Gjeble Pederssøn
Gjeble Pederssøn (født ca. 1490 på Teigstad i Dønna kommune, død 9. mars 1557 i Bergen) var den første evangelisk-lutherske superintendent i Bergen. Han var også botaniker.
| Gjeble Pederssøn | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1490 Herøy | ||
| Død | 9. mars 1557 Bergen | ||
| Beskjeftigelse | Prest, superintendent | ||
| Utdannet ved | Bergen Katedralskole det gamle universitetet i Leuven | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Luthersk biskop av Bjørgvin | |||
| 1537–1557 | |||
| Forgjenger | Ingen | ||
| Etterfølger | Jens Pedersen Skjelderup | ||
| Våpenskjold | |||
 «Geble Pedersen»s våpenskjold ifølge Hirtzholms våpenbok | |||
Utdanning rediger
Gjeble Pederssøn var sønn av Peder Simonsen og Margrethe. Faren var rådmann i Bergen, og hun var av adelig slekt. Gjeble gikk først på skole i Trondheim og var seinere elev ved Bergen katedralskole. Seinere reiste Gjeble til Nederland og studerte i byen Alkmaar. Han studerte også ved universitetet i Leuven i årene 1513 og 1514. Etter noen års utdannelse i utlandet tok han magistergraden, og han fikk først arbeid som magister og ledet den lærde skolen i Bergen. I 1518 ble han kannik og prest ved Mariakirken i Bergen.
Gjeble blir biskop i Bergen rediger
Da biskopen i Bergen, Andor Ketilsson, døde i 1522, ble Gjeble Pederssøn sendt til danskekongen for å be om en ny biskop. Kongen utnevnte Olav Thorkelsson til ny biskop, og Gjeble måtte dra til Roma for å få pavens bekreftelse. Det varte og rakk før han fikk pavens samtykke, og han måtte smøre kardinaler og andre som tjente ved pavens hoff, med dukater. Gjeble ble så utålmodig at han sa til kardinalene: «Jeg lover dere at vi norske, etter denne dag, skal aldri mer komme til Roma!» Det skulle siden vise seg å holde stikk. Omsider brakte han pavens bekreftelse på at Olav kunne bli biskop i Bergen, og selv ble han erkedegn. Som domkapitelets erkedegn var han nå – etter skikk og bruk – den nærmeste til å bli den neste biskopen. Biskop Olav fungerte i 10 år, og deretter (1535) måtte Gjeble igjen reise til København for å be kongen om ny biskop. Denne gang falt valget på ham selv.
Ordinert av Bugenhagen i 1537 rediger
I 1536 ble han valgt til katolsk biskop, men så kom reformasjonen på det samme tidspunktet. Siden Gjeble Pederssøn lot seg overtale av Christian III’s religion, ble han den første evangelisk-lutherske superintendent (biskop) i Bergen, ordinert 2. september 1537 av Johannes Bugenhagen i Vår Frue Kirke i København.
Gjeble bygger kirke og skole rediger
Gjeble Pederssøn var en aktet mann i sin tid, både av kongen og av folket. På en klok og lempelig måte fikk han innført den nye kirkeordningen i Bergen stift. Han fikk god lønn av kongen og brukte sine midler til å drive latinskolen i byen. Under innføringen av reformasjonen var han vitne til at kirker ble revet, prester og biskoper henrettet, og geistligheten mistet sin makt. Eske Bille fikk revet den gamle domkirken, Kristkirken på Holmen i Bergen i 1531, og den gamle Olavskirken i Vågsbunnen som stod i ruiner etter brannen i 1463-64, ble nå gjenreist og fikk domkirkefunksjon. Pederssøn gjenreiste tårnet over midtskipet og reparerte andre skader på bygningen for tusen gylden. Dessuten brukte han sine egne penger til å bygge bolig for seg selv og sognepresten. Han fikk også bygd en latinskole på nordsiden av Domkirken. Absalon Beyer skriver:
- Lod derfore strax bygge en Skole paa DomkirckeGaarden, som vaar den første effter Reformatzen, oc beskickede der til en fin, hæderlig oc Gudfryctig Mand til Skolemester; Hvilchen hand formanede for alting flittigen at skulle vnderviise Wngdommen vdj den lille Lutheri Cathechismo, oc den tit oc offte for dennem igientage.
Utdanning av nye prester rediger
Gjeble Pederssøn fant ikke folk til å bekle embetene i skoler og kirker og skrev derfor til biskop Palladius i København om å sende opp utdannede prester. Men det var ingen som ville dra opp til Norge, siden det ryktes at nordmennene var et farlig og hardt folk, som slo prester og andre i hjel.
Gjeble måtte derfor ta skjeen i egen hånd, og siden han var ugift, kunne han vie mye av livet til å hjelpe unge, begavede menn med utdannelse. En av dem var den foreldreløse gutten Absalon Pederssøn Beyer, som ble opptatt ved latinskolen i 1534. Pederssøn tok seg av ham og sørget for mat og utdanning, og sendte ham i 1544 til universitetet i København, hvor han bodde hos biskop Palladius, og i 1549 til universitetet i Wittenberg, hvor han fikk studere i 2 år under Philipp Melanchthons kateter.
Siste år rediger
I 1555 ble Gjeble Pederssøn rammet av slag og søkte om å få gå av. Men kongen ville ikke innvilge hans avgang, og han beholdt sitt embete så lenge han levde. Sognepresten i Voss, Niels Henriksen, var hans medhjelper i bispeembetet i de to siste årene frem til han døde i 1557.
Kilder rediger
- Gjeble Pederssøn i Norsk biografisk leksikon
- Absalon Beyers biografi om Gjeble Pederssøn, dokumentasjonsprosjektet
- Absalon Beyer: Dagbok og Oration om mester Geble, 1572/1963, fritt tilgjengelig hos Nasjonalbiblioteket
- Henvisning til innskrivingsprotokoll i Leuven
- A. Chr. Bang: Kirkehistoriske Smaastykker, Kristiania (1890)
- Dansk biografisk Lexikon, XII bind
| Forgjenger: ingen |
Luthersk biskop av Bjørgvin |
Etterfølger: Jens Pedersen Skjelderup |