Dagfinn Lyngbø

norsk komiker

Dagfinn Lyngbø (født 10. november 1972) er en norsk stand up-komiker fra Askøy utenfor Bergen. Han har medvirket i flere humorbaserte TV-programmer. Lyngbø er gift med komikerkollega Pernille Sørensen.[2][3]

Dagfinn Lyngbø
Født10. november 1972[1]Rediger på Wikidata (48 år)
AskøyRediger på Wikidata
Ektefelle Pernille Sørensen (2006–)Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Stand-up-komiker, skuespillerRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Stå opp-prisen (1999)Rediger på Wikidata

Lyngbø sin stand-up karriere begynte i 1993. Den første større forestilling ble satt opp i 1999 og hadde tittelen Dagfinn Lyngbø – Live. Den neste standup-forestillingen hans, Dagfinn Lyngbø - Ka e' vitsen? (2005) tok opp frykt og meningen med livet. Innimellom har Lyngbø også vært med på Julelatter 2007 og Julelatter 2010, forestillinger med Johan Golden, Lisa Tønne, Dag Sørås (2007) og Anne-Kat. Hærland, Are Kalvø og Nils Ingar Aadne (2010). Han står bak den norske stemmen til dovendyret «Sid» i Istid-filmene.

November 2017 ga han ut barneplaten Guttelus sammen med Bjarte Jørgensentrommer, Kato Ådlandgitar og Kai Taulebass under navnet Dagfinn Lyngbøs Barneband. Albumet ble nominert til barneplate foran Spellemannprisen 2017.[4]

Dagfinn Lyngbø har mottatt sju Komipriser. Han fikk prisen som beste stand up-artist i 2001, 2005, 2008 og 2011; beste mannlige artist i 2003 og 2013, og prisen som årets morsomste (publikumsprisen) i 2008. I 1999 ble han tildelt Stå opp-prisen.[5]

Per 2018 er han ansatt på Latter. I 2018 turnerte han med sceneshowet Supersmud.[6] Høsten 2020 hadde han premiere på showet Kjøreregler for koloniseringen av Mars.[7]

OpptredenerRediger

  • 1996: Ene og alene (sceneshow)
  • 1996: Minitimen (TV3)
  • 1996: Nettopp stått opp (NRK)
  • 1997: Dritshow med Jonas Rønning (sceneshow)
  • 1997: Agurknytt (TV 2)
  • 1998: Sumaren eg vart Munch med Tommy Steine og Hans Morten Hansen (sceneshow)
  • 1998: Et kult show med Jon Schau (sceneshow)
  • 1999: Dagfinn Lyngbø - Live (sceneshow)
  • 1999: Lyckliga gatan (TV 2)
  • 2000: Landeveiens moromenn (NRK)
  • 2001: Daffa (sceneshow)
  • 2001: Sushi (TVN)
  • 2001: De nære ting (NRK)
  • 2002: Sommershow Stord (sceneshow)
  • 2002: Variete Bergen (sceneshow)
  • 2003: I blanke messingen, Den Nationale Scene i Bergen (sceneshow)
  • 2003: God kveld, Dagfinn (TV2) (utgitt på DVD i 2004)
  • 2004: O je heiane for en sommerrevy, Stord (sceneshow)
  • 2005: Dagfinn Lyngbø - Ka e' vitsen? (sceneshow; utgitt på DVD i 2007)
  • 2005: 9 av 10 nordmenn (TV 2)
  • 2006: 9 av 10 nordmenn (TV 2)
  • 2007: Julelatter 2007, Latter på Aker Brygge (sceneshow)
  • 2007: 9 av 10 nordmenn (TV 2)
  • 2008: Dagfinn Lyngbø - Evolusjon (sceneshow; utgitt på DVD i 2010)
  • 2010: Julelatter 2010, Latter på Aker Brygge (Sceneshow)
  • 2012: Lyngbø & Hærlands Big Bang (NRK)
  • 2012: Dagfinn Lyngbø - Stereo (sceneshow) (Utgitt på DVD i 2016)
  • 2016: Supersmud, Ole Bull Scene (sceneshow)
  • 2020: Kjøreregler for koloniseringen av Mars (sceneshow)

ReferanserRediger

  1. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Dagfinn_Lyngbø
  2. ^ Benedicte Eriksen (5. august 2006). «- Selv «ja» var morsomt». Bergensavisen. Besøkt 25. august 2016. 
  3. ^ Tormod Kvithyld Åmotsbakken (6. februar 2013). «Hjerteknuser». Dagbladet. Besøkt 25. august 2016. 
  4. ^ Joar Hystad (9. januar 2018). «Nominert til Spellemannprisen». av-avis.no. Besøkt 21. januar 2018. 
  5. ^ Bente Frøytlog (28. mai 2000). «Står som en påle». Dagbladet. Besøkt 25. august 2016. 
  6. ^ «Dagfinn Lyngbø: Supersmud». Latter.no. Besøkt 21. februar 2018. 
  7. ^ Borge, Espen (25. september 2020). ««Dagfinn Lyngbø er en av de aller beste på å levere trygt materiale»». NRK. Besøkt 31. oktober 2020. 

Eksterne lenkerRediger