1/12''	2,06 mm
fingerbredd	digitus	1/16'	1,85 cm
tomme^II	uncia	1/12'	2,47 cm
palm	palmus	1/4'	7,4 cm
fot^I	pes	1	29,6 cm
alen	cubitus	1,5	44,4 cm
skritt	gradus	2,5	74 cm
pass	passus	5	1,48 m
stang	pertica	10	2,96 m
akt	actus	120	35,5 m
stadion	stadium	625	185 m
romersk mil	milliarium	5 000	1,48 km
legion	leuga	7 500	2,22 km

Gamle norske enheter for lengde rediger

Gamle norske enheter for lengde
Forholdet mellom enhetene (fra 1541)									Omregning til SI-systemet - fra år
navn	tegn ^B	favn	alen	fot	kvart	tomme	linje	skruppel	1274 ^C	1274 ^D	1541 ^E	1683 ^F	1824 ^G	1875 ^H	1959 ^J
1 favn		1 ^A	3	6	12	72	864	10368	1,422 m	1,659 m	1,8978 m	1,8882 m	1,8825 m	1,8822 m	1,8288 m
1 alen		1⁄3	1	2	4	24	288	3456	47,400 cm	55,300 cm	63,260 cm	62,940 cm	62,750 cm	62,740 cm	60,960 cm
1 fot	I	1⁄6	1⁄2	1	2	12	144	1728	-	-	31,630 cm	31,470 cm	31,375 cm	31,370 cm	30,480 cm
1 kvart		1⁄12	1⁄4	1⁄2	1	6	72	864	11,850 cm	13,825 cm	15,815 cm	15,735 cm	15,688 cm	15,685 cm	15,240 cm
1 tomme	II	1⁄72	1⁄24	1⁄12	1⁄6	1	12	144	2,633 cm	2,633 cm	2,636 cm	2,623 cm	2,615 cm	2,614 cm	2,540 cm
1 linje	III	1⁄864	1⁄288	1⁄144	1⁄72	1⁄12	1	12	2,194 mm	2,194 mm	2,197 mm	2,185 mm	2,179 mm	2,178 mm	2,117 mm^L
1 skruppel	IIII	1⁄10368	1⁄3456	1⁄1728	1⁄864	1⁄144	1⁄12	1	0,183 mm	0,183 mm	0,183 mm	0,182 mm	0,182 mm	0,182 mm	0,176 mm^L

^A Grønn bakgrunnsfarge angir eksakte verdier. ^B Skrives: 5^I 11^II 7^III 10^IIII uttales: fem fot, elleve tommer, sju linjer og ti skrupler = 181,998 cm (int. tomme). ^C Magnus Lagabøtes landslov definerte en ^Ckort alen og en ^Dlang alen. Avsatte man den korteste^C tommelalen (=18^II) på en stokk (stikke), trengte stikka et håndtak, som naturlig ble en håndsbredd (= 3^II). Den lengste^D, stikke, bla da 21^II (også kalt båtalen). ^ESjællandsk alen blir tatt i bruk. ^FOle Rømers system innført ved lov. ^GI forbindelse med løsrivingen fra Danmark ble Ole Rømers system opprettholdt, men måleenhetene ble revidert i lov av 28. juli 1824. ^HNorge innfører SI-systemet. Loven innfører omregningsregler til det gamle systemet. ^JInternasjonal tomme definert etter SI-systemet. ^L Normalt angitt som desimal inch eller som brøk 1⁄8, 1⁄16, 1⁄32 osv. Her er det 1⁄12 som resten av tabellen.

Referanser rediger

^ «Congius» Arkivert 13. mai 2009 hos Wayback Machine., The American Heritage Dictionary of the English Language, 4. utg., Houghton Mifflin Company. 2000
^ Greaves, John (1647): A discourse of the Romane foot and denarius; from whence, as from two principles, the measures and weights used by the ancients may be deduced, London: William Lee
^ Stecchini, Livio C., «The Origin of English Measures», A History of Measures (Internet Archive)

Eksterne lenker rediger

Proposal to Add Ancient Roman Weights and Monetary Signs to UCS (Universal Character Set) (PDF)

[1] «Congius» Arkivert 13. mai 2009 hos Wayback Machine., The American Heritage Dictionary of the English Language, 4. utg., Houghton Mifflin Company. 2000

[greaves-2] Greaves, John (1647): A discourse of the Romane foot and denarius; from whence, as from two principles, the measures and weights used by the ancients may be deduced, London: William Lee

[3] Stecchini, Livio C., «The Origin of English Measures», A History of Measures (Internet Archive)

[1]

[2]

[3]