Lerret

slitesterk tekstil

Lerret er et vevd tekstilmateriale der renning og innslag (de loddrette og vannrette trådene i toskaftbinding) er like stramme og av samme fiber og tykkelse. Stoffet er vevd slik at overflaten har et rutete preg, men er ellers forholdsvis glatt. Trådene kan være av lin, bomull eller silke og i dag også av kunstfibre. Lerret er vanligvis litt grovt og har ikke mønster.

Lerret har vært brukt til de fleste ting der tekstiler har behøvdes. Den fineste bomullstrådtypen har blitt til dunlerret, som er blitt brukt til dyner, puter og vinterovertrekksplagg. Mange bunadsskjorter og bluser er i lerretsvevd bomull. Seilduk er den groveste lerretstypen.

Etymologi (ordbakgrunn) rediger

Ordet lerret kommer fra norrønt lérept. På dansk er formen lærred.[1] Ordet kan brukes om selve stoffet og om stykker av slikt stoff, for eksempel lerreter til å male på eller vise film på. På svensk kan lerret oversettes med enten linne (egentlig «lintøy»), filmduk (eller projektorduk) og målarduk (etymologisk tilsvarer det på svensk lärft).

Malergrunn rediger

 
To små blindrammer av tre med oppspent hvitt lerret som malegrunn for maleri.
 
Sjømannsekk av lerret.

Lerret i lin eller bomull har vært brukt til grunnlag for malerier i århundrer. Limt på en stabil plate, er det en holdbar løsning som samtidig gir kunstneren fri fra å bekymre seg for om grunningen holder seg på treplaten. Lerretet må prepareres slik at oljen i malingen ikke trekker gjennom, noe som kan gi både misfarging av maleriet og tendenser til oppløsning av fibrene i lerretet. De fleste grunninger som brukes i dag er fri for slike problemer. Den vanligste måten å ha lerretet på for en maler, er å spenne det opp på en blindramme, grunne lerretsoverflaten og så male på det. Slike fås ferdig montert og grunnet i forskjellige butikker. Det fins også fiberplater med pålimt grunnet lerret.

Kombinasjonen av lerret og blindramme blir i dagens kunstnersjargong også kalt lerret.

Projeksjonsduk rediger

Lerret, ofte i sammensetninga filmlerret, kan på norsk også brukes om en oppspent, hvit, glatt duk av lerretstøy eller liknende materiale, som filmer og lysbilder blir projisert på. Slike lerreter kan i dag bli produsert av kunstmaterialer som for eksempel reflekterer lyset bedre.

Referanser rediger

Se også rediger