Niels Randulf

norsk biskop

Niels Enevoldsen Randulf (født 19. august 1630 i Roskilde, død 14. mai 1711) var en danskfødt biskop som satt førtifem år (1665–1711) som biskop i Bjørgvin bispedømme, altså Bergen. Det er den lengste perioden noen biskop har sittet i embetet.[2][3]

Niels Randulf
Født19. aug. 1630Rediger på Wikidata
DanmarkRediger på Wikidata
Død14. mai 1711[1]Rediger på Wikidata (80 år)
Beskjeftigelse PrestRediger på Wikidata
Embete
Far Enevold RandulfRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Han var sønn av presten Enevold Randulf (1597–1666) og flyttet 1648 efter sin attestas utenlands for å studere i Leiden 1651 og Orléans i 1653. Vel tilbake i fødebyen tok han i 1657 magistergrad (og doktorgrad i 1675), og etter fire år ble han i 1661 utnevnt til sogneprest i Køge og prost i Ramsø herred. I 1665 ble han forflyttet til Helliggejsts kirke i København, men samme år ble han biskop i Bjørgvin bispedømme etter at kongen først hadde tilbudt hans far dette bispesetet. Enevold Randulf unnskyldte seg overfor kongen med at han var blitt for gammel, og ba om at sønnen Niels skulle bli kalt til biskop i stedet for ham.

Han kalte inn til prestemøte i 1668 og påla presteskapet å føre kirkebøker,[4] og man har i dag notatene derfra, samt fra fem visitasberetningene fra begynnelsen av hans episkopat. Niels ble dr.theol. i 1675. I 1685 preket han i Bergen for kong Christian V og fikk lagt kongetienden av Indre Sogn til sitt embete.

I bybrannen den 19. mai 1702 brant bispegården i Bergen ned. Hele Niels Randulfs eiendom og samlinger, stiftets prestehistorie etter reformasjonen, samt bibliotek og andre skatter, gikk opp i flammer sammen med gården. Men hans kopibok med all slags innfløkt korrespondanse ble reddet fra flammenes rov. På side 128 kan man lese om en av feidene han prøvde å mekle i, da presteenken Maren Christensdatter Wittrup, datter av presten Christen Søfrenson Wittrup og hans beryktede kone «Blodbytta»[5] (Anne Abelsdatter (1582–1672) og hennes sønn Hans Samuelsen Bugge, som hadde etterfulgt faren som sokneprest i Eid. Enken ville ha kallsinntekter som sønnen mente var urimelige. Biskopen ville «engang en ende giøre paa den forargelige Vrolighed, som her till dags saa ofte er fornummet imellom Her Hans Bugge oc hans Moder Maren Her Samuels», og innstevnet mor og sønn for Bergen domkapittel. Han fikk forespørsler om trolldom, åpenbaringer og sultedød, mengdevis av klager over presters fyll og slagsmål, gjerrighet og tvister. Biskop Randulf ble i en årrekke også motarbeidet og undergravd, bare for å oppdage at hans egen visebiskop stod bak. Da fikk han sendt ham til Trondheim.[6]

Etter brannen i 1702 måtte biskopen i en alder av nesten 72 legge ut på reise til København og be kongen om penger til gjenoppbyggingen av domkirken, Korskirken, katedralskolen og St. Jørgen hospital. Disse byggene ble gjenreist så raskt at Randulf fikk gleden av et gjensyn før han døde, nesten 81 år gammel. Men bispegården ble aldri gjenreist. Biskopen hadde vært historisk interessert, og planla å skrive Bergen stifts prestehistorie. Alt kildematerialet han hadde kjøpt i dyre dommer til dette arbeidet, gikk tapt i brannen; men hans andre lidenskap, hagen, var i behold med en mengde utenlandske trær og vekster.[7]

Han etterlot seg et par «likpredikener» (prekener som ble holdt ved begravelsen av kongelige, adelige eller andre fremstående personer, og deretter trykket og distribuert) fylt av kompliserte og dogmatiske utlegninger, som bærer preg av at han var elev av københavnerprofessoren Jesper Rasmussen Brochmand (1585–1652).

Ekteskap og barnRediger

Niels Randulf giftet seg 10. november 1661 med Mette Pedersdatter (1643-79), datter av borgermester i København, Peder Pedersen (død i 1669) fra Horsens, som også var assessor i høyesterett og lånte kongen store beløp. Pedersens fem døtre ble alle godt gift, slik at Niels Randulf giftet seg inn i en slekt med et vidt forgrenet nettverk: Mettes søster Elisabeth giftet seg med etatsråd Hans Nansen den yngre (1635–1713); Sophia med en mann som het Peder Pedersen liksom hennes far, men ble opphav til stamhuset Lerche[8] av Lerchenborg utenfor Kalundborg;[9] Else med Rasmus Brochmand (1619–64), professor i veltalenhet; og Anna med godseier Karl Rosenmeier til Totterupholm og Lystrup.[10]

Biskop Randulfs andre ekteskap ble inngått 15. desember 1680 med Dorothea Cathrine Wandal (1660-1708), datter av teologiprofessor og biskop Hans Wandal (1624-75).

Hans eldste datter ble gift med biskop Ole Bornemand i Bergen, den yngste med sogneprest Albertsen With i Slagelse.[11]

Randulfs datter Margrete (1662–1711/22) var først gift med presten i Selje, Peder Harboe (1635–1703). Som enke giftet hun seg igjen i 1704 med den nytilsatte presten i Eid, Peder R. Finde (1675–1739), som tidligere hadde vært kapellan i Selje.

Randulfs datter Marie (1675–1757) ble gift med professor og rektor ved Bergen katedralskole, Søren Lintrup (1669-1731).

ReferanserRediger

  1. ^ Norsk biografisk leksikon, oppført som Niels Enevoldsen Randulff, Norsk biografisk leksikon ID Niels_Randulff, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Randulf, Niels i Dansk Biografisk Lexicon
  3. ^ «Biskopar i Bjørgvin bispedømme etter reformasjonen - oversyn». Arkivert fra originalen 4. juni 2015. 
  4. ^ «Biskop Randulfs kopibok», Arkivverket
  5. ^ «Blodbytta», enken etter Christen Søfrenson Wittrup, NRKs fylkesleksikon
  6. ^ «Biskop Randulfs kopibok», Arkivverket
  7. ^ «Biskop Randulfs kopibok», Arkivverket
  8. ^ Bratberg, Terje: «Lerche» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 2. mai 2022 fra [1]
  9. ^ Lerchenborg slott
  10. ^ Jens Kruuse: Min hat sidder skævt
  11. ^ [2] Gerhard Treschow (1703–1765): Danske jubel-lærere, 1753