Byfjellene (Bergen)
- «Byfjellene…» har flere betydninger.
Byfjellene i Bergen omfatter fjellområdene øst, sør og vest for Bergensdalen. Tradisjonelt regnes det med de syv fjell rundt byen, som fra gammelt av er gjengitt i byens segl. Byfjellene[1] ligger dels i et sammenhengende fjellplatå øst for Bergensdalen, og flere enkeltstående fjell vest for dalen. Totalt omfatter dette langt flere enn syv fjell, men begrepet er gjerne avgrenset til de fjellene som er synlige fra byen, og lå innenfor eller nær byen før byutvidelsen i 1972.
Vidden
redigerÅ ta turen «over Vidden», betyr som utvidet begrep å gå fra Skansemyren nedenfor Fløyen via Rundemanen til Montana nedenfor Ulriken eller i motsatt retning. Men selve Vidden strekker seg egentlig kun fra Trappefjellet like sørvest for Vareggen opp til Langelifjellet og Borgevardegga på 637 meter over havet, krysser deretter Borgaskaret og over Storfjellet og derfra videre til Ulriken.
I årene 1886-1915 ble det bygd 64 hytter i byfjellene, i årene 1915-45 kom det 53 til, og på det meste var det 193 hytter i området; av disse 142 i privat eie. Svært mange hytter ble bygd av stein, som det var nok av; men mange var bygd av plank reddet fra brannruinene etter bybrannen i Bergen i 1916. «Viggohytten» på Gravdalsfjellet som ble reist i 1925 og brant ned i 2014,[2] er gjenreist, men i etterkrigstiden ble det merkbart at foreninger og lag gradvis flyttet interessen til Kvamskogen. I 2016 stod bare 54 hytter tilbake i byfjellene. Den eldste av dem er «Eidsvåghytten» som ble reist i 1886, og har hatt navn som «Bjørgvin», «Vikinghytten», «Pallashytten» og «Varegghytten». «Valhall» på Ulriken er nesteldst med fartstid tilbake fra 1896.[3]
«Soria Moria»[4] var en annen av de tidligste hyttene, oppført på Ulriken i 1904/05 ovenfor «indianerstien»,[5] blant blågran som ellers er uvanlig i 600 meters høyde, og med vid utsikt der man kan se blinkene fra Marsteinen og Slåtterøy fyr. De fire ungdommene som bygget hytten, brukte den mye til den i 1918 ble solgt til Fridtjof Eeg.[6] Da Eeg fylte femti, i øsende regnvær, feiret han stort på «Soria Moria», der alle gjestene fikk minnemedalje med navn og inskripsjonen «Til minde om «Soria» festen 28.6.38». Men i etterkrigstiden ble den mindre og mindre brukt, og i 1987 lot Eeg-familien hytten brenne ned, så bare grunnmuren er synlig.[7]
I juli 1941 mottok Bergen kommune fra Sogn og Fjordane skogforvaltning skriv fra skogdirektøren (et statlig embete 1875-2004[8]), vedlagt Reichskommisar Josef Terbovens henvendelse om fredning av et nærmere beskrevet fjellterreng tilhørende Bergen kommune. Reidar Blytt i Sogn og Fjordane skogforvaltning anslo at det var snakk om fredning av rundt 10.000 dekar, og tilføyde: «Ingen bør ha lov til at bære våben i dette felt...Jeg fester opmerksomheten på at bystyrets vedtak som mønster har fredningsbestemmelsene for Nordmarka (20. april 1933).»[9]
Turen over Vidden er godt merket med varder. Likevel er det viktig å være oppmerksom. Dette er tilnærmet høyfjellsterreng i Bergen by, og her foregår jevnlig leteaksjoner etter turgåere som har blitt utsatt for uventede værforhold og utmattelse i det krevende terrenget.
Fra Vidden er det også mulig å ta seg ned Isdalen eller Hardbakkedalen dersom man er kjent, eller går turen i bra vær. Det må advares mot å gå utenom merkete løyper, da her er mange svært bratte fjellpartier.
Fjellene i øst
rediger
Østover mot Arna ligger fjellene som fra Åsane i nord til Sædalen i sør er:
- Storsåta (434 moh.)
- Stangelifjellet (418 moh.)
- Ulskebjørnen (443 moh.)
- Kvitebjørnen (480 moh.)
- Sandviksfjellet (417 moh.) og Sandviksfløyen (378 moh.) ved vindpilen
- Fløyfjellet (400 moh.) og Fløyen (320 moh.) ved Fløibanens øvre stasjon
- Midtfjellet og Søre Midtfjellet (450 moh.)
- Rundemanen (568 moh.)
- Blåmanen (554 moh.)
- Vardegga (590 moh.)
- Borga (634 moh.)
- Storfjellet (662 moh.)
- Ulriken (642,5 moh.)
- Landåsfjellet (428 moh.)
- Nattlandsfjellet (246 moh.)
Fjellene i vest
rediger
Her ligger fra vest til sør for Bergen sentrum:
- Lyderhorn (396 moh.)
- Ørnafjellet (329 moh.)
- Damsgårdsfjellet (317 moh.)
- Olsokfjellet (354 moh.)
- Gravdalsfjellet (351 moh.)
- Ravnefjellet (300 moh.)
- Løvstakken (477 moh.)
- Gullsteinen (351 moh.)
Utvidet begrep
rediger
I et utvidet begrep Byfjellene inkluderes også:
Åsane
rediger- Tellevikafjellet (395 moh.) lengst nord i Bergen
- Nordgardsfjellet (355 moh.) lengst nord i Bergen
- Veten (486 moh.) som høyeste fjellet lengst nord i Bergen
- Høgstefjellet (465 moh.) lengst nord i Bergen like sørvest for Veten, og tross sitt navn er noe lavere enn Veten
- Geitanuken (304 moh.) nord i Bergen og sentralt i Åsane
- Toppefjellet (252 moh.)
- Ulsetvarden (288 moh)
Arna
rediger
- Trollabotshaugen (678 moh.) som aller østligste grensetopp i Bergen mot Vaksdal og Samnanger
- Krånipa (703 moh.) som høyeste fjell lengst øst i Bergen
- Trengereidhotten (577 moh.) øst i Bergen
- Gullfjellet | (987 moh.) og Gullfjellsplatået øst i Bergen
- Ådnanipa (456 moh.) øst i Bergen
- Skåldalsfjellet (719 moh.) øst i Bergen
Fana
rediger- Austefjellet (808 moh.) sørøst i Bergen
- Livarden (683 moh.) sørøst i Bergen
- Hausdalshorga (784 moh. / 772 moh. ved varden) sørøst i Bergen
- Sveningen (842,6 moh.) lengst sørøst i Bergen som grensetopp mellom Bergen, Samnanger og Bjørnafjorden
- Fanafjellet sør i Bergen bestående av bl.a. Fanasåta (284 moh), Ramberget (300 moh.) og Høgeåsen (309 moh.)
- Hamrefjellet (280 moh.)
I nabokommuner
rediger
- Hananipa (717 moh.) med toppunktet i Vaksdal, men med oppstigning fra Arna i Bergen.
- Kolbeinsvarden (231 moh.) på Askøy nordvest for Bergen. Hører ikke til Bergens fjell, men var inntil 1980 inkludert i 7-fjellsturen
Referanser
rediger- ^ «Byfjellene», Bergen byleksikon
- ^ Jon Vaag Eikeland og Trond Olav Skrunes: «Får gjenreise Viggohytten», Bergens Tidende 27. juni 2015
- ^ Tom R. Hjertholm: «En gang nærmere 200 hytter», Bergensavisen 5. november 2018
- ^ Foto av Soria Moria-hytten, marcus.uib.no
- ^ Foto i peakbook.org
- ^ Foto av Fridtjof Eeg utenfor Soria Moria-hytten, marcus.uib.no
- ^ «Soria Moria», geocaching.com
- ^ Store norske leksikon (2005-07): «skogdirektør» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 12. desember 2024 fra [1]
- ^ Mappe 1987/1941, A-0155 arkivet etter finansrådmannen, Bergen byarkiv