Baneretning er den retning som fly bruker til avgang og landing på en rullebane. Baneretningen som er i bruk kalles som regel bane-i-bruk (engelsk: Runway-in-use, som ofte forkortes RWY-in-use).

Skissert rullebane, med merking 24L. Det betyr at dette er den venstre rullebanen (L - left) som går i ca. retning 240° (24 - 240°).

Bane-i-bruk er den baneretning som av kontrolltårnet anses best egnet for bruk av avgang og landing for de luftfartøyer som skal trafikkere flyplassen. Et luftfartøy skal som regel foreta avgang og landing mot vindretningen, for å kunne minimere flyets hastighet i forhold til bakken (og dermed nødvendig rullebanelengde) og likevel ha nok hastighet i forhold til lufta det flyr i.

Kontrolltårnet tar i tillegg hensyn til værforhold, flyplassens utforming, rullebanens status samt innflygings- og landingshjelpemidler.

Baneretning angis som et to-sifret tall, som er baneretningen i grader (i forhold til magnetisk nord) rundet av til nærmeste ti-talls grader og med den siste nullen utelatt. For eksempel blir en baneretning på 188° angitt som 19 og 58° angitt som 06. Enkelte angivelser brukes ikke: Retning 00 (rett mot nord) brukes ikke, men angis som 36. Også 02/20 og 13/31 utelates, for å unngå forveksling. I stedet brukes 01 og 19 eller 03 og 21 avhengig av hva som er nærmest.[1]

På de fleste rullebaner er det mulig å lande og ta av i begge retninger. Slike rullebaner har to angivelser, en for hver retning. Når en refererer til rullebanen som sådan, uten tanke på retning, brukes ofte begge baneretningene, slik at hovedrullebanen på Oslo lufthavn, Fornebu ble angitt som 06/24.

Om det finnes flere parallelle rullebaner, ville disse få en L (left), R (right), eller C (centre) etter tallbetegnelsen. eks. 19R

Se også rediger

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger