Melk
Melk (eller mjølk) er den hvite eller gulhvite, næringsrike væsken som hunn-pattedyr produserer for å nære sine unger. Melken fra hver art har ulik sammensetning, men har også mange fellestrekk. Ettersom drikken skal tilføre avkommet alle de næringsstoffene som trenges for at barnet skal vokse, inneholder den næringsstoffene avkommet trenger. Melk inneholder særlig protein, fett, sukker (laktose) og kalk og i tillegg andre mineraler som selen, og vitamin B.
Mennesker drikker morsmelk som spe- eller småbarn. Personer med laktoseintoleranse kan ikke gå over til å drikke melk fra dyr, men alle andre kan det, selv om det stadig pågår diskusjoner om helsemessige fordeler og ulemper omkring konsum av melk i voksen alder.
I tillegg til drikke brukes melk ofte i matlaging, f.eks. som ingrediens i grøt eller bakverk, og som råstoff for produksjon av smør, ost og myseprodukter.
Verdens melkedag er 1. juni.
Andre typer «melk»Rediger
Begrepet melk brukes også om hvitfargede drikker eller væskesubstitutter som ikke kommer fra dyr, som f.eks. soyamelk, rismelk, mandelmelk og kokosmelk.
Melk fra dyrRediger
| Land | Produksjon (tonn) |
|---|---|
 USA |
87 446 130 |
 India |
50 300 000 |
 Kina |
36 036 086 |
 Russland |
31 895 100 |
 Brasil |
31 667 600 |
 Tyskland |
29 628 900 |
 Frankrike |
23 301 200 |
 New Zealand |
17 010 500 |
 Storbritannia |
13 960 000 |
 Tyrkia |
12 480 100 |
| Verden | 599 438 003 |
Den mest brukte melken er kumelk fra tamfe, men i bestemte regioner av verden drikkes også melk fra geit, hest, rein, vannbøfler, kameler og jak. I Norden er det bare geitemelk som har betydning ved siden av kumelk, mens man i Frankrike produserer atskillig sauemelk.
Melk fra disse dyrene har en naturlig fettprosent som varierer etter art og type, men vanligvis mellom 2,5 og 6 %. Andre dyrearter kan ha betydelig fetere melk, særlig sjøpattedyr som hval og sel. Klappmyssen er trolig det pattedyr som har den feteste melken, opp imot 70 % fett.[2]
Meieri og melkeprodukterRediger
I dag er det vanlig å behandle melk på meieri før salg. Den separeres til skummet melk og fløte, pasteuriseres og homogeniseres og standardiseres til ønsket fettgehalt. På meieriene foredles også melk til ulike melkeprodukter som rømme, kulturmelk, kefir, yoghurt, smør og ost. Tidligere skjedde foredlingen på gårdene der melken ble laget, men nå skjer ikke dette annet enn til privat bruk.
Mange typer melk for konsum blir også beriket med vitamin D.
NorgeRediger
Opplysningskontoret for Meieriprodukter er et PR- og reklamekontor for norsk melk og meieriprodukter. Kontoret er finansiert via en omsetningsavgift som betales av bøndene i Norge, på lik linje med andre opplysningskontor i landbruket.
Melkeomsetningens historieRediger
Søt melk må oppbevares kjølig for ikke å bli sur. Uten kjøleteknologi var det umulig å transportere melk lang vei, enten det var fra gård til kunde, fra gård til meieri eller fra meieri til butikk. Markedet for melkeproduksjon lå først og fremst i byene. Produksjon av konsummelk var derfor lenge en nisje for bynært jordbruk eller for gårder som lå i utkanten av byene. Bønder som holdt til lenger unna byene, produserte melk som kunne foredles til mer holdbare og lettere transportable melkeprodukter som smør eller ost, ved siden av konsummelk for det lokale marked. Kjøleteknikk har fått en stadig større betydning fra midt på 1900-tallet.
Inntil midt på 1900-tallet ble melk i Norge solgt på spann. Meieriene transporterte store melkespann ut til melkebutikkene. Kundene brakte med seg egne melkespann til butikken hvor betjeningen øste melk fra det store meierispannet. Kundene hadde også egne små fløtespann.
Det kom i 1930-årene bestemmelser om at all melk som ble solgt i butikker skulle være pasteurisert. Melkeflasker ble tatt i bruk i mellomkrigstiden, først i de store byene. Omkring 1960 ble melkeflaskene av klart glass skiftet ut med brune flasker som bedre beskyttet melken mot lys. Melkeflaskene ble av kundene returnert til butikkene.
I 1960-årene kom melkekartongene i bruk, og med dette ble engangsemballasje introdusert. Før 1980 hadde alle norske meierier erstattet flasker med melkekartonger.
Fra 1970-årene har utvalget melkeprodukter i norsk dagligvarehandel blitt mangedoblet. Yoghurt ble introdusert omkring 1970, etterhvert også yoghurt smakssatt med frukt og bær.
Omkring 1960 kom skummet melk på markedet. Lettmelk var ikke i salg før i 1984, og på 2000-tallet ble ekstra lett melk introdusert på markedet. Lettmelk har siden 1980-årene stått for en stadig større del av konsummelkvolumet.
Melkeproduksjon i NorgeRediger
Produksjonen av melk i Norge nådde en topp på slutten av 1980-tallet, og har siden da gradvis avtatt.[3] Den årlige produksjonen er i dag på omtrent samme nivå som på slutten av 1950-tallet, i underkant av 1,5 milliarder liter. Det er rundt 240 000 melkekyr i norske fjøs i dag.[4]
Helsemessige fordeler ved å drikke melkRediger
Innhold i forskjellige typer melkRediger
| Art | Fett | Protein | Laktose | Vann | Mineraler |
|---|---|---|---|---|---|
| Kumelk | 4,0 | 3,3 | 4,9 | 87,2 | 0,7 |
| Hestemelk | 1,6 | 2,7 | 6,2 | 89,0 | 0,5 |
| Reinmelk | 22,5 | 10,3 | 2,5 | 63,3 | 1,4 |
| Geitemelk | 3,3 | 2,9 | 4,3 | 87,0 | 0,9 |
| Grisemelk | 7,9 | 5,2 | 4,9 | 80,7 | 1,0 |
| Brystmelk | 3,8 | 1,6 | 7,0 | 87,4 | 0,2 |
Se ogsåRediger
ReferanserRediger
- ^ Food and Agricultural commodities production - Cow milk, whole, fresh Arkivert 13. juli 2011 hos Wayback Machine., FAOSTAT, Food And Agricultural Organization of the United Nations. faostat.fao.org. Besøkt 1. august 2012.
- ^ «Norsk Polarinstitutt om klappmyss-melk». Arkivert fra originalen 31. oktober 2010. Besøkt 26. september 2009.
- ^ «Produksjon av kjøt, mjølk, egg og ull». Statistisk sentralbyrå. Besøkt 28. november 2012.
- ^ «Fakta om norsk melk». Opplysningskontoret for meieriprodukter. Besøkt 15. juli 2017.
