Kraftkrevende industri

Kraftkrevende industri er industri som krever mye elektrisk strøm i produksjonen. Eksempler på kraftkrevende industri er metallurgisk industri som produserer metaller og metallegeringer som aluminiumsbarrer og ferrosilisium og treforedlingsindustri som produserer papirmasse til avispapir, papp og kartong. Kjemiske prosesser ved høy temperatur gjør at det kreves mye energi.

Ovnshall i aluminiumssmelteverk i Mosjøen, typisk eksempel på kraftkrevende industri.

Vannkraft har gitt elektrisitet til kraftkrevende industri i Norge. Kraftkrevende industri sysselsatte 29 000 i Norge i 2005 og stod for over en tredel av elektrisitetsforbruket i Norge. Ifølge tenketanken Civita mottar den norske kraftkrevende industrien over 10 milliarder kroner i subsidier i året.[1] I følge SSB sto sektoren for om lag 0,6 % av landets samlede sysselsetting, og 7,3 % av industrisysselsettingen i 2017. I 2021 brukte denne sektoren rundt 30 % av landets produksjon av elektrisk kraft, om lag 40 terawattimer (TWh).[2]

ReferanserRediger

  1. ^ Kirkebirkeland, Mats (1. juni 2017). «Fjern subsidiene». Dagens Næringsliv. s. 22. 
  2. ^ Bård S. Andersen (25. august 2022). «Elefanten i kraftrommet». Dagens Næringsliv. Besøkt 25. august 2022. «Disse drøyt 17.000 ansatte (inkludert kontoransatte i byene) disponerte til gjengjeld cirka 30 prosent av landets samlede kraftforbruk i fjor, cirka 40 terawattimer (TWh).» 

KilderRediger

 Denne industrirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.