Melk

«Melk» har flere betydninger.

Melk (eller mjølk) er den hvite eller gulhvite, næringsrike væsken som hunn-pattedyr produserer for å nære sine unger. Melken fra hver art har ulik sammensetning, men har også mange fellestrekk. Ettersom drikken skal tilføre avkommet alle de næringsstoffene som trenges for at barnet skal vokse, inneholder den næringsstoffene avkommet trenger. Melk inneholder særlig protein, fett, sukker (laktose) og kalk og i tillegg andre mineraler som jern og selen, og vitamin B.

Et glass med melk fra ku.
Kjøleskap i norsk dagligvareforretning med et utvalg melkeprodukter.
Foto: Tønsberg, 2017

Mennesker drikker morsmelk som spe- eller småbarn. Personer med laktoseintoleranse kan ikke gå over til å drikke melk fra dyr, men alle andre kan det, selv om det stadig pågår diskusjoner om helsemessige fordeler og ulemper omkring konsum av melk i voksen alder.

I tillegg til drikke brukes melk ofte i matlaging, f.eks. som ingrediens i grøt eller bakverk, og som råstoff for produksjon av smør, ost og myseprodukter.

Forskning sammenfattet i 2015 viser at melk ikke virker mot beinskjørhet hos eldre.[1]

Verdens melkedag er 1. juni.

Andre typer «melk»Rediger

Begrepet melk brukes også om hvitfargede drikker eller væskesubstitutter som ikke kommer fra dyr, som f.eks. soyamelk, rismelk, mandelmelk og kokosmelk.

Melk fra dyrRediger

Topp ti produsenter av kumelk i 2010[2]
Land Produksjon
(tonn)
  USA 87 446 130
  India 50 300 000
  Kina 36 036 086
  Russland 31 895 100
  Brasil 31 667 600
  Tyskland 29 628 900
  Frankrike 23 301 200
  New Zealand 17 010 500
  Storbritannia 13 960 000
  Tyrkia 12 480 100
Verden 599 438 003

Den mest brukte melken er kumelk fra tamfe, men i bestemte regioner av verden drikkes også melk fra geit, hest, rein, vannbøfler, kameler og jak. I Norden er det bare geitemelk som har betydning ved siden av kumelk, mens man i Frankrike produserer atskillig sauemelk.

Melk fra disse dyrene har en naturlig fettprosent som varierer etter art og type, men vanligvis mellom 2,5 og 6 %. Andre dyrearter kan ha betydelig fetere melk, særlig sjøpattedyr som hval og sel. Klappmyssen er trolig det pattedyr som har den feteste melken, opp imot 70 % fett.[3]

Meieri og melkeprodukterRediger

 
Melkekartong fra Arla Foods

I dag er det vanlig å behandle melk på meieri før salg. Den separeres til skummet melk og fløte, pasteuriseres og homogeniseres og standardiseres til ønsket fettgehalt. På meieriene foredles også melk til ulike melkeprodukter som rømme, kulturmelk, kefir, yoghurt, smør og ost. Tidligere skjedde foredlingen på gårdene der melken ble laget, men nå skjer ikke dette annet enn til privat bruk.

Mange typer melk for konsum blir også beriket med vitamin D.

NorgeRediger

Opplysningskontoret for Meieriprodukter er et PR- og reklamekontor for norsk melk og meieriprodukter. Kontoret er finansiert via en omsetningsavgift som betales av bøndene i Norge, på lik linje med andre opplysningskontor i landbruket.

Melkeomsetningens historieRediger

 
Meieriets distribusjon av melk til kundene. Berlin 1900.

Søt melk må oppbevares kjølig for ikke å bli sur. Uten kjøleteknologi var det umulig å transportere melk lang vei, enten det var fra gård til kunde, fra gård til meieri eller fra meieri til butikk. Markedet for melkeproduksjon lå først og fremst i byene. Produksjon av konsummelk var derfor lenge en nisje for bynært jordbruk eller for gårder som lå i utkanten av byene. Bønder som holdt til lenger unna byene, produserte melk som kunne foredles til mer holdbare og lettere transportable melkeprodukter som smør eller ost, ved siden av konsummelk for det lokale marked. Kjøleteknikk har fått en stadig større betydning fra midt på 1900-tallet.

Inntil midt på 1900-tallet ble melk i Norge solgt på spann. Meieriene transporterte store melkespann ut til melkebutikkene. Kundene brakte med seg egne melkespann til butikken hvor betjeningen øste melk fra det store meierispannet. Kundene hadde også egne små fløtespann.

Det kom i 1930-årene bestemmelser om at all melk som ble solgt i butikker skulle være pasteurisert. Melkeflasker ble tatt i bruk i mellomkrigstiden, først i de store byene. Omkring 1960 ble melkeflaskene av klart glass skiftet ut med brune flasker som bedre beskyttet melken mot lys. Melkeflaskene ble av kundene returnert til butikkene.

 
Melking.

I 1960-årene kom melkekartongene i bruk, og med dette ble engangsemballasje introdusert. Før 1980 hadde alle norske meierier erstattet flasker med melkekartonger.

Fra 1970-årene har utvalget melkeprodukter i norsk dagligvarehandel blitt mangedoblet. Yoghurt ble introdusert omkring 1970, etterhvert også yoghurt smakssatt med frukt og bær.

Omkring 1960 kom skummet melk på markedet. Lettmelk var ikke i salg før i 1984, og på 2000-tallet ble ekstra lett melk introdusert på markedet. Lettmelk har siden 1980-årene stått for en stadig større del av konsummelkvolumet.

Melkeproduksjon i NorgeRediger

Produksjonen av melk i Norge nådde en topp på slutten av 1980-tallet, og har siden da gradvis avtatt.[4] Den årlige produksjonen er i dag på omtrent samme nivå som på slutten av 1950-tallet, i underkant av 1,5 milliarder liter. Det er rundt 240 000 melkekyr i norske fjøs i dag.[5]

Helsemessige fordeler ved å drikke melkRediger

  • Melk inneholder kalsium, men en norsk analyse med data fra 27.000 personer viser ingen sammenheng mellom inntak av melk og risiko for benbrudd etter aldersjustering.[6]
  • Den inneholder vitaminer, særlig B; og mineraler som fosfor, jod, sink og selen.

Helsemessige ulemper ved å drikke melkRediger

  • Vanlig melk har et naturlig høyt innhold av mettet fett og kolesterol noe som kan føre til hjerte- og karsykdommer[trenger referanse]
  • Studier har vist at menn som drikker mer enn 1/2 liter melk per dag har 2,3 ganger høyere risiko for å utvikle Parkinsons sykdom i forhold til de som ikke drikker melk i det hele tatt.[7][8]
  • Studier har også vist at menn med høyt kalsiuminntak har lettere for å få prostatakreft.[9][10]
  • Melk inneholder kasein.

Innhold i forskjellige typer melkRediger

Art Fett Protein Laktose Vann Mineraler
Kumelk 4,0 3,3 4,9 87,2 0,7
Hestemelk 1,6 2,7 6,2 89,0 0,5
Reinmelk 22,5 10,3 2,5 63,3 1,4
Geitemelk 3,3 2,9 4,3 87,0 0,9
Grisemelk 7,9 5,2 4,9 80,7 1,0
Brystmelk 3,8 1,6 7,0 87,4 0,2

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Melk hjelper ikke mot beinskjørhet hos eldre. [1]
  2. ^ Food and Agricultural commodities production - Cow milk, whole, fresh Arkivert 13. juli 2011 hos Wayback Machine., FAOSTAT, Food And Agricultural Organization of the United Nations. faostat.fao.org. Besøkt 1. august 2012.
  3. ^ «Norsk Polarinstitutt om klappmyss-melk». Arkivert fra originalen 31. oktober 2010. Besøkt 26. september 2009. 
  4. ^ «Produksjon av kjøt, mjølk, egg og ull». Statistisk sentralbyrå. Besøkt 28. november 2012. 
  5. ^ «Fakta om norsk melk». Opplysningskontoret for meieriprodukter. Besøkt 15. juli 2017. 
  6. ^ Er det en sammenheng mellom melkeinntak og beinbrudd i Tromsøs befolkning?, lastet ned 31. januar 2011
  7. ^ H. Chen et al., Consumption of Dairy Products and Risk of Parkinson's Disease, American Journal of Epidemiology. 2007 May;165(9):998-1006
  8. ^ BBC News | Health | Milk linked to Parkinson's risk
  9. ^ Giovannucci, E. et al., Calcium and fructose intake in relation to risk of prostate cancer., Cancer Res. 1998 Feb 1;58(3):442-7.
  10. ^ Chan, J.M., Dairy products, calcium, and prostate cancer risk in the Physicians' Health Study. Am J Clin Nutr. 2001 Oct;74(4):549-54. (disputed publication)

Eksterne lenkerRediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Melk&oldid=21116418»