Åpne hovedmenyen

Koordinater: 60°24′32″N 5°13′37″Ø

Askøy
Askøy

Våpen

Kart over Askøy

LandNorge Norge
FylkeHordaland
StatusKommune
InnbyggernavnAskøyværing
Adm. senterKleppestø
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

101,11 km²
94,4 km²
6,71 km²
Befolkning29 071[a]
Kommunenr.1247
MålformNøytral
Nynorskandel1.8% (2016)
NettsideNettside
Politikk
OrdførerTerje Mathiassen (Ap) (2015)
VaraordførerBård Espelid (Askøylisten) (2015)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Askøy

Askøy
60°28′0″N 5°9′0″E

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2018)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Askøy er en øy, og kommune i Hordaland. Øyen er omgitt av fjordene Herdlefjorden i øst/nordøst, i vest Hjeltefjorden og i sør Byfjorden. De omliggende kommunene er Meland i nordøst, Bergen i sør/sørøst, Fjell kommune i sørvest, og i nordvest finner en Øygarden kommune.

KommunenRediger

 
Nordre Haugland, Kalvegjerdet ut mot Hauglandsosen

Kommunesentrum er Kleppestø. Fra Kleppestø går det hurtigbåt som tar 10 minutter inn til Bergen sentrum. I 1992 åpnet Askøybroen, som nå er hovedforbindelsen til Bergen. Det er to hovedveier som går igjennom Askøy. På vestsiden er det fylkesvei 562 og på østsiden fylkesvei 563. I tillegg til disse er det mange sekundære fylkesveier i kommunen. Navnet Askøy stammer fra gården Ask, på østsiden av øya. I sin tur har gården navn fra treslaget ask. Et gammelt navn på Askøy er Fenring, et navn som går igjen i sagalitteraturen.

Askøy kommune hadde 28 821 innbyggere per 31. desember 2016 og er dermed Hordalands nest største og landets 33. største kommune. Tettstedet hadde 23 438[1] innbyggere per 1. januar 2018. Tettstedet Askøy er i praksis mange tidligere tettsteder som har vokst sammen. Tettstedet er landets 20. største og er landets største tettsted som ikke er by.

Kommunen omfatter i tillegg til selve Askøy øyene Herdla, Hanøy, Ramsøy og Horsøy. I tillegg kommer en rekke mindre øyer. Øyas høyeste punkt heter Kolbeinsvarden, 231 moh.

Lokalavisa Askøyværingen dekker Askøy kommune. Askøy Fotballklubb er kommunens største frivillige organisasjon, med omtrent 1000 medlemmer.

Askøy lå helt ved enden av isbreen i siste istid, og derfor har mye jord nå i våre dager blitt liggende helt på nordspissen av Askøy, nemlig Herdla. Herdla var brukt av tyskerne til å bygge flyplass på og en mengde bunkere og skyttergraver, og mange av bygningene står ennå.

Vannproblemene i 2019Rediger

Sommeren 2019 var det et utbrudd av bakterien Campylobacter som oppsto i drikkevannet i Kleppe høydebasseng. Dette berørte 10 000 til 15 000 innbyggere og over 2 000 ble syke. Av disse ble 76 innlagt på sykehus. To personer døde på sykehus der bakteriesmitten kan ha spilt en rolle.

Utdypende artikkel: Vannproblemene på Askøy i 2019

Demografisk utviklingRediger

Innbyggere på Askøy (i 1000)

 


Befolkningsfordeling etter kjønn og alder
Menn Alder Kvinner
 
Kilde: Statistisk sentralbyrå [1]. Oppdatert pr. 1. januar 2009.

NæringslivRediger

Askøy er kjent for de velsmakende jordbærene fra Ask (Lokalt kjent som «Askebær» eller «Askøybær») fra gården til Geir Heine Kroken. Fiskeforedelingsindustrien er også godt etablert på Askøy. I tillegg har Askøy kommune flere båtfabrikanter; mest kjent er Viksund Båt AS i Strusshamn og Viknes i Bakarvågen. Andre er NB Marine på Herdla og Dolvik Båt i Marikoven. Askøy har også store industriområder som Hanøytangen, Mjølkeviksvarden, Horsøy og Storebotn næringspark.

PolitikkRediger

Ved kommunevalget i 2015 var det 20 435 stemmeberettigede i kommunen. Avgitte stemmer var 12 486, d.v.s. 61,1 prosent. Kommunestyret har 35 representanter. I perioden 2015-2019 er ti partier representert:

Kilde: Regjeringen.no - kommunevalget 2015[død lenke]

Terje Mathiassen (Ap) er ordfører og Bård Espelid (Askøylisten) er varaordfører i perioden 2015-2019. Flertallskoalisjonen omfatter Arbeiderpartiet, Askøylisten, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt. De borgerlige partiene utgjør opposisjonen.

HistorieRediger

Navnet Fenring nevnes i sagalitteraturen for første gang i Gautreks saga, og handlingene er tidfestet til midten av 600-tallet. Hertjov av Hordaland hadde hirdmannen Grane boende på Ask på Fenring. Her ble også Hertjov drept av Vikar og Starkad. Om sistnevnte finner man mye omtale i sagalitteraturen der han trekkes frem som en ualminnelig sterk og våpenfør mann. Til minne om ham ble mosjonsløpet Starkadløpet gjennomført i mange år på Askøy.

Senere kom Egil Skallagrimson fra Island til Ask for å føre en arvesak på Gulating i 934. Med sine arge fiender Eirik Blodøks og Gunhild Kongemor til stede, led Egil nederlag i Gulating. I raseri vendte han tilbake til Ask hvor han drepte gårdseieren Berg-Onund og hans brødre, og brente ned gården.

I tillegg til Ask nevnes også Florvåg gjentatte ganger i sagalitteraturen. I borgerkrigstiden ble slaget ved Florvåg utkjempet i 1194 hvor Kong Sverre beseiret øyskjeggene. Imidlertid var Askøy et tilholdssted for baglerne, og baglerkongen Filippus Simonsson var bosatt på Herdla. Ved Filippus' død i 1217 la baglerne kom det endelige forliket mellom baglerne og birkebeinerne, og i 1247 holdt den nye kongen Håkon Håkonsson gjestebud i Florvåg.

På 1500-tallet bodde den siste katolske biskop i Bjørgvin Olav Torkjellson på Ask, hvor han i spann med erkebiskopen i Nidaros motsatte seg den lutherske lære. Han måtte etter hvert gi tapt for danske Kong Christian, med det resultat at kirkene både på Ask og Herdla ble brent.

I 1837 ble Askøy gjort til ett herad, og frem til 1918 var Laksevåg, Loddefjord og Alvøy på fastlandet en del av Askøy kommune. Ved grensereguleringer i 1964 fikk Askøy kommune overført deler av gamle Herdla herad, i tillegg til de delene av Meland kommune som lå på Askøy.


UndersøkelserRediger

Mellom 25. og 27. juni 2019 hadde Responds Analyse AS en telefonundersøkelse hvor de stilte innbyggerne spørsmål rundt Askøy kommune sine tjenester og ble gjort i forbindelse med vannkrisen. Gruppen bestod av 800 deltakere over 18 år. Deltakerne skulle svare fra en til ti om hva de syntes om de forskjellige tjenestene hvor en betydde svært dårlig og ti betydde svært godt. På spørsmålet om vannkvaliteten ga 80 prosent av deltakerne mellom karakteren en og fem, mens 15 prosent ga mellom seks og ti. 37 prosent ga karakteren en og tre prosent ga karakteren ti. Innbyggerne i Kleppestø-området, og det området dekket av Kleppe vannverk hadde den laveste karaktergjennomsnittet.

60 prosent ga mellom en og fem som karakter når det kom til håndtering av kommunale tjenester, mens bare 37 prosent ga mellom seks og ti. Ca. 40 prosent oppga i undersøkelsen at de ikke var noen spesielle tjenester i kommunen som de var fornøyde med, mens ca. 20 prosent var usikker på hva de skulle svare. Kommunens tjenester som scorer høyest poeng er skole og helse- og sosialtjenester, som har blitt nevt av ti prosent. 7 prosent nevner barnehage og 5 prosent renovasjon og boss.[2][3]

Verdensmesterskap i landeveissykling 2017Rediger

I 2017 ble det holdt VM i landeveissykling 2017 i Bergen/Askøy området. Åpningsseremonien (16.09.17) tok sted ved Ravnanger senter med folkefest og konsert, der ble laget rampe av elever innen bygg og anleggsteknikk- linjen på Askøy videregående skole som også fungerte som startstrek for profflagene under trening av lagtempo og egen trening.

Dagen etterpå åpnet mesterskapet offisielt med lagtempo, hvor løypen tok dem fra startlinjen i Ravnanger, gjennom Erdal, Florvåg og Kleppestø, over Askøybroen og avsluttet så i Bergen.

Askøy kommune skal ha brukt opptil 2 millioner kroner på arrangementet, 1,5 millioner til arrangøren og 0,5 millioner på lokale tiltak bevilget av kommunestyret.[4]

KulturRediger

KommunevåpenetRediger

Kommunevåpenet viser på en bakgrunn av sølv et grønt asketre. 28. september 1961 ble det godkjent av Askøy kommunestyre. Våpenet er tegnet av Magnus Hardeland. Motivet forestiller et asketre som står på ei øy eller kolle med tre bølger foran. De tre bølgene i kommunevåpenet representerer henholdsvid Byfjorden, Herdlafjorden og Hjeltefjorden som omkranser Askøy.

TusenårsstedRediger

Tusenårsstedet i Askøy er Kulturfabrikken i Hetlevik. Et skilt montert på veggen i Kulturfabrikken markerer dette.

I forbindelse med tusenårsmarkeringen ble det tent en Tusenårsild på Kleppestø.

GrunnskolerRediger

Videregående skolerRediger

Grunnkretser med innbyggertall (2016)Rediger

 
I friluftsområdet Kollevåg ligger noen av Norges beste badestrender med hvit skjellsand og grønne gressplener.

Delområde Ask: 2151 innb.

  • Åsebø/Hanevik 334 innb.
  • Breivik 295 innb.
  • Ask 738 innb.
  • Hop 572 innb.
  • Strømsnes 212 innb.

Delområde Erdal: 3470 innb.

  • Skogvik 215 innb.
  • Nordre Erdal 710 innb.
  • Søndre Erdal 493 innb.
  • Åsen 525 innb.
  • Stenrusten/Vardane 1527 innb.

Delområde Florvåg: 1965 innb.

  • Bakarvågen 519 innb.
  • Florvåg 1254 innb.
  • Florvågøy 192 innb.

Delområde Kleppestø: 6088 innb.

  • Strand/Solhola 618 innb.
  • Kleppestø 880 innb.
  • Myrane/Øvre Kleppe 1458 innb.
  • Øvre Kleppe/Svingen 536 innb.
  • Nedre Kleppe 702 innb.
  • Juvik/Horsøy 1894 innb.

Delområde Strusshamn: 3673 innb.

  • Skarholmen/Strusshamn 1402 innb.
  • Strusshamn 1155 innb.
  • Krokåsdalen 46 innb.
  • Skiftesvik 217 innb.
  • Marikoven 853 innb.

Delområde Follese/Hetlevik: 2531 innb.

Delområde Haugland/Davanger/Ramsøy: 5923 innb.

Delområde Nordre Askøy: 2512 innb.

Uoppgitt: 67 innb.

KirkerRediger

Kjente AskøyværingerRediger

LitteraturRediger

  • Per Ove Askeland og Anders Bjarne Fossen: Fotturer på Askøy: «har du gått på mjuke stiar –», to bind 2001–2003.
  • Per Ove Askeland og Anders Bjarne Fossen: Askøy - ved inngangen til et nytt tusenår.Gavebok. Boken viser den moderne kultur- og vekstkommunen Askøy i tekst og bilder.
  • Fossen, Anders Bjarne: Askøys historie. 3 bind 1996–1999.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Statistisk sentralbyrå. 3. desember 2018. Besøkt 3. desember 2018. 
  2. ^ «Askøyværingene er ikke fornøyde». www.ba.no (norsk). 4. juli 2019. Besøkt 4. juli 2019. 
  3. ^ Karlsen, Tom-Stian. «Kommunen slaktes i knusende meningsmåling: – Ikke overraskende». Askøyværingen. Besøkt 4. juli 2019. 
  4. ^ Øyvind. «Oppvekst | Årsmelding 2017 | Årsmelding og regnskap 2017 | Budsjett, regnskap og rapportering | AVDELINGER OG FORETAK | Politikk og organisasjon». askoy.kommune.no. Besøkt 5. oktober 2018. 

Eksterne lenkerRediger