Stavanger lufthavn, Sola

Norges eldste sivile lufthavn
(Omdirigert fra «Stavanger lufthavn»)

Stavanger lufthavn, Sola (IATA: SVG, ICAO: ENZV) er Norges eldste sivile lufthavn. Flyplassen ligger i Sola, 15 km sørvest for Stavanger og 10 km nordvest for Sandnes i Rogaland.

Stavanger lufthavn, Sola
IATA: SVG – ICAO: ENZV
Basisdata
FlyplasstypeSivil/militær
EierAvinor
OperatørAvinor
BetjenerSør-Rogaland
BeliggenhetSola
Høyde8,8 m / 29 ft
58°52′36″N 5°38′16″Ø
Rullebane(r)
Retning Lengde Banedekke
m ft
18/36 2 705 8 874 Asfalt
10/28 2 452 8 044 Asfalt
Statistikk (2018)
Passasjerer 4 262 476
Flybevegelser 73 106
Frakt (tonn) 5 018
Nettside
www.avinor.no/svg
Kart
Stavanger lufthavn, Sola
58°52′36″N 5°38′16″Ø

Sjekk lokale AIP for siste oppdateringer

Sola hadde 82 071 flybevegelser og 4 131 974 passasjerer i 2011. Flyplassen har også betydelig helikoptertrafikk til og fra oljeplattformer i Nordsjøen. Største andelen av trafikken kommer likevel fra ruten til Oslo, som trafikkeres med cirka 25 daglige avganger med Boeing 737 fly.

Ved Sola lufthavn finnes også Sola Kontrolltårn, Stavanger Kontrollsentral og Hovedredningssentralen for Sør-Norge.

Historie

rediger

De første spadetakene

rediger
 
Stavanger lufthavn, Sola ble åpnet allerede i 1937

Sola ble først åpnet i 1937 og var Europas andre flyplass med fast dekke på rullebanen. Dette var Norges første sivile flyplass.

9. april 1940 ble flyplassen angrepet av tyske styrker i verdens andre angrep med fallskjermsoldater.[1] Under andre verdenskrig utvidet tyskerne flyplassen kraftig, da den var av stor strategisk viktighet for tyskerne.

Opprinnelig var det meningen at lufthavnen skulle ligge på Forus, men etter krigen bestemte Luftforsvaret seg for å ta i bruk Sola midlertidig, mens Forus ble oppgradert, noe som aldri skjedde. Sola hovedflystasjon var av stor viktighet for Forsvaret, men mistet etterhvert flere oppgaver – den siste jagerflyskvadronen forlot flyplassen i 1983.[2]

Stavanger lufthavn har to terminaler, en for fly og en for helikopter. Da dagens terminal ble tatt i bruk 28. januar 1987, var det den første i Norge som hadde passasjerbroer, totalt ni stykker. Lufthavnen har to kryssende rullebaner, hovedbanen for fly ligger nord-sør (18/36) og hovedbanen for helikopter ligger nordvest-sørøst (10/28).

Sivile aktører

rediger

Det Norske Luftfartselskap startet også flyvninger til Sola etter krigen. Det samme gjorde Braathens, i 1946, med videre forbindelse til Europa med Douglas DC-4 fly. I 1952 fikk Braathens enekonsesjon for å fly rutene OsloStavanger, OsloKristiansandStavanger og kystruten StavangerBergenÅlesundTrondheimBodøTromsø. Denne fordelingen varte fram til dereguleringen av flytrafikken i 1994. Widerøe etablerte seg på Sola på slutten av 1980-tallet da de overtok Norsk Air

 
Sikorsky S-92 på Stavanger lufthavn.

Da oljeboringen i Nordsjøen startet i 1971, ble det et behov for helikoptertransport ut til kontinentalsokkelen. Det første selskapet var Helikopter Service (nå CHC Helikopter Service), eid av SAS og Fred. Olsen. Etterpå ble Bristow Norway etablert, og selskapet driver mesteparten av helikoptervirksomheten på flyplassen.

 
KLM Boeing 737-400.

Utbygging

rediger

Flyplassen har den siste tiden vært inne i en større utvidelsesfase. 18. desember 2008 åpnet en ny pir som forlengelse av nordre del av terminalen. Denne brukes til innenrikstrafikk og er på 2000 kvadratmeter. I 2009 åpnet det enda en forlengelse. Denne ligger sør i terminalområdet og kan ta imot større fly fra destinasjoner utenfor Schengen-området.

Høsten 2008 startet byggingen av en ny VIP/GA-terminal i sydområdet på flyplassen. Det er planer om å forlenge rullebane 18/36 (nord/sør) til 2700 meter innen 2016.

Parkeringshus-brannen i 2020

rediger

Den 7. januar 2020 startet det å brenne i en Opel Zafira i parkeringshuset ved Stavanger lufthavn. Brannen startet klokken 15.30, og svart røyk fra brannen kunne sees over store deler av Stavanger, Sandnes og omegn. Rundt klokken 16.30 ble flytrafikken stanset for resten av dagen. Fly som sto parkert ved gatene, ble flyttet vekk, så de ikke skulle få sot og røyk i motorene.[3]

Brannmannskap fra både Sola, Gjesdal og flyplassen deltok i slukkingen som varte i tre dager. Parkeringshuset hadde ikke installert sprinkleranlegg, noe som førte til at det tok lang tid å slukke brannen.[4]

Det var totalt 1611 biler i parkeringshuset ved flyplassen. Det anslås at omtrent 400 biler ble totalt kondemnert som følge av brannen. Mange av dem ble ødelagt da store deler av den nyeste delen av parkeringshuset kollapset. To dager senere, 9. januar, blusset brannen opp igjen ved 19-tiden, og flytrafikken ble igjen stanset, siden Avinors brannmannskap måtte håndtere brannen.

Den 23. mars vedtok flyplassen at deler av parkeringshuset skulle rives. Rivingen startet høsten 2020, og nytt parkeringshus er planlagt ferdig i starten av 2023.[5]. Rivingen av parkeringshuset omfattet også 400 utbrente biler. Da rivingen startet, var 460 biler tatt ut av parkeringshuset.[6]


Flyselskaper og destinasjoner

rediger
Flyselskap og destinasjoner per sommeren 2024
Flyselskap Destinasjoner
AIS Airlines Esbjerg
Freebird Charter: Antalya
KLM/KLM Cityhopper Amsterdam
Lufthansa Frankfurt
Loganair Newcastle upon TyneSesong: Edinburgh,
Norwegian Air Shuttle Alicante, Bergen, Kraków, København, London-Gatwick, Málaga, Manchester, Oslo-Gardermoen, Trondheim

Sesong: Antalya, Barcelona, Dubrovnik, Gran Canaria, Nice, Paris-Charles de Gaulle, Split, Tenerife-sør

Scandinavian Airlines Aberdeen, Bergen, København, London-Heathrow, Oslo-Gardermoen, Stockholm-Arlanda, Trondheim,

Sesong: Alicante, Milano-Malpensa, Nice, Split, Tenerife-sør

Sesong, Charter: Burgas, Chania, Gran Canaria, Preveza, Rhodos, Samos, Preveza

Sunclass Airlines Sesong, Charter: Antalya, Chania, Larnaca, Palma de Mallorca, Rhodos, Varna, Sal island
Widerøe Aberdeen, Bergen, Sandefjord, Trondheim[7]
Wizz Air Gdańsk, Kaunas, Kraków,
Frakt
Flyselskap Destinasjoner
DHL/Compass Airlines Bergen, København
AeroLogic / DHL Houston/Frankfurt
Lufthansa Cargo Frankfurt/København

Statistikk

rediger


Tekniske fasiliteter

rediger

Sola huser svært mange ulike tekniske fasiliteter, og huser det største flytekniske miljøet i Norge. Braathens hadde i sin tid sin tekniske hovedbase her, samt Pratt & Whitney som en årrekke driftet sitt Norway Engine Center her. Dette er nå overtatt av Aero Norway som driver med vedlikehold, reparasjon og overhaling av CFM-56 motorer. Det samme har Norwegian Air Shuttle, CHC Helikopter Service, Norsk Helikopter, Bristow Norway og Luftforsvarets Helikoptertekniske Hovedbase. Det finnes også simulatorsenter for flere helikoptre blant annet Sikorsky S-92 og 330 skvadronens AgustaWestland AW101. Norwegian Competence Center Helicopter ligger også her.

Den 16. juni 2006 vedtok styret i SAS å legge ned Braathens Technical Services på Sola. Norwegians tekniske base på Sola er også nedlagt, og all drift er overført til den tekniske basen på Oslo lufthavn, Gardermoen

Sola flystasjon

rediger
Se også Sola flystasjon
 
Sea King-helikopteret ble operert av 330 skvadron på Sola flystasjon frem til september 2020.

Forsvaret har en rekke ulike funksjoner ved flyplassen. 330 skvadron er den eneste gjenværende skvadronen på Sola og opererer redningshelikoptrene AW101 SAR Queen.[8] I tillegg bruker flere andre militære luftfartøyer flyplassen regelmessig, blant andre NATOs AWACS-fly. Hovedredningssentralen for Sør-Norge er også lokalisert på Sola og dekker hele Sør-Norge og norsk sokkel.

Transport til/fra flyplassen

rediger

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ Krigen i Norge 1940. Oslo: Gyldendal. 1952. 
  2. ^ Stavanger lufthavn Sola –Lufthavnens historie Arkivert 28. mai 2014 hos Wayback Machine. Avinor
  3. ^ NRK (7. januar 2020). «Storbrann ved Stavanger lufthavn». NRK. Besøkt 12. april 2020. 
  4. ^ https://www.vvsforum.no/2020/parkeringshuset-pa-sola-lufthavn-sprinkleranlegg/
  5. ^ «Ett år siden: Dette er prislappen etter den enorme flyplass-brannen». www.aftenbladet.no. Besøkt 29. mai 2021. 
  6. ^ Schibevaag, Torkel Anstensrud (23. mars 2020). «P-huset rives – og over 400 biler går med i dragsuget». NRK. Besøkt 12. april 2020. 
  7. ^ www.wideroe.no https://www.wideroe.no/destinasjoner/rutekart. Besøkt 2. mai 2024. 
  8. ^ Dalløkken, Per Erlien (12. mai 2021). «Etter 48 år er det tid for vaktskifte: Nå overtar AW101 for Sea King i Midt-Norge». Tu.no (på norsk). Besøkt 29. mai 2021. 

Eksterne lenker

rediger