Fana kirke

kirke i Bergen

Koordinater: 60°15′48,107″N 5°20′54,010″Ø

Fana kirke
HPIM1072.jpg
Område Bergen kommuneRediger på Wikidata
Bispedømme Bjørgvin bispedømmeRediger på Wikidata
Byggeår 1153
EndringerRestaurert 1871, 1928 og 2008
KirkegårdDet er kirkegård ved kirken
Arkitektur
Arkitekt Frederik Konow Lund (1928)
TeknikkMur
ByggematerialeStein og tre
Beliggenhet

Fana kirke
60°15′48″N 5°20′54″Ø
Fana kirke på Commons

Fana kirke er en langkirke fra 1153 i Fana bydel i Bergen kommune i Hordaland fylke.

Det er ca. 450 sitteplasser i kirken. Skipet er romansk, mens koret er gotisk.[1]

Kirken og landskapet rundt er Bergen kommunes tusenårssted.[2]

HistorieRediger

Steinkirken er antatt bygget ca. år 1153, og er nevnt første gang i et vernebrev fra pave Gregor IX i 1228.[3] Kirken er prostikirke i Fana prosti.

I 1723 ble kirkene i Norge lagt ut for salg, og også Fana kirke havnet på private hender. Det var imidlertid to av bygdas bemidlede innbyggere som sammen fikk tilslaget på 169 riksdaler og 12 skilling, disse var Nils Olson Austevoll og Vinsens Nilsson Nedre Titlestad.[4] Først i 1862 ble kirken kjøpt tilbake av sognet. Nesten 150 år i privat eie hadde medført betydelig forfall, og man bestemte seg derfor for en omfattende ombygging som ble avsluttet i 1871.[5] I denne sammenheng ble svært mye av kirkens inventar fjernet og auksjonert bort. Det meste av dette er i dag regnet som tapt.[5] Det tok ikke lang tid før man innså at denne ombyggingen var en tabbe, og i 1920-årene ble arkitekt Fredrik Konow Lund rekvirert til å lede arbeidet med å tilbakeføre kirken til sin opprinnelige utforming slik den hadde hatt siden middelalderen.[6] Ytterligere restaureringsarbeider ble gjort i forbindelse med kirkens 800-årsjubileum i 1953 hvor også Norges konge Haakon VII deltok.[7]

Kirken er i nyere tid blitt restaurert både innvendig og utvendig, og det meste av arbeidet var fullført sommeren 2008. Blant annet er overflater blitt kalket og malt innvendig, og skifertaket er skiftet ut.

Sagnet om det hellige sølvkorsetRediger

Ifølge et gammelt sagn skal to brødre, den ene av dem blind, ha fisket opp et sølvkors utenfor Korsneset i Korsfjorden i Fana. Den blinde skal ha blitt leget etter å ha rørt ved korset.[8]

Så skal de ha brakt korset til kirken, hvor det skal ha leget syke som rørte ved det. De syke skal ha kastet fra seg krykkene på et sted ved kirken som også i dag heter Krykkjehaugen.[2] Det fortelles at presten Peder Simenssen i 1546 skal ha brent seks hestelass med krykker og staver fra dette stedet. Fana kirke var i middelalderen en pilegrimskirke, og det lå også et hospital ved kirken.[2] Etter reformasjonen skal korset ha blitt fjernet av Tord Roed, lensherrenBergenhus, men båten som førte det skal ha sunket. I vernebrevet fra pave Gregor IX er kirken omtalt som Det hellige kors' kirke.

BilderRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Holt, 1987, s. 5
  2. ^ a b c «Vil gjenopplive pilegrimsveien til Fana». Bergens Tidende. 24. juni 2012. 
  3. ^ Holt, 1987, s. 4
  4. ^ Holt, 1987, s. 16
  5. ^ a b Holt, 1987, s. 17
  6. ^ Holt, 1987, s. 21
  7. ^ Holt, 1987, s. 23
  8. ^ Holt, 1987, s. 6-7

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger