Rundemanen

et av Bergens syv fjell

Rundemanen (568 moh.) er et av byfjellene og de de syv fjell rundt Bergen. Rundemanen er en del av det samme fjellmassiv som Ulriken og Fløyfjellet. Det går en grusvei (bom) opp til Rundemanen via Fløyen til bruk for transport og utrykninger. Det ble satt opp en mast i 1978, men den ble ikke stående så lenge. I dag er det plassert en 106 meter høy mast på toppen som ble reist i 1990.

Rundemanen
Rundemanen.jpg
Rundemanen
Høyde568 moh.[1]
FylkeVestland
Kommune(r)Bergen
Rundemanen ligger i Vestland
Rundemanen
Rundemanen
Rundemanen (Vestland)
60°24′47″N 5°21′59″Ø

TurområdetRediger

Den velkjente turen Vidden passerer Rundemanen. Eller man kan gå turstier sørover til nabofjellet Blåmanen eller nordvestover til Kvitebjørnen eller Sandviksfjellet. Det går også en tursti ned til Tarlebøvatnet øverst i Våkendalen og videre grusvei ned til Svartediket.

NavnetRediger

Rundemanen[2] er noen ganger feilaktig skrevet Rundemannen (slik det uttales i Bergen). Navneopprinnelsen kan trolig knyttes til mellomnederlandsk 'rand' som betyr kant/rand og 'mond' som betyr fjell.

Bergen radioRediger

 
Rundemanen Radio ble ferdig restaurert i 2011. Bygget eies av Telemuseet. Foto: Telemuseet, Laila Andersen, 2012

Utdypende artikkel: Bergen radio

Bergen Radio ble opprettet 1. september 1912, og ble med det den første sendestasjonen i Bergen. I 1922 fikk stasjonen, som første i Europa en rørdrevet sender. I 1923 ble det holdt en tale i Oslo, som skulle bli Norges første kringkasting. Den gikk via masten på Rundemanen. Det var en av de viktigste kystradiostasjonene helt til 1960-tallet. Den ble lagt ned på slutten av 80-tallet. I 1990 kjøpte Forsvaret bygningene, men etter hvert gikk bygningene over til Bergen kommune. De senere årene har bygningene forfalt, og det har vært forslag om å rive bygningene. Det forslaget ble imidlertid avslått, og i 2007 ble Bergen Radio sendestasjon fredet av Riksantikvaren. Byggene eies i dag av Norsk Teknisk Museum. I 2011 ble bygget restaurert utvendig i samarbeid med Riksantikvaren og Hordaland fylkeskommune.

Turgåere kan se og høre historier fra folk som tidligere jobbet og bodde på senderstasjonen via en gratis mobilguide.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Rundemanen på Norgeskart.no fra Statens kartverk
  2. ^ «Rundemanen». Faktaark. Kartverket. Besøkt 26. oktober 2016. 

Eksterne lenkerRediger