Wernersholm er et tidligere lyststed som ligger i Wernersholmvegen 20 på Hop i Fana bydel, Bergen. Werner Hosewinckel Christie kjøpte stedet i 1784 og anlå lystgården Wernersholm. Christie rev de opprinnelige gårdsbygningene på Hop og han fikk laget en kanal fra Hopsvannet slik at Wernersholm ble liggende på en kunstig holme. Christie døde barnløs og anlegget ble i 1829 solgt til kjøpmannen Michael Krohn. Krohn rev hovedbygningen som var i dårlig stand og oppførte en ny som er bevart.[1] Nåværende hovedbygning skal være tegnet av ingeniøroffiser Frantz Henrik d’Aubert (1797–1842) rundt 1830. Trepanelbygningen i empirestil preges av en tempelgavl båret av søyler. Bygningen ble ombygget i 1898, trolig av arkitekt Schak Bull, og i 1913-14 av arkitekt Ingolf Danielsen.

Wernersholm
Beliggenhet
AdresseWernersholmvegen 20, 5232 Paradis
LandNorge
Kart
Kart
Wernersholm
60°19′43″N 5°20′28″Ø

Bjørnstjerne Bjørnson besøkte stedet et par måneder sommeren 1859 og skrev der teksten til «Ja, vi elsker». Eieren Georg Dankert Krohn var en venn av Bjørnson. Bjørnson fullførte Arne mens han var der, og begynte på En glad gutt og På Guds veie.[1][2]

Fabrikkeier Jørgen Petersen overtok Wernersholm i 1879 og den var i slekten til 1989.[1]

Den åttekantede «papirkirken» rediger

Mest kjent ble stedet for kirken Christie fikk oppført her. Han tegnet både våningshus og en åttekantede kirke med 13 meter i tverrmål og plass til rundt 800 personer, og bygget ruvet i landskapet slik det fremgår av prospektbilder blant annet laget JFL Dreier.[3] Byggematerialet var også hans egen oppskrift. Kirken fikk vegger av rydningsstein uten kalk, men var trukket både utvendig og innvendig av en slags pappmasjé av gammelt papir vætet i vitriolvann, og tilsatt kalk blandet med myse og eggehvite, med dekorasjoner av samme materiale. Det sirkelrunde interiøret hadde en kjerne av tre og var kledd med leire, utenpå dekket med et tykt lag av pappmasjéen som var formet til korintiske søyler. Noe av treverket stammet fra kapellet på St. Jakobs kirkegård (Markekirkegården ved Stadsporten),[4] som Christie kjøpte i 1789. Kirken hadde et sylindrisk tårn i midten med en halvkuleformet kuppel toppet med et lite tårn. Kirken ble åpnet i 1796, da det ble holdt en gudstjeneste der, og bygningen sammenlignet med Peterskirken og Pantheon i Roma.[5] Biskop Jacob Neumann omtalte kirken som et nydelig lite kapell som vitnet om Christies gode smak.[3] Lyder Sagen beskrev kirken som et Pantheon i miniatyr.[6]

 
Den åttekantede kirken på Wernersholm fremstilt av Johan F. L. Dreier i 1827 (et par år før den ble revet).

Michael Krohn rev kirken rundt 1830 etter at han overtok fordi den var i dårlig stand.[1][3]

I 1937 omtalte amerikanske aviser denne papirkirken, og Bergen kommune fikk forespørsel fra en person i Kansas City om en kirke «in your city, built entirely of paper, made water-proof by the application of lime, curdled milk, and white of egg...It sounds to me like a newspaper story». Tydeligvis var kirken på Wernersholm gått helt i glemmeboken i 1937, for kommunens svarbrev var benektende, og fortsatte: «En sådan kirke finnes såvidt man vet, heller ikke noget annet sted her i landet.»[7]

Referanser rediger

  1. ^ a b c d Kultursafari rundt Nordåsvannet. Solheimsviken: Bergen kommune, Landås/Løvstakken kulturkontor. 1998. 
  2. ^ Skreien, Norvall (1999). Bergen kulturguide: fra A til Å. Oslo: Kunnskapsforl. ISBN 8257309893. 
  3. ^ a b c Kloster, Robert (1976). Nordåsvannet: en kulturhistorisk revy med aktuelt point. Bergen: Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring, Den Bergenske avdeling. ISBN 82990404618 Sjekk |isbn=-verdien: length (hjelp). 
  4. ^ «St. Jakobs kirkegård», Bergen byleksikon
  5. ^ «Wernersholm», Bergen byleksikon
  6. ^ Skreien, Norvall (1999). Bergen kulturguide: fra A til Å. Oslo: Kunnskapsforl. ISBN 8257309893. 
  7. ^ Mappe 2166/1937, A-0155 arkivet etter finansrådmannen, Bergen byarkiv

Eksterne lenker rediger