Paradis (Bergen)

Koordinater: 60°20′12″N 5°20′43″Ø

Paradis er et område og boligstrøk i Fana bydel i Bergen, omgitt av Storetveit, Fantoft og Nattland i nord, Fjøsanger og Nordåsvannet i vest, og Hop, Nesttun og Midtun i sør, som alle utgjør sammenhengende tettbebyggelse som inngår i tettstedet Bergen. Paradis omfattes av grunnkretsene Paradis og Tveiterås, som hadde til sammen 2 845 innbyggere 1. januar 2014 og et samlet areal på 2,17 km², hvorav 0,11 km² er ferskvann. I tillegg har Storetveit og Hop postadresse Paradis.

Gamlehaugen ligger på Paradis.

StedsnavnRediger

 
Marmor utgjør en del av historien om bydelen Paradis.

Omkring 1780 ble det ryddet en husmannsplass med gårdstun nordvest i dagens Paradiskryss. Den fikk navnet Tveitetræet, men ble allerede under den første husmannen omdøpt til Paradis. Lyder Sagen beskrev stedet som vakkert og mente dette motiverte beboerne til navneskiftet. Andre hevder at navnebyttet tvert om var ironisk ment.[1]

HistorieRediger

Frem til reformasjonen var Storetveit klostergods under Nonneseter. Paradis var husmannsplass under Storetveit, og har dermed samme gårdsnummer som hovedgården – gnr. 13 i Fana. Marmorbrudd var det ikke bare på Marmorøyene[2] i Nordåsvannet, men også i Krossdalen mellom Storetveit og Paradis frem til omkring 1850. Her ble det tatt ut to søyler til slottet i Oslo uten at man har klart å finne dem igjen i bygningen.[3] I Paradisleitet bak «hesteskobygget» i Paradiskrysset er det fremdeles godt synlige striper av marmor i bergveggen.[4]

Først i 1858 ble Paradis skilt ut som eget bruk. I 1863 overtok Peder Christian Kragh gården etter sin far, og året etter ble den delt i to, Østre og Vestre Paradis. Kragh fikk oppført noen villaer til utleie om sommeren. Videre plantet han også fem alléer, deriblant sannsynligvis Paradisalléen. Våningshuset Vestre Paradis er antagelig huset som står på nåværende adresse Paradisalléen 20 (nå en Montessori-skole), mens våningshuset Østre Paradis ble flyttet, og kan være dagens Paradishøgda 1 eller 2, der Paradishøgda 1 - en liten lemstove med to skorsteiner - ble flyttet fra det opprinnelige tunet ved Paradiskrysset opp mot Paradishøgda.[5]

Den første store utbyggingen på Paradis og Storetveit kom etter at jernbanen åpnet i 1883.[6] Mellom 1932 og 1965 var Paradis en holdeplassVossebanen, og lå 7,44 km unna Bergen jernbanestasjon. Paradis har i dag holdeplass (Paradis holdeplass) for Bybanen i Bergen, som går mellom Bergen sentrum og Flesland.

BeskrivelseRediger

På Paradis er det nesten utelukkende villabebyggelse. Her ligger statsminister Christian Michelsens bolig Gamlehaugen, som nå er byens offisielle kongebolig. På Paradis ligger også Fantoft stavkirke og Fana brannstasjon. Her lå også skipsreder Hilmar Rekstens bolig (og kontorer), nå kunstmuseum under navnet Rekstensamlingene.

Barneskolen heter Paradis skole, og like ved denne lå også Fana gymnas til det ble nedlagt i 2016. Steinerskolen i Bergen har lokalene sine i området. På Paradis ligger også Tveiterås skole som er en spesialskole for autister. Det spesialpedagogiske støttesystemet Statped sitt regionkontor vest dekker de tre vestlandsfylkene og har hovedkontor i Sandbrekkeveien 27. Her ligger også Syns- og audiopedagogisk tjeneste for Hordaland.

Bergen kommune har gjennom en fortetningsstrategi vedtatt som del av Kommuneplanens arealdel i 2006 og 2007, gitt bestemmelser som har dannet utgangspunktet for en områdereguleringsplan som har ført til en total ombygging av Paradiskrysset og området rundt det nye bybanestoppet. Planarbeidet har vært kontroversielt, med mange protester fra aktive og ressurssterke innbyggere.

ReferanserRediger

LitteraturRediger

  • Bergen byleksikon m.m.

Eksterne lenkerRediger