Bjørgvin bispedømme

bispedømme i Den norske kirke
Kart over Bjørgvin bispedømme i Geographia Blaviana, utgitt i Amsterdam, 1659.

Bjørgvin bispedømme er et bispedømme i Den norske kirke som omfatter menighetene i Vestland, med Bergen domkirke som bispesete. Dette bispedømmet regnes som et av de fem historiske bispesetene i Norge og ble opprettet rundt 1070 som Dioecesis Bergensis. Bjørgvin er delt i 11 prosti, 58 kirkelig fellesråd og 179 sogn, og er fra 2009 ledet av biskop Halvor Nordhaug. Det omfatter i dag Vestland fylke, etter at Sunnmøre ble en del av det nye Møre bispedømme i 1983. Bispedømmet omfatter også Sjømannskirkens 32 menigheter i utlandet.

Prostier i Bjørgvin bispedømmeRediger

Katolsk bispedømmeRediger

Bjørgvin bispedømme er et av Norges fem historiske bispedømmer. Det opprinnelige bispesetet for Gulatinget ble opprettet som Selja bispedømme i 1068 og ble etter tradisjonen flyttet til Bergen 7. september 1170 ved det såkalte (latin) translatio reliquarum Sanctae Sunnivae, dvs. overføringen av St. Sunnivas relikvier.[1] Bispedømmet omfattet opprinnelig hele det vestafjellske Norge, dvs. fra Rygjarbit til Romsdal.

BiskoperRediger

 
Grensen mot Trondhiems stift i ytre Romsdal (tvers over øyene Midøya og Harøya) inntegnet på sjøkart fra 1790. Grensen gjaldt til 1983 da Møre ble eget bispedømme.

Forhenværende statsråd Jakob Liv Rosted Sverdrup ble i 1898 utnevnt til biskop, men på grunn av sykdom kunne han ikke ta imot embetet. Han døde kort tid etter.

ReferanserRediger

  1. ^ Bjørgvin bispestol. Universitetsforlaget. 1968. 

Se ogsåRediger

Eksterne lenkerRediger

 Denne religionsrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.