Paradis (Bergen)

bosetning i Bergen kommune

Paradis er et område og boligstrøk i Fana bydel i Bergen, omgitt av Storetveit, Fantoft og Nattland i nord, Fjøsanger og Nordåsvannet i vest, og Hop, Nesttun og Midtun i sør, som alle utgjør sammenhengende tettbebyggelse som inngår i tettstedet Bergen. Paradis omfattes av grunnkretsene Paradis og Tveiterås, som hadde til sammen 2 845 innbyggere 1. januar 2014 og et samlet areal på 2,17 km², hvorav 0,11 km² er ferskvann. I tillegg har Storetveit og Hop postadresse Paradis.

Paradis
LandNorges flagg Norge
Kart
Paradis
60°20′12″N 5°20′44″Ø

Gamlehaugen ligger på Paradis.

Stedsnavn rediger

 
Marmor utgjør en del av historien om bydelen Paradis.

Omkring 1780 ble det ryddet en husmannsplass med gårdstun nordvest i dagens Paradiskryss. Den fikk navnet Tveitetræet, men ble allerede under den første husmannen omdøpt til Paradis. Lyder Sagen beskrev stedet som vakkert og mente dette motiverte beboerne til navneskiftet. Andre hevder at navnebyttet tvert om var ironisk ment.[1]

Historie rediger

Frem til reformasjonen var Storetveit klostergods under Nonneseter. Paradis var husmannsplass under Storetveit, og har dermed samme gårdsnummer som hovedgården – gnr. 13 i Fana. Marmorbrudd var det ikke bare på Marmorøyene[2] i Nordåsvannet, men også i Krossdalen mellom Storetveit og Paradis. Ifølge geologiske kart går marmoråren fra «Dødehavet» (en knøttliten vik på innsiden av motorveien langs Nordåsvannet) og gjennom det lille dalføret Korsdalen på nedsiden av Storetveitveien. Fra steinbruddet i Korsdalen ble det på 1830-tallet tatt ut to søyler til slottet i Oslo. De var så store at de måtte fraktes til Bradbenken ved Vågen og sendes med skip derfra til Kristiania. At regjeringen valgte marmor fra Korsdalen til slottet, var stort for den daværende eieren,[3] Haldor Torbjørnsen Langeland, som eide Hop fra 1830. Men da det kom til stykket, ble søylene aldri satt opp på slottet, men liggende ubrukte fordi tilhuggingen ble for dyr. I dag vet ingen hvor de ble av. Langeland skal ha produsert mortere av marmor fra Korsdalen, men driften var opphørt i 1860.[4]

I Paradisleitet bak «hesteskobygget» i Paradiskrysset er det fremdeles godt synlige striper av marmor i bergveggen.[5] Driften ble nedlagt rundt 1850,

Først i 1858 ble Paradis skilt ut som eget bruk. I 1863 overtok Peder Christian Kragh gården etter sin far, og året etter ble den delt i to, Østre og Vestre Paradis. Kragh fikk oppført noen villaer til utleie om sommeren. Videre plantet han også fem alléer, deriblant sannsynligvis Paradisalléen. Våningshuset Vestre Paradis er antagelig huset som står på nåværende adresse Paradisalléen 20 (nå en Montessori-skole), mens våningshuset Østre Paradis ble flyttet, og kan være dagens Paradishøgda 1 eller 2, der Paradishøgda 1 - en liten lemstove med to skorsteiner - ble flyttet fra det opprinnelige tunet ved Paradiskrysset opp mot Paradishøgda.[6]

Den første store utbyggingen på Paradis og Storetveit kom etter at jernbanen åpnet i 1883. Mellom 1932 og 1965 var Paradis en holdeplass på Vossebanen, og lå 7,44 km unna Bergen jernbanestasjon. Paradis har i dag holdeplass (Paradis holdeplass) for Bybanen i Bergen, som går mellom Bergen sentrum og Flesland.

Beskrivelse rediger

På Paradis er det nesten utelukkende villabebyggelse. Her ligger statsminister Christian Michelsens bolig Gamlehaugen, som nå er byens offisielle kongebolig. På Paradis ligger også Fantoft stavkirke og Fana brannstasjon. Her lå også skipsreder Hilmar Rekstens bolig (og kontorer), nå kunstmuseum under navnet Rekstensamlingene.

Barneskolen heter Paradis skole, og like ved denne lå også Fana gymnas til det ble nedlagt i 2016. Steinerskolen i Bergen har lokalene sine i området. På Paradis ligger også Tveiterås skole som er en spesialskole for autister. Det spesialpedagogiske støttesystemet Statpeds regionkontor vest dekker de tre vestlandsfylkene og har hovedkontor i Sandbrekkeveien 27. Her ligger også Syns- og audiopedagogisk tjeneste for Hordaland.

Bergen kommune vedtok som del av Kommuneplanens arealdel i 2006 og 2007 en fortetningsstrategi. Den innebar at kommunen også vedtok en områdereguleringsplan som har ført til en total ombygging av Paradiskrysset og området rundt det nye bybanestoppet. Planarbeidet var kontroversielt, med mange protester fra aktive og ressurssterke innbyggere.

Referanser rediger

  1. ^ «Bergen kommune - Kulturminnegrunnlag: Storetveitvegen, Brennhaugen-Wergeland». Bergen kommune (norsk). Besøkt 8. mars 2021. 
  2. ^ «Marmorøyene». www.ut.no. Besøkt 8. mars 2021. 
  3. ^ Tom R. Hjertholm: «En gang et marmorens paradis», Bergensavisen, 10. februar 2020
  4. ^ [1] Kulturminnegrunnlag: Kommunedelplan for Ny-Paradis, Hop, Nesttun og Nesttun vest (s. 41)
  5. ^ «Bergverksdrift | Bergen byleksikon». www.bergenbyarkiv.no. Besøkt 8. mars 2021. 
  6. ^ «Bergen kommune - Kulturminnegrunnlag: Kommunedelplan for Ny-Paradis, Hop, Nesttun og Nesttun vest». Bergen kommune (norsk). Besøkt 8. mars 2021. 

Litteratur rediger

  • Bergen byleksikon m.m.

Eksterne lenker rediger

 
Strøk og boligområder i Bergen kommune