Åpne hovedmenyen
Ole Rømer, fra Berømte danske mænd og kvinder av J P Trap

Ole Christensen Rømer (født 25. septemberjul./ 5. oktober 1644greg. i Århus, død 19. september 1710 i København)[1] var en dansk matematiker og astronom.

Under et ni års opphold i Paris brukte han den forsinkelsen han observerte ved måneformørkelsene av Jupiters måner når de var på vei bort ifra Jorden i forhold til når de var på vei mot Jorden, til å beregne lyshastigheten. Observasjonene gjorde han i 1672, og i 1676 anslo han den til å være 227 000 km/s, et avvik på cirka 24 prosent fra det som tre hundre år er fastslått å være korrekt.

Rømer var i 1683 hovedpersonen bak det nye fotsystemet som ble innført i Danmark-Norge, et system han baserte på et gjennomsnitt av rhinsk fot. Det viste seg imidlertid at Rømers beregninger av rhinsk fot var feil, slik at foten måtte omdefineres i 1698. Han foreslo i 1701 en egen temperaturskala, den såkalte Rømerskalaen.

Rømer var leder av observatoriet i Rundetårn 1685–1710.[2]

Innhold

Lysets hastighetRediger

 
Figuren i Rømers artikkel fra 1676 om måling av lysets hastighet
A: Solen, B: Jupiter (hvis skygge angitt oppover), C: Ios går inn i Jupiterskyggen (start av måneformørkelsen), D: Ios kommer ut av Jupiters skygge (slutt på måneformørkelsen), E: Jorden lengst fra Jupiter/Ios, F: Observasjon fra Jorden på start av måneformørkelsen (i bevegelse mot Jupiter/Ios), F: Observasjon fra Jorden på slutt av måneformørkelsen (i bevegelse mot Jupiter/Ios), H: Jorden nærmest Jupiter/Ios, L: Observasjon fra Jorden på start av måneformørkelsen (i bevegelse fra Jupiter/Ios), K: Observasjon fra Jorden på slutt av måneformørkelsen (i bevegelse fra Jupiter/Ios).
Alle planetariske og månebevegelser er "motsols", dvs. oppover på høyre side av figuren.

I ettertiden regnes den største vitenskapelige bedriften til Ole Rømer å være bestemmelsen av lysets hastighet, eller Lysets Tøven (lysets forsinkelse) som Rømer selv omtalte fenomenet. I det samtidige vitenskapelige miljøet var det allerede en forståelse av at lyset hadde en definert og ikke uendelig hastighet, men det var ennå ingen som hadde målt denne hastigheten.

Rømer oppdagelse ble muliggjort av to omtrent samtidige teknologiske fremskritt: kraftige teleskop og nøyaktige kronografer (for måling av tid), men det er Rømers intellekt som benyttet målingene til en oppsiktsvekkende nøyaktig beregning av et såvidt (i samtiden) abstrakt bergep. I kontrast kan man se på Rømers landsmann Tycho Brahe som omkring 100 år tidligere hadde inntil da gjordt de mest nøyaktige observasjoner av planetenes bevegelser over stjernehimmelen, men ikke innså at deres bevegelser skyldes at de befant seg i et heliosentrisk system, men i stedet fastholdt et geosentrisk system.

Gregorianske kalenderRediger

I kraft av å være "statsastronom" var Ole Rømer ansvarlig for innføringen av Gregoriansk kalender i Danmark-Norge fra år 1700. Det betød i praksis at det ble "strøket" 10 dager fra kalenderen etter 18. februar, slik at denne ble etterfulgt av 1. mars dette året. Bakgrunnen var at med den Julianske kalenderen hadde de kirkelige høytidene blitt merkbart forskjøvet i forhold til det opprinnelige.

Blant Tvillingerigets allmue ble denne kalendariske endringen innført helt uten protest. Den store andelen av befolkningen som var avhengig av jordbruk var oftest styrt av jærtegn og nedarvede lokale skikker som var uavhengig av offisielle kalendre.

Se ogsåRediger

FotnoterRediger

  1. ^ Fødsels- og dødsdato er oppgitt i Christian Reitzers nekrolog over Ole Rømer, datert 7. oktober 1710. Denne finnes i: Peder Horrebow: Operum mathematico-physicorum, bind 3, København 1741, sidene 1–12.
  2. ^ Ledere af Rundetaarns Observatorium Arkivert 28. august 2013 hos Wayback Machine.

LitteraturRediger

A. V. Nielsen: Ole Rømer, Nordisk forlag, Århus 1944.

Eksterne lenkerRediger

 Denne person-, astronomi- og matematikkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.