Herdla
Herdla er en øy på nordspissen av Askøy kommune i Vestland. Den 1,6 kvadratkilometer store øyen ligger tre mil fra Kleppestø og Askøybrua. Herdla er det rikeste fugleområdet i Hordaland med 224 registrerte fuglearter frem til 2003. Det særpregede og produktive sjø- og våtmarksområdet på Herdla førte til at et område på 3,1 kvadratkilometer ble fredet i 1985, og er en del av det 1,3 kvadratkilometer store naturreservatet som omfatter Herdlevalen og strendene rundt denne. Naturreservatet er med på å gjøre Herdla til et viktig reisemål.
| Herdla | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Vestland | ||
| Kommune | Askøy | ||
| Postnummer | 5315 | ||
| Areal | 1,15 km² | ||
| Befolkning | 117[a] | ||
| Bef.tetthet | 4 340 innb./km² | ||
| Høyde o.h. | 10 meter | ||
 Herdla 60°34′00″N 4°57′00″Ø | |||
Herdla flyplass og fort rediger
Herdla flyplass ble bygd av den tyske okkupasjonsmakten under andre verdenskrig. Den flate Herdlevalen egnet seg godt til å bygge en flybase, og Herdla var den viktigste flyplassen mellom Stavanger lufthavn Sola og Trondheim lufthavn, Værnes. Flesland flyplass ved Bergen ble ikke åpnet før i 1955. Flybasen på Herdla var viktig i forsvaret av ubåtbyen Bergen. Tyskerne bygde også opp Herdla fort med heeresküstenbatterie Gavlen og senere torpedobatteriet Hjelte (1944). Herdla ble kalt «Festung Herdla», og alle sivile (115 i alt) måtte i løpet av krigen flytte fra øyen. Da innbyggerne kom tilbake i 1945, stod et stort opprydningsarbeid for døren. Hjemmene var blitt ramponert av okkupasjonsmakten, men det ble bygd mange naust og uthus av planken som utgjorde landingsbanen.
Noe av området på øyen ble etter krigen tatt i bruk av det norske forsvaret, og det har blitt bygd mange nye forsvarsanlegg der, mens mesteparten av de gamle tyske anleggene ligger som ruiner.
Herdla torpedobatteri rediger
Herdla torpedobatteri var lenge underlagt Skjellanger fort, men etter en større modernisering av undervannsanleggene ("IDA-prosjektet") ble Herdla selvstendig kystfort. I perioden 1994–2001 fungerte Herdla som øvingsfort for Kystartilleriets undervannsforsvar, med oppgave å utdanne personell til torpedobatteriene og de kontrollerbare minefeltene i Kystartilleriet. Tilsvarende hadde man Rødbergodden øvingsfort (ekstysk 127 mm artilleri), Bolærne øvingsfort (75 mm tårnkanon) og Nes øvingsfort (120 mm tårnkanon) i tillegg til øvingsavdelingene på Hysnes og Trondenes (nærforsvar, varslingslag etc.).
Utdannelsen omfattet hele løpet fra rekruttskole til spesialopplæring på hovedstridsmidlene (torpedoer og kontrollerbart minesystem). I tillegg utdannet man på Herdla til bla. luftvern (20 mm kanoner og 12,7 mm mitraljøser), ABC-vern og fremskutte varslingsstasjoner (en av flere typer virksomhet som endte opp i nåværende Kystjegerkommando). Denne aktiviteten tok slutt da omstruktureringen av Forsvaret førte til nedleggelse av Kystartilleriet (anlegget lå i "møllpose" fra 2001 til den offisielle nedleggelsen av Kystartilleriet i 2007).
Torpedobatteriet er nå museum, åpent for grupper, hvor alt utstyr – unntatt våpen – er intakt og kan startes for demonstrasjon (ulike torpedoer er også stilt ut i batteriet). Minestasjonen i «Det Naue» er fjernet, men det er bygget opp et kontrollrom i fortets kommandoplass hvor minesystemet også blir vist frem.
Herdla torpedobatteri ble fredet av Riksantikvaren 10. september 2015 [1].
Herdla kirke rediger
Herdla kirke nevnes første gang i et brev fra pave Eugenius III til abbed Orm i Sankt Michaels kloster i Bergen i 1146. Ca 1190 hørte Herdla kirke under Kristkirken i Bergen. I 1308 hørte den under Apostelkirken samme sted. Den opprinnelige kirken ble revet på 1800-tallet fordi det ble for liten plass for menigheten. I 1860 ble den nye, større kirken innviet. Under okkupasjonen fjernet tyskerne tårn og tak fordi de mente at Royal Air Force brukte kirken til å navigere etter ved angrep mot Vestlandet.[2]
Herdla herad (kommune) 1871–1964 rediger
Herdla ble 1. januar 1871 skilt ut fra Manger som egen kommune med navnet Herlø heradskommune. Navnet ble endret til Herdla i 1917. Administrasjonssenteret ble lagt til øyen Herdla. I kommunen var det om lag 2 000 øyer, holmer og skjær. Totalt utgjorde dette 114 kvadratkilometer, mens bare ti kvadratkilometer var jordbruksareal. Fiske var den viktigste næringsveien. Det bodde rundt 5 000 personer i kommunen da den ble oppløst fra 1. januar 1964, og fordelt på fem ulike kommuner. De vestligste øyene inngikk sammen med hele Hjelme i den nye Øygarden kommune, mens de sydligste øyene Misje og Turøy ble lagt til Fjell kommune. De midtre delene med øyen Herdla og områdene på Askøy ble tillagt den utvidede Askøy kommune, mens de østlige delene med Øpso-Eikeland-Husebø ble tillagt den utvidede Meland kommune. Til sist ble Bognøy lagt til Radøy kommune. Herdla var den kommunen i landet som ble fordelt på flest andre kommuner i forbindelse med kommunerevisjonen på 1960-tallet.
Friluftsliv rediger
Herdla er et populært område for friluftsliv. Mange benytter de lange rullesteinsstrendene på vestsiden av øyen til turer. Videre er stiene i naturreservatet populære til fotturer. Området egner seg godt til fritidsfiske både fra land og båt. Herdla golfklubb har egen nihullsbane på Herdla. Bergen brettseilerklubb har sin hovedbase på øyen, og brettseilere fra hele Hordaland møtes jevnlig her, siden Herdla har en svært gunstig vindstatistikk med sin beliggenhet langt mot vest. Dykking og kajakkpadling er også populært på Herdla.
Litteratur rediger
- Benonisen, Per: Askøy – Herdla – Meland kommuner: grenserevisjoner og revisjonsønsker 1919–1964, hovedoppgave i historie – Universitetet i Bergen, 1995.
- Skjelanger, Torstein (red): Herdla kommunesoge: 1870–1963, Herdla 1971.
- Sælensminde, Ole Bjørn: Herdla : fra fredelig bygd til krigsskueplass, Kleppestø 2001.
- Virkesdal, Erling: Herdla: den spesielle øya, Kleppestø 2002.