Åpne hovedmenyen

Linje (av latin linum via linea) er et urgammelt lengdemål som kan ha oppstått i oldtidens Egypt, men som trolig har kommet til Skandinavia via Romerriket og Tyskland. Man kan tenke seg en opprinnelse som et tverrmål av en strek gjort med et spisst våpen, kanskje et sverd, en spydspiss eller lignende. Som sådan inngikk linjen i romersk inndeling med romertall(III) (se forklaring under gamle romerske lengdemål) og utgjorde 1/12 uncia (romersk tomme).

Det er uklart om linjen ble inndelt som tideler eller tolvdeler til å begynnemed i Skandinavia, men siden tidelingsprinsippet er kjent fra alen (ca. 47,4 cm) omkring år 900 kan det være grunnlag til å tro at dette også gjaldt andre lengdemål på den tiden. I såfall utgjorde en linje 2,37 mm og var lik 1/200 alen (såkalte tommelalen) eller 1/10 tomme. Målet kan ha blitt videre inndelt som 10 skrupler(IV) á 0,237 mm.

Dersom linjen ble inndelt etter tolvdelingsprinsippet må i såfall stikken (ca. 55,3 cm) ha utgjort grunnlaget til å begynne med. En linje utgjorde i såfall 1/240 stikke eller 1/12 tomme omkring år 1100, tilsvarende ca. 2,304 mm (senere økende). Linjen ble videre inndelt som 12 skrupler(IV) á 0,2304 mm. Da fotsystemet ble innført utgjorde en linje 1/144 fot eller tilsvarende 2,1806 mm. Da foten ble justert til 31,375 cm i 1824 (Norge) ble en linje lik 2,1788 mm, i praksis opphøyd til 2,18 mm.

Island var en linje (lina) 2,18 mm, i Sverige (stavet linie før 1906, senere kalt verkslinje) 2,062 mm (1665–1878)).

Linjen har altså variert i lengde gjennom tiden, i henhold til alen og fot i Skandinavia.

Forskjellige verdier av linjeRediger

Gamle norske enheter for lengde
Forholdet mellom enhetene (fra 1541) Omregning til SI-systemet - fra år
navn tegn B favn alen fot kvart tomme linje skruppel 1274 C 1274 D 1541 E 1683 F 1824 G 1875 H 1959 J enhet
1 favn 1 A 3 6 12 72 864 10368 1,422 1,659 1,8978 1,8882 1,8825 1,8822 1,8288 m
1 alen 13 1 2 4 24 288 3456 47,400 55,300 63,260 62,940 62,750 62,740 60,960 cm
1 fot K I 16 12 1 2 12 144 1728 - - 31,630 31,470 31,375 31,370 30,480 cm
1 kvart 112 14 12 1 6 72 864 11,850 13,825 15,815 15,735 15,688 15,685 15,240 cm
1 tomme II 172 124 112 16 1 12 144 2,633 2,633 2,636 2,623 2,615 2,614 2,540 cm
1 linje III 1864 1288 1144 172 112 1 12 2,194 2,194 2,197 2,185 2,179 2,178 2,117 L mm
1 skruppel IIII 110368 13456 11728 1864 1144 112 1 0,183 0,183 0,183 0,182 0,182 0,182 0,176 L mm
A Grønn bakgrunnsfarge angir eksakte verdier. B Skrives: 5I 11II 7III 10IIII uttales: fem fot, elleve tommer, sju linjer og ti skrupler = 181,998 cm (int. tomme). C Magnus Lagabøtes landslov definerte en Ckort alen og en Dlang alen. Avsatte man den kortesteC tommelalen (=18II) på en stokk (stikke), trengte stikka et håndtak, som naturlig ble en håndsbredd (= 3II). Den lengsteD, stikke, bla da 21II (også kalt båtalen). ESjællandsk alen blir tatt i bruk. FOle Rømers system innført ved lov. GI forbindelse med løsrivingen fra Danmark ble Ole Rømers system opprettholdt, men måleenhetene ble revidert i lov av 28. juli 1824. HNorge innfører SI-systemet. Loven innfører omregningsregler til det gamle systemet. JInternasjonal tomme definert etter SI-systemet. K Grå bakgrunnsfarge = nesten ikke brukt. I Norge ble enhetene alen, kvart, tomme og tildels favn brukt. Fot, linje og skruppel ble nesten ikke brukt. L Normalt angitt som desimal inch eller som brøk 18, 116, 132 osv. Her er det 112 som resten av tabellen.

Se ogsåRediger

 Denne historierelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.