Herdla kirke
Herdla kirke (Herdla kyrkje) er en langkirke fra 1863 øya Herdla i Askøy kommune, Vestland fylke.
 Herdla kirke etter at det opprinnelige tårnet ble gjenreist i 2008 | |||
| Område | Askøy | ||
|---|---|---|---|
| Plassering | Herdla | ||
| Bispedømme | Bjørgvin bispedømme | ||
| Byggeår | 1863 | ||
| Endringer | Restaurert 1910, 1935 og 1950 | ||
| Arkitektur | |||
| Arkitekt | Halvorsen, Ole (1950) | ||
| Teknikk | Mur | ||
| Byggemateriale | Stein | ||
| Beliggenhet | |||
 Herdla kirke 60°34′06″N 4°56′58″Ø | |||
Byggverket er i stein og har 600 plasser.
Historikk rediger
Det eldste skriftlige spor man har av en kirke på Herdla, er et brev fra pave Eugenius III i 1146 som nevner St. Nikolaus–kirken på Herdla.[1] Kirken ble vigd til helgenen Nikolas av Myra, skytshelgen for sjømenn.[2] Det latinske navnet på kirken var Ecclesiam sancti Nicholai de Hardla. Kirken hadde likheter med kirkene på Moster og Kinn, som begge er stenkirker uten tårn.
Kirken hørte inn under Munkeliv kloster i Bergen, og er jevnlig nevnt i jordebøker herfra.[3] Klosteret ble grunnlagt av kong Øystein I Magnusson omkring 1110. Kirken kan skrive seg fra denne tiden. Omkring 1190 ble kirken under Kristkirken i Bergen, og i 1308 ble Herdla kirke et av de 14 kongelige kapellene under Kristkirken i Bergen.
Herdla kirke var fra starten av en stenkirke i enkel romansk stil, men den ble senere bygget om i gotisk stil med spissbuer.
Etter stormskader ble kirken revet i 1861, og en større kirke ble reist i 1863.[4] Denne kirken brant i 1934. Etter gjenoppbyggingen ble kirken kalt Øygardskatedralen.[5] Kirken ble kirke for det meste av gamle Herdla herad. Heradet omfattet blant annet deler av nåværende Øygarden, Askøy og Alver kommuner. I disse kommunene kjenner mange folk nær tilknytning til Herdla kirke.
Under andre verdenskrig fikk kirken store skader.[6] Tyskerne sprengte tårnet og benyttet kirken til ammunisjonslager og hestestall. Under gulvet ble det gravet nedgang til et tunnelanlegg som gikk tvers over øya, blant annet under store deler av gravplassen. I okkupasjonstiden var det flyplass på Herdla. Tyskerne var redde for at kirketårnet kunne fungere som landemerke for bombefly som kom fra Storbritannia.[7]
Den nye kirken fikk et lavere tårn enn før, på grunn av planer om å gjøre Herdla til hovedflyplass for Bergen. Slik skulle det imidlertid ikke gå for det var i stedet Flesland som ble hovedflyplass fra 1955. Kirken stod ferdig i 1951 og ble vigslet av biskop Ragnvald Indrebø 1. april. Det møtte rundt 2 000 personer opp til innvielsen, langt flere enn det var plass til inne i kirken, og det var derfor satt opp høyttalere utenfor slik at alle skulle få med seg seremonien.[8]
Referanser rediger
- ^ Jacobsen, 1964, s. 12
- ^ Jacobsen, 1964, s. 13
- ^ Jacobsen, 1964, s. 15
- ^ Jacobsen, 1964, s. 38
- ^ http://grind.no/midthordland/askoy/herdlakyrkja
- ^ Jacobsen, 1964, s. 35-36
- ^ Østerbø, Kjell (21. april 2017). «Rester fra tyskere og Toro». Bergens Tidende.
- ^ Jacobsen, 1964, s. 42
- ^ «Herdla». NRK. 27. mai 2011.
Litteratur rediger
- Jacobsen, Thomas Celius Heiberg (1964). Herdla kyrkje 1863-1963.
Eksterne lenker rediger
- Herdla kirke hos DIS-Norge
- (no) «Herdla kirke». Kirkesøk. Den norske kirke.
- Herdla sokn sin hjemmeside
- (no) «Herdla kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
