Wikipedia

Fana

bydel i Bergen
«Fana» har flere betydninger.

Fana er en bydel i Bergen, som omfatter deler av tidligere Fana kommune som ble innlemmet i Bergen den 1. januar 1972.

Fana
FanaBydelshus.jpg
Fana bydelshus

Kart over Fana

LandNorge Norge
FylkeVestland
ByBergen
StatusBydel
Areal150,99 km²
Befolkning43 557 (2021)
Bef.tetthet288,5 innb./km²

Fana
60°18′40″N 5°23′29″Ø
Fana på Commons
Nesttun, kommunesenter i Fana før 1972.
Fisketorget i Bergen, der gutten lengst til høyre har på seg en strikket «fanakofte».

Stedsnavnet Fana er avledet av norrønt fen (= myr), nevnt i Norges gamle Love.[1]

GeografiRediger

Fana bydel hadde 43 557 innbyggere 1. januar 2021. Arealet er 150,99 km² landareal og 8,92 km² ferskvann. Befolkningstettheten for hele bydelen samlet er på 288,5 innbyggere pr. km² landareal. Fana er dermed den geografisk suverent største bydelen i Bergen kommune, og den bydelen som i størst grad fremdeles omfattes av store spredtbebygde områder og jordbruk.

Fana ligger sør for byens sentrum, og grenser til bydelene Ytrebygda og Fyllingsdalen i vest, til bydelene Årstad, Bergenhus og Arna i nord, og til kommunene Os og Samnanger i sør og øst. I sørvest har bydelen sjøgrenser mot kommunene Austevoll og Sund. Nesttunsenteret (AMFI Nesttun) og Lagunen Storsenter ligger i bydelen. Lokalavisen heter Fanaposten.

Bydelen kan inndeles i to hoveddeler.

Den sammenhengende tettbebyggelsen i nordvest som inngår i tettstedet Bergen, med områdene Storetveit, Fjøsanger, Paradis, Hop, Nesttun, Midtun, Helldalsåsen, Sædalen, Nattland, Øvsttun, Kirkebirkeland, Skjold, Smørås og Rådal, har 30 392 innbyggere og et areal på 21,89 km² (hvorav 0,74 km² ferskvann), med i gjennomsnitt 1 437 innbyggere pr. km² landareal (1. januar 2015).

Den spredtbebygde delen i sør og øst med jordbruk, skog, ferskvann og store fjellområder, med områdene Fana, Kaland, Totland, Dyngeland og Brattland som utgjør 86,3 % av arealet i bydelen (138,02 km²), har 11 192 innbyggere og et gjennomsnitt på kun 86 innbyggere pr. km² landareal. Mindre befolkningssentra i disse delene er tettstedene Fanahammeren og Krokeide ved Fanafjorden, Nordvik ved Lysefjorden, og Valle ved Kalandsvatnet, som er kommunens største innsjø.

Ytrebygda ble administrativt skilt ut fra Fana som en egen bydel i 1990, men regnes fortsatt som en del av Fana i dagligtale, i boligannonser, osv. Fana golfklubb, Fana stadion og Fana Folkehøgskole ligger alle i Ytrebygda bydel, lokalavisen heter Fanaposten, bydelssenteret heter Fanatorget, og mosjonsløpet Fanamilen som har vært arrangert i samme område i over 30 år avholdes i nåværende Ytrebygda bydel.

HistorieRediger

Der det i 1775 var stein og myr, var det etter sogneprest Niels Hertzbergs utsagn en mannsalder senere et frodig, oppdyrket landskap, skapt av drenering og jordforbedring. Fana ble på den tiden ofte kalt for «Bergens Amager».[2]

Den første fattigloven for Vestlandet kom i 1755, og gav påbud om at alle prestegjeld skulle opprette sin egen fattigkommisjon med sognepresten som formann, for å hjelpe de trengende og avskaffe tiggingen. Fanas fattigvesen oppga en «Willums-toll» som inntektskilde, og overkommisjonen i Bergen, som skulle gjennomgå regnskapet, utba seg opplysninger om denne. Fanas sogneråd forklarte at «Willums-tollen» var bøndenes gave til de fattige. Ordningen var gammel, fra den tiden «da Landet var plaget med Udyr», dvs. ulver, «der stærkt grasserede» nettopp i Fana. Muligvis var den første mottaker av gaven et fattiglem som het Willum, og gaven ble deretter oppkalt etter ham. I 1719 ble det samlet inn penger i Birkeland kirke til de fattige, til kirken og til Skt. Jørgens gård (dvs. sykehuset for spedalske) i Bergen, i håp om at Gud til gjengjeld ville jage bort ulvene, som påførte husdyrene stor skade. Sogneprest Eduard Lindeman i Fana skrev i 1744 at det var få hjorter, men mye ulv og rev.[3]

KulturRediger

AttraksjonerRediger

IdrettRediger

Fana huser flere nevneverdige idrettslag som Minde IL, Gneist, Bjarg, Fana IL, Fana Kajakklubb og Kalandseid idrettslag. I bydelen finner man idrettsanleggene Nesttun idrettsplass, Slåtthaughallen og Slåtthaug kunstisbane.

SkolerRediger

Kommunale grunnskolerRediger

Private grunnskolerRediger

Fylkeskommunale videregående skolerRediger

Private videregående skolerRediger

SpesialskolerRediger

GrunnkretserRediger

Bydelen Fana består av 31 grunnkretser som omfatter delområdene Nesttun, Kaland og Fana samt tre grunnkretser i delområdet Landås-Sædalen.

Nummer Grunnkrets Folketall 1.1.2015[4] Landareal km² Ferskvann km² Delområde Levekårsone[5]
12 010 419 Nedre Nattland 834 0,36 0 Landås-Sædalen Sædalen
12 010 420 Vestre Sædalen 707 0,37 0 Landås-Sædalen Sædalen
12 010 421 Sædalen 1 295 2,31 0,10 Landås-Sædalen Sædalen
12 011 301 Brattland 1 886 8,77 0,79 Nesttun Sædalen
12 011 302 Dyngeland 232 4,65 0,65 Nesttun Gullfjellet
12 011 303 Totland 302 13,11 0,12 Nesttun Gullfjellet
12 011 304 Ulsmåg 887 0,66 0 Nesttun Nesttun
12 011 306 Nordrevoll 2 708 0,96 0 Nesttun Nesttun
12 011 307 Kirkebirkeland 1 922 2,52 0,18 Nesttun Smørås
12 011 308 Øvsttun 1 523 0,82 0,03 Nesttun Skjold
12 011 309 Nesttun 1 860 0,65 0,07 Nesttun Nesttun
12 011 310 Tveiterås 1 250 0,89 0,10 Nesttun Paradis
12 011 311 Paradis 1 643 1,17 0,01 Nesttun Paradis
12 011 312 Storetveit 884 0,55 0 Nesttun Paradis
12 011 313 Hop 2 125 1,22 0,04 Nesttun Paradis
12 011 314 Skjold 2 985 1,56 0 Nesttun Skjold
12 011 315 Skjoldhøgda 2 623 1,15 0,08 Nesttun Skjold
12 011 316 Krohnåsen 2 237 1,31 0,04 Nesttun Smørås
12 011 317 Smørås 827 2,24 0,05 Nesttun Smørås
12 011 318 Midtun 1 438 1,00 0,02 Nesttun Nesttun
12 011 319 Kjenndalen 2 644 1,41 0,02 Nesttun Sædalen
12 011 401 Valle 1 454 1,39 0 Kaland Smørås
12 011 402 Sandven 941 3,99 1,32 Kaland Smørås
12 011 403 Samdal 477 50,99 1,40 Kaland Gullfjellet
12 011 404 Kaland 547 12,87 2,13 Kaland Gullfjellet
12 011 501 Stend 433 4,76 0,13 Fana Fana
12 011 502 Titlestad 1 833 2,64 0,22 Fana Fana
12 011 503 Fanahammeren 1 010 0,92 0,12 Fana Fana
12 011 504 Fana 863 8,21 1,05 Fana Fana
12 011 505 Nordvik 474 5,73 0,06 Fana Fana
12 011 506 Krokeide 740 11,81 0,19 Fana Fana
Fana bydel 41 584 150,99 8,92

Demografi og levekårRediger

Bydelen Fana er inndelt i seks levekårsoner, med unntak for fire grunnkretser som inngår i en sone i bydelen Arna. For detaljer om hvilke grunnkretser som inngår i hver levekårsone, se tabell i avsnittet Grunnkretser.

Tabellen viser samlet levekårsindeks for hver levekårsone i Fana bydel i 2011, folketall i 2011 og 2015 og prosentvis befolkningsendring, prosentvis aldersfordeling og andel ikke-vestlige innvandrere i hver sone. Lav verdi på levekårsindeksen indikerer gode levekår. Indeksen baseres på følgende 11 indikatorer: 1. Sosialhjelp til unge 2. Barnevernstilfeller 3. Utdanningsnivå 4. Bruttoinntekt 5. Barnefattigdom 6. Barneflytting ut av området 7. Kommunale boliger 8. Kriminalitet 9. Uførepensjon 10. Sykefravær og 11. Dødelighet.[6]

Levekårsone Levekårindeks1 Folketall 2011 Folketall 20152 +/- 0-5 år 6-15 år 16-19 år 20-44 år 45-66 år 67+ år Innvandrerandel
Sædalen 4,0 6 485 7 366 13,6 12,3 17,1 5,3 35,8 22,5 7,1 5,9
Paradis 3,3 5 619 5 902 5,0 7,7 14,0 6,3 31,8 27,7 12,5 4,9
Nesttun 5,8 6 200 6 893 11,2 6,7 12,8 5,8 31,5 26,2 17,0 5,6
Skjold 5,0 6 569 7 131 8,6 6,7 16,1 6,6 30,7 27,6 12,3 3,7
Smørås 3,3 6 747 7 381 9,4 10,6 15,5 5,6 37,2 22,9 8,2 4,4
Fana 4,0 5 160 5 353 3,7 7,3 15,1 6,0 29,5 30,6 11,4 2,6
Fana bydel3 36 780 40 026 8,8 8,6 15,2 5,9 32,9 26,0 11,3 4,6
Bergen kommune 260 392 275 112 5,7 7,6 11,7 5,0 37,9 25,4 12,3 7,3
  • 1Jo lavere verdi sonen har på indeksen, jo bedre er levekårene.
  • 2Alle tall i tabellen er for 2011, med unntak av kolonnen Folketall 2015, som viser oppdatert folketall og befolkningsutviklingen i hver sone de siste 4 år sammenlignet med kolonnen Folketall 2011.
  • 3Ikke medregnet grunnkretsene Dyngeland, Totland, Kaland og Samdal som hører til Gullfjellet levekårsone sammen med grunnkretser i bydelene Åsane og Arna (se Arna).

Fana bydel har 8,9 % av den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen i Bergen kommune, og 14,1 % av den totale folkemengden i kommunen, ikke medregnet grunnkretsene i levekårsone Gullfjellet (2011).

PolitikkRediger

Kommunestyrevalget i 2011 ga følgende resultat for kretsene i Fana bydel (stemmetall # og velgerandel %):[7]

Valgkrets Ap Sp SV R MDG Sum Høyre Frp KrF Venstre Sum Andre Totalt
# % # % # % # % # % # % # % # % # % # % # % # % # %
Hop 278 17,7 12 0,8 52 3,3 29 1,8 30 1,9 401 25,5 825 52,5 115 7,3 47 3,0 158 10,1 1 145 72,9 24 1,5 1 570 100
Kaland 377 24,6 79 5,2 26 1,7 31 2,0 27 1,8 540 35,2 588 38,4 227 14,8 83 5,4 70 4,6 968 63,2 24 1,6 1 532 100
Kirkevoll 565 22,1 65 2,5 84 3,3 43 1,7 31 1,2 788 30,8 1 130 44,2 322 12,6 129 5,0 149 5,8 1 730 67,7 37 1,4 2 555 100
Kringlebotn 567 28,3 18 0,9 74 3,7 43 2,1 29 1,4 731 36,4 861 42,9 147 7,3 90 4,5 154 7,7 1 252 62,4 24 1,2 2 007 100
Midtun 549 28,6 19 1,0 73 3,8 39 2,0 25 1,3 705 36,7 744 38,7 170 8,8 135 7,0 143 7,4 1 192 62,1 24 1,2 1 921 100
Paradis 234 18,3 14 1,1 40 3,1 38 3,0 38 3,0 364 28,4 632 49,3 90 7,0 54 4,2 114 8,9 890 69,4 28 2,2 1 282 100
Skjold 926 24,4 38 1,0 108 2,9 80 2,1 63 1,7 1 215 32,1 1 722 45,4 314 8,3 202 5,3 238 6,3 2 476 65,3 98 2,6 3 789 100
Sædalen 423 28,5 27 1,8 83 5,6 39 2,6 29 2,0 601 40,5 517 34,8 104 7,0 86 5,8 137 9,2 844 56,8 40 2,7 1 485 100
Ulsmåg 667 28,3 58 2,5 66 2,8 59 2,5 48 2,0 898 38,1 819 34,7 301 12,8 168 7,1 119 5,0 1 407 59,7 52 2,2 2 357 100
Fana 4 586 24,8 330 1,8 606 3,3 401 2,2 320 1,7 6 243 33,7 7 838 42,4 1 790 9,7 994 5,4 1 282 6,9 11 904 64,4 351 1,9 18 498 100
Bergen 37 408 28,7 1 777 1,4 5 691 4,4 4 139 3,2 2 550 2,0 51 565 39,6 45 783 35,2 13 477 10,3 7 262 5,6 9 110 7,0 75 632 58,1 3 032 2,3 130 229 100

Det var 27 719 stemmeberettigede velgere i Fana bydel, som utgjør 13,8 % av Bergen kommunes totale velgermasse. Det ble avgitt 18 498 godkjente stemmer som gir en valgdeltagelse på 66,7 %. Dette inkluderer ikke blanke og forkastede stemmer (totalt 920 stemmer i Bergen kommune samlet) og stemmer som ikke ble kretsfordelt (totalt 4 682 stemmer i Bergen kommune samlet). Om man anslagsvis legger til 13,8 % av disse var den reelle valgdeltagelsen i Fana bydel 69,5 %.

Høyre ble det største partiet i bydelen med en oppslutning på 42,4 %, Arbeiderpartiet nest størst med 24,8 % og Fremskrittspartiet tredje størst med 9,7 %. Bydelen hadde en borgerlig overvekt på 30,6 prosentpoeng. I Bergen kommune samlet var den borgerlige overvekten 18,5 prosentpoeng.

H, Frp, KrF og V gikk alle til valg for et borgerlig byråd. V ble ikke med etter valget da de ønsket et byråd uten Frp, så H, Frp og KrF fortsatte i flertallsbyråd som sist.

Valgkrets Stemmeberettigede Godkjente stemmer Valgdeltagelse %
Hop 2 293 1 570 68,5
Kaland 2 475 1 532 61,9
Kirkevoll 3 800 2 555 67,2
Kringlebotn 2 848 2 007 70,5
Midtun 2 879 1 921 66,7
Paradis 1 799 1 282 71,3
Skjold 5 676 3 789 66,8
Sædalen 2 267 1 485 65,5
Ulsmåg 3 682 2 357 64,0
Fana 27 719 18 498 66,7
Bergen 201 050 130 229 64,8

ReferanserRediger

  1. ^ [1] Jarl Torfinn Hellesvik: Samer og samepolitikk
  2. ^ https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/bergens-historie
  3. ^ Marianne Herfindal Johannessen: «Ulvefrykt i Fana», Bergens Tidende 7. mars 2020
  4. ^ Statistisk sentralbyrå: Statistikkbanken. Folkemengde etter grunnkrets. 1. januar 2015.
  5. ^ «Bergen kommune: Levekårsoner i Bergen» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 1. mars 2018. Besøkt 28. mars 2015. 
  6. ^ «Bergen kommune: Levekår og helse i Bergen, 2011» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 1. mars 2018. Besøkt 28. mars 2015. 
  7. ^ regjeringen.no: Valgresultat for Bergen i Hordaland. Kommunestyrevalget i 2011

Eksterne lenkerRediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Fana&oldid=21729411»