Fanahammeren
Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
Fanahammeren er et tidligere tettsted som tilhører Fana bydel i Bergen. Stedet ligger innerst i Fanafjorden, i den sørvestlige delen av Bergenshalvøyen. Fra 2021 blir stedet av Statistisk sentralbyrå regnet som en del av Bergen.
| Fanahammeren | |||
|---|---|---|---|
 Tettstedene på Bergenshalvøya | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Vestland | ||
| Kommune | Bergen | ||
| Postnummer | 5244 Fana | ||
| Areal | 2,27 kvadratkilometer[1] | ||
| Befolkning | 3 867[1] (2019) | ||
| Bef.tetthet | 1 703,52 innb./kvadratkilometer | ||
 Fanahammeren 60°15′48″N 5°20′45″Ø | |||
Fana kirke, en steinkirke fra 1153, og området rundt er valgt til Bergen kommunes tusenårssted. I området ligger også Hordamuseet, Hordaland teater, Stend hovedgård, Kirkevoll skole med ca. 600 elever fra første til tiende klasse, og Stend videregående skole for naturbruk og idrettsfag.
Historie
redigerFørsteleddet i navnet kommer fra stedsnavnet «Fane», senere «Fana», mens «Hammaren» har sin opprinnelse i to svært karakteristiske «hammare» eller 8-10 m høye nuter som steg nærmest loddrett opp fra sjøen. Fartøyer kunne legge seg helt inn til «hammarne». Den ene er fortsatt intakt, med et sjøhus/bolig bygd kloss opp under hammaren. Den andre ble delvis sprengt bort da stedet fikk «nyveien» i 1922 (årstall innhugd i rester av hammeren).
Fanahammaren var fra gammelt av Fanabygdens ladested for sjøveis transport. Dette er i vår tid markert ved utallige dunger av ballaststein, spesielt i sundet mellom Fanaholmen og hovedbygget ved kaien, som for 100 år siden ble det lokale kooperative foretak. Fana Sparebank (nå hovedsete på Nesttun) ble startet på Fanahammaren.
Lensmannen bodde på «Lensmannshaugen» (en av Hammarne), på Hammarsæte hvor stedets gårdsbruk også lå. Stedet hadde kongelig skjenkebevilling fra 1500-tallet. Da industrialiseringen tok til i 1845, var det på selve Fanahammaren etablert et klyngetun, mens tilflyttere bosatte seg på småjordene mot sør og mot nord. Det fantes også en liten kornmølle på «Hammaren», hvor det senere ble fiskematproduksjon.
I Sageviken, ved Fanaelvens utløp, etablerte Rosendahl & Co i 1845 et av landets første spinnerier, med vannhjul og maskiner innkjøpt fra Leeds og Manchester. Virksomheten hadde rett til stemme ved Smedsvik for oppdemning av Klokkarvann. Både der og ovenfor Fossen ble det bygget stemmer av tre. Virksomheten ble utvidet i flere omganger med smie, nye driftsbygg og maskiner, reperbane i 1852 og brygger, sjøhus og snekkerverksted i perioden 1854-66. I 1856 ble det bygget arbeiderbolig og skole og i 1858 etablerte man Fanas første landhandel, på folkemunne kalt Kramboden. Også etter Fana forbruksforening ble opprettet i 1874, drev Kramboden videre, dog i mindre skala. I perioden 1847-59 ble det drevet et veveri. I 1866 og i 1874 ble det på ny gjort betydelige utvidelser i fabrikken, og Rosendahl & Co sysselsatte på det meste mer enn 120 arbeidere. I 1883 kasserte man det øvre vannhjulet og la inn to turbiner som blant annet ga elektrisitet til «Annero», fabrikkeier Halvor Olai Rosendahls nye våningshus, Norges første privathus med innlagt strøm.[2] Et nytt kraftanlegg med elektrisk kraftstasjon og omlegging til elektrisk drift i fabrikkene ble utført i 1913. Fana var frem til den første industrien kom, et rent bonde- og fiskersamfunn, og Rosendahl & Co med sitt behov for dyktige fagfolk innenfor blant annet maskin-, smed- og elektrikerfag, hadde stor betydning for den videre utvikling av Fanabygden.
Stend mølle rett nord for «Hammaren» ble anlagt i elv fra Stendavatnet. Senere ble møllen industrialisert til ulik fabrikkvirksomhet. I 1873 tok Konow over møllebruket på Stend. Konow fikk også etablert Stend jordbrukskole (steinstøtte av Konow i Konow-skiftet). Stend mølle ble etter hvert en stor arbeidsplass: I 1950-1960-årene arbeidet ca. 80 personer med hermetikk, syfabrikk, tareforedling, malingsprodukter, senere elektronisk industri.
Ansatte ved Stend jordbruksskole dannet mer av det akademiske miljø på stedet, mens de fleste andre beboere var industriarbeidere og småbrukere.
Under andre verdenskrig hadde Bergen kommune kriselager av matvarer på Fanahammaren og Sagenes.[3]
I dag er området bebygd med et stort antall eneboliger på de tidligere småbrukerjordene.
Folketallet for selve Fanahammeren på strekningen mellom tidligere Stend mølle og Rosendahl industrier er ca. 600 personer.
Referanser
rediger- ^ a b «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå.
- ^ «Det første norske hjem med elektrisk lys», digitaltmuseum.no
- ^ Mappe 2867/1946, A-0155 arkivet etter finansrådmannen, Bergen byarkiv