Lindås

tidligere kommune i Hordaland fylke i Norge

Lindås var en kommune som hovedsakelig lå på Lindåshalvøya i Nordhordland i Hordaland fylke. 1. januar 2020 ble kommunen slått sammen med Meland og Radøy kommuner til nye Alver kommune.

Lindås
Tidligere norsk kommune

Våpen

Kart over Lindås Tidligere norsk kommune

LandNorges flagg Norge
FylkeHordaland
InnbyggernavnLindåsing
Avviklet31. des. 2019
Adm. senterKnarvik
Areal474,99 kvadratkilometer[1]
Befolkning15 607[2] (2016)
Bef.tetthet32,86 innb./kvadratkilometer
Antall husholdninger6 439
Høyeste toppSørdalsnuten (957 moh.)[3]
Kart
Lindås
60°37′29″N 5°19′42″Ø

Kommunen grenset over land mot Masfjorden i nordøst, Modalen i øst, Radøy i vest og Austrheim i nordvest. Over fjorder eller trange sund var Lindås også omgitt av kommunene Gulen i nord, Vaksdal og Osterøy i øst, Bergen i sør, og Meland i vest. Deler av Mongstad industriområde ligger i tidligere Lindås kommune.

Hagelsundbrua sett fra Isdalstø. Hagelsundbrua forbinder kommunene Lindås og Meland og er hovedveien fra Lindås kommune langs E39 til Bergen. I bakgrunnen sees Nordhordlandsbrua hvor E39 fortsetter mot Bergen.

Kommunesenteret var Knarvik som ligger sørvest i kommunen. Tettstedet hadde 6 590 innbyggere per 1. januar 2023[4]. Tettbebyggelsen i Alversund inngår i dette tettstedet. Lenger nord ligger tettstedet Lindås, som var kommunesenter i den tidligere kommunen (før 1964) og har 1 399 innbyggere per 1. januar 2023[4]. Andre tettsteder i den tidligere kommunen er Leknes med 1 166 innbyggere per 1. januar 2023[4].

Kommunens høyeste fjell Sørdalsnuten strekker seg 994 moh. og danner grensepunkt mot Modalen i øst.

Våningshus fra gården Fjellskål i Lindås, nå på Hordamuseet.

Historie

rediger

Munkeliv klosterNordnes i Bergen hadde fire gårder på Lindås blant sitt jordegods. Munkeliv stod som eneeier til de fleste («Munkeliv eiger och bøxler»). I skattematrikkelen 1647 står Kolås gård oppført som oppdelt mellom fem brukere: Throgels, Mogens, Oelle (= Ole), Knud og Botolph.[5] I klosterets regnskaper fremstod Lindås-gårdene slik:

  • Sævar Ase (= Sæverås) - ni øre.
  • Haucase (= Haukås) - ti øre og tre månedsmater (En månedsmat var egentlig den mengden mat én mann behøvde i én måned om bord på et skip. Inndelingen i månedsmater hadde røtter i middelalderens leidangsskatt.[6]
  • Coloase (= Kolås) - tolv øre og syv månedsmater
  • Brunsland (= Brundtland) - to månedsmater og tre merker (det oppgis ikke av hva).[7]

Lindaas formannskapsdistrikt ble opprettet i 1837 på grunnlag av det store Lindaas prestegjeld som omfattet sognene Myking og Lindås nordøst på Lindåshalvøya, ØsterheimFosnoøya, Fedje, Lygren på vestsiden av Lurefjorden og Sandnæs på østsiden av Austfjorden.

Sandnæs sogn ble skilt ut som Masfjorden kommune i 1879, og Østerheim og Fedje som Austrheim kommune i 1910, som igjen ble delt Austrheim og Fedje kommuner i 1947.

Den 1. januar 1964 ble tidligere Lindås bestående av sognene Myking, Lindås og Lygra, slått sammen med Alversund kommune, og deler av Hamre, Hosanger, Sæbø og Modalen kommuner.[trenger referanse] Sletta krets på Radøy ble overført til Radøy kommune og et område nord for Kjekallevågen til Masfjorden kommune.[8].

Kommunereformen

rediger

I forbindelse med kommunereformen har Lindås vedtatt å slå seg sammen med Meland og Radøy kommuner og danne Alver kommune. I et felles kommunestyremøte for Meland, Lindås og Radøy 22. juni 2017 ble det vedtatt at den nye storkommunen, som blir en realitet fra 1. januar 2020, skal hete Alver.[9]

Kultur

rediger

Lyngheisenteret på Lygra er et kulturlandskapsmuseum for Nordhordland og lyngheiområdet langs kysten av Vestlandet. Senteret er etablert som et resultat av Lindåsprosjektets arbeid i 1970-årene da lyngheikulturen ble dokumentert. Man kan også nevne Lindås Ungdomslag, som har fått flere priser for sitt arbeid med teater og scenekunst, og Eikanger-Bjørsvik Musikklag som har vunnet både norgesmesterskap og europamesterskap for brassband flere ganger.

Tusenårssted

rediger

Kommunens tusenårssted er Kongshøyen på Seim, som også kalles Håkonshaugen. Dette skal være Håkon I den gode Adalsteinsfostres gravhaug.[10]

Kulturpris

rediger

Lindås kommune sin kulturpris ble delt ut for første gang i 1975, og siste gang i 2019. Her er komplett liste over mottakerne:

  • 1975 - Terje Totland / Rune Alver
  • 1976 - Karl Øvretveit
  • 1977 - Egon Askvik
  • 1978 - Olav L. Hannisdal
  • 1979 - UL Nybrot, Hundvin
  • 1980 - Ingebjørg Rydland
  • 1981 - Bjørgmund Nordanger
  • 1982 - Ivar Nordland
  • 1983 - Nils Hjelmtveit
  • 1984 - Håkon Kvamme / Knut Mjøs
  • 1985 - Olav A. Aase
  • 1986 - Skodvin skulemusikk
  • 1987 - Ove Jan Paulsen / Jenny Hodnekvam
  • 1988 - Knarvik Gammaldanslag
  • 1989 - Kåre Jordal / Eikanger Bjørsvik Musikklag
  • 1990 - Helge Brekke
  • 1991 - Arnfinn Urdal
  • 1992 - Eilif Bertin Løtveit
  • 1993 - Jan Thorsheim
  • 1994 - Åge Sivertsen
  • 1995 - UL Heimhug
  • 1996 - Ivar Medaas
  • 1997 - Anna Fammestad
  • 1998 - Håkon Hatland
  • 1999 - Asbjørn Åsgard / Seim Songkor
  • 2000 - Ragny Fjellanger
  • 2001 - Hanna Sundal
  • 2002 - Kjersti Wiik
  • 2003 - Jan Spurkeland
  • 2004 - Ingrid Breistein / Odd Leif Mjøs
  • 2005 - Nordhordland veteranbåtlag
  • 2006 - Finns Trio med utøvarane Ola Seljelid, Finn Stedal og Birger Rongevær
  • 2007 - Jane Westervik
  • 2008 - Øyvind Sandberg
  • 2009 - Lindås Ungdomslag
  • 2010 - Arne Johan Seim
  • 2011 - Magne Legernes
  • 2012 - Strilen / Nordhordland
  • 2013 - Arnljot Bjørge
  • 2014 - Leif Egil Vatnøy / Arne Årseth
  • 2015 - Elisabeth Tonheim
  • 2016 - Eli Fjelde Vikan / Maria Standal
  • 2017 - Viggo Bjørge
  • 2018 - Vegard Eide / Bjørn Olav Benjaminsen
  • 2019 - Hillesvåg Ullvarefabrikk

Lokalaviser

rediger

Lokalaviser som dekker Lindås kommune er Nordhordland og Strilen. Regionavisene Bergens Tidende og Bergensavisen har noe stoff fra kommunen. Bergens Tidende og Strilen samarbeider gjennom A/S Lokalavisene og Schibsted som konkurrenter til Nordhordland og Bergensavisen BA. Nordhordland og BA samarbeider - dette avhenger av konsern og eierforhold.

Politikk

rediger

Kommunevalget 2015

rediger

Ved kommunevalget i 2015 var det 11 517 stemmeberettigede i kommunen. Av dem stemte 7110, dvs. 61,8 prosent. Kommunestyret har 31 representanter. I perioden 2015-19 er åtte partier representert:

Astrid Aarhus Byrknes (KrF) er ordfører og Nina Bognøy (Ap) er varaordfører i et samarbeid mellom KrF, Ap, Sp og V.

Idrett

rediger

Lindås Idrettsråd (LIR) sin primære oppgave er å være bindeledd mellom idretten og kommunen, og arbeide for best mulige vilkår for idretten i Lindås kommune. Rådet er et felles organ for all idrett organisert i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF), og idrettslag med medlemskap i NIF blir automatisk medlem i LIR. LIR ble opprettet i 1996, og har høsten 2012 over 3000 aktive medlemmer i 16 medlemslag med over 20 særidretter. Rådet har et styre med 6 medlemmer, vedtekter godkjent av NIF, og en handlingsplan med mål og tiltak. Arbeidsoppgaver i senere tid har i hovedsak vært: • fordeling av lokale aktivitetsmidler (LAM) • uttalelse til kommunen på vegne av idrettslagene om prioriteringer av aktiviteter, anlegg og kulturmidler • dokumentasjon/àjourhald av anleggsoversikter • utdeling av idrettsstipend • delta i utvikling av idrettspolitiske handlingsplaner

Idrettslag: IL Alvidra - Eikanger Idrettslag - FIL AKS-77 - Knarvik IL - Lindås Idrettslag - Nordhordland Ballklubb (NBK) - Seim IL - Seim Sportsskytterlag - Nordhordland Skiklubb - Nordhordland Dykkerklubb - Nordhordland Skeiseklubb - Nordhordland Karateklubb - Nordhordland Hestesportklubb - Holy Riders MC Racing - Nordhordland Sykkelklubb - Nordhordland Flyklubb

IL Alvidra, Knarvik IL og Seim IL har inngått samarbeid om friidrett i FIL AKS-77. AKS-77 har siden 1983 arrangert Knarvikmila. NBK har et samarbeid innen fotball i høyere årsklasser mellom Alvidra, Knarvik og Seim, mens de lokale idrettslagene har egne lag i yngre årsklasser.

Lindås Skytterlag, fotballgruppa, håndballgruppa og trimkarusellen er noe av idretten i nordre del av kommunen.

Lindås IL har planer om å bygge både svømmebasseng, bowlinghall, garderober, tribuner og kunstgress på grusbanen sin. Både Nordhordlandshallen i Knarvik og den nye flotte Lindåshallen er praktbygg som hele kommunen har stor glede og nytte av.

Demografisk utvikling

rediger

Innbyggere i Lindås (i 1000)

Grunnkretser

rediger

Lindås kommune er inndelt i fire delområder med til sammen 42 grunnkretser. Delområde Lindås i nord har 3 707 innbyggere, Alversund i vest har 3 940 innbyggere, Knarvik i sør har 5 244 innbyggere, og Ostereidet i øst har 2 511 innbyggere 1. januar 2015. Se Grunnkretser i Lindås kommune for detaljer om hvilke grunnkretser som inngår i hvert delområde.

Opprinnelige Lindås kommune ble opprettet ved innføringen av fomannskapslovene i 1837 og omfattet det som var Lindås kommune før 1962, samt nåværende Masfjorden kommune (utskilt i 1879), Austrheim kommune (utskilt i 1910) og Fedje kommune (utskilt fra Austrheim i 1947). Kommunesenteret var Lindås tettsted, nord i nåværende Lindås kommune.

Nåværende Lindås kommunes utstrekning ble vedtatt ved kongelig resolusjon 7. september 1962. Her inngikk det meste av daværende Lindås kommune i nord (De vestligste delene ble overført til nye Radøy kommune), samt deler av Austrheim kommune (Keiløy), Sæbø kommune (Titland krets), Modalen kommune (Dyrkolbotn, Nipo og Eitrdalen), hele Alversund kommune, deler av Hamre kommune (Områdene fra Isdal til Eikangervåg) og deler av Hosanger kommune (Områdene fra Eiknesvåg til Romaheim).

Kjente lindåsinger

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ «Arealstatistikk for Norge». Statens kartverk. 27. februar 2018. 
  2. ^ https://ssb.no/befolkning/statistikker/folkemengde/aar-per-1-januar/2016-02-19?fane=tabell&sort=nummer&tabell=256001; Befolkning, 1. januar 2016.
  3. ^ «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. Arkivert fra originalen 15. oktober 2014. Besøkt 27. juni 2017. 
  4. ^ a b c «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 
  5. ^ Claus Krag: Norges historie fram til 1319 (s. 146-47), Universitetsforlaget, ISBN 82-00-12938-1
  6. ^ [1] Frans-Arne Stylegar: «Gård og grunn i Spangereid i middelalderen», Arkeologi i nord 12. april 2005
  7. ^ Claus Krag: Norges historie fram til 1319 (s. 146)
  8. ^ Dag Jukvam: Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen, ssb.no
  9. ^ «– Dette er ein stor dag i Nordhordland». www.nrk.no/hordaland. 22. juni 2017. Besøkt 22. juni 2017. 
  10. ^ Håkonshaugen på Seim

Eksterne lenker

rediger