Ingrid Espelid Hovig

norsk programleder og kokebokforfatter (1924–2018)

Ingrid Espelid Hovig (født 3. juni 1924Askøy, død 3. august 2018[3]) var en norsk TV-programleder, husstellærer og forfatter. Hun var programleder for over 300 episoder av programserien Fjernsynskjøkkenet i løpet av 34 år, noe som gjorde henne til en av landets mest kjente TV-personligheter samt innflytelsesrike formidlere av kostholds- og matkultur. Hun var forfatter, redaktør, tilrettelegger eller promotør for et femtitalls kokebøker som har solgt flere hundre tusen eksemplarer.

Ingrid Espelid Hovig
Espelid Hovig som dommer under Bocuse d’Or 2008 i Stavanger 2008
FødtIngrid Espelid
3. juni 1924Rediger på Wikidata
Askøy
Død3. aug. 2018[1]Rediger på Wikidata (94 år)
BeskjeftigelseKjøkkensjef, kokk, TV-programleder, matskribent Rediger på Wikidata
EktefelleJan Inge Hovig (19771977)[2]
SøskenMons Espelid
Halldor Espelid
PartiVenstre
NasjonalitetNorge
UtmerkelserKarl Evangs pris (1983)
Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1994)
Kringkastingsprisen (1986)
Gullrutens hederspris (1999)

Hovig mottok en rekke priser i Norge og internasjonalt for folkeopplysning for mat og ernæring og ble i 1994 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

Liv og arbeid rediger

 
Ingrid Espelid Hovig under boksignering i Bergen 2013

Hovig vokste opp på Kleppestø på Askøy og var elev ved Bergen katedralskole fra 1938.[4] Hun tok artium som privatist i Bergen 1947 og eksamen ved Statens lærerinneskole i husstell på Stabekk i 1950. Fra 1950 til 1952 var hun bakelærerinne på Risby husmorskole på Dokka. I perioden 1952 og 1962 reiste hun rundt i landet for å formidle hvordan tilberede fisk på oppdrag av Opplysningsutvalget for fisk. Dette arbeidet la grunnlaget for hennes pedagogiske kostholdsformidlingsstil som senere ble kjent for som programleder i NRK.

I 1968–69 deltok hun i Fredskorpset i Uganda.[5] Hun utgav i 1970 boka Som ein dråpe i sand på Samlaget om oppholdet i Afrika.

Fjernsynskjøkkenet og kokebøker rediger

Hovig var et av de aller første TV-ansiktene i Norge. Hun opptrådte på NRK allerede i 1956 da de kun hadde prøvesendinger: Torsdag 22. mars 1956 tilberedte Hovig sild og silderetter for seerne.[6]

Tidlig i 1960-årene ble hun programsekretær for kosthold, ernæring og forbrukerstoff i NRK. Best kjent er Ingrid Espelid Hovig som programleder for Fjernsynskjøkkenet fra 1964 til 1998. Hun ledet minst 300 sendinger av Fjernsynskjøkkenet, hvorav 75 av programmene i tospann med ernæringsfysiolog Kaare Norum.[7][5] Hovig hadde som mål at Fjernsynkjøkkenet skulle vise mattradisjoner fra alle Norges landsdeler, og hun introduserte også internasjonale matretter, ofte flere tiår før rettene ble utbredt i norsk. Blant kjente gjester i Fjernsynskjøkkenet Julia Child i 1991[8] og Gro Harlem Brundtland i 1996[9] samt flere prisvinnende kjøkkensjefer som Eyvind Hellstrøm 1984[10], Bent Stiansen (flere ganger) og Arne Brimi i 1985[11].

Hovigs mest berømte uttrykk er «(ja, så har vi) juksa litt». Dette ble opprinnelig ikke skapt av Hovig, men stammer fra en parodiFjernsynskjøkkenet som Trond Kirkvaag lagde i 1973. Fjernsynskjøkkenets produsent syntes uttrykket var så artig at Hovig tok det i bruk fast i programmet deretter.[12]

Hovig ga ut sin første kokebok i 1956 om fiskeretter. I 1967 utgav hun Ingrid Espelid ber til bords (Det Norske Samlaget). Den inneholdt oppskrifter fra Fjernsynskjøkkenet. Siden skrev og bidro hun til over femti kokebøker. I 1982 utgav hun første utgave av Den rutete kokeboken. Boka var en utvidet og omarbeidet utgave av Rutiga kokboken utgitt av ICA förlaget fra 1980. Boka har kapitler om mat, helse og kosthold og hadde kostholdseksperter som fagkonsulenter. Den har senere kommet i seks nye utvidede utgaver og har ifølge forlaget solgt i 250 000 eksemplarer.[13] I 2017 ble Den rutete kokeboken etter en avstemning blant medlemmene i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening kåret til den beste norske sakprosaboken utgitt etter 1945 i kategorien mat, drikke og håndverk. Den var dessuten boka som fikk flest stemmer uansett kategori da avstemningen ble presentert i P2-programmet Faktasjekken.[14]

Politisk engasjement rediger

Hovig var medlem av Venstre. Hun sto på 42.-plass på Venstres liste i Oslo ved kommunestyrevalget 2007.[15] Ved stortingsvalget 2009 sto hun på 20.-plass på Venstres liste i Oslo, og hun satt også i lokallagsstyret i Frogner og Majorstuen Venstre.[16]

Familie rediger

Hun var nest yngst i en søskenflokk på fem. Hun var søster til tannlege og Venstre-politiker Mons Espelid. Broren Halldor Espelid utdannet seg til jagerflypilot, ble skutt ned og henrettet etter rømning fra Stalag Luft III i 1944.[5]

Hun ble 23. juni 1977 gift med arkitekten Jan Inge Hovig. Men mannen døde 4. juli etter en hasteoperasjon, dagen før paret hadde planlagt bryllupsreise.[17]

Priser og utmerkelser rediger

I anledning Hovigs 70-årsdag begynte Faglig matråd samme år utdelingen av Ingrid Espelid Hovigs matkulturpris, som tildeles personer som gjør en særlig stor innsats for å formidle norsk mat og matkultur.

I 2017 ble det innstiftet et stipend i Hovigs navn til den som representerer Norge i det internasjonale kokkemesterskapet Bocuse d’Or.

Priser tildelt Hovig[7]

  • Matprisen 1972, fra Opplysningskontoret for hermetikk og konservering
  • Karl Evangs pris 1983
  • Nicolai Eeg-Larsens pris 1985 for fortjenestefullt arbeid for kosthold og helse
  • Kringkastingsprisen 1986
  • Askøy kommunes kulturpris 1994
  • Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, 1994[18]
  • Folkehelseprisen 1996 fra Nasjonalforeningen for folkehelsen
  • Jubileumsprisen for sunt bondevett 1996 fra Norges Bondelag
  • Gullrutens hederspris under Gullruten 1999
  • Seniorsakens Hederssenior 2010
  • Det Norske måltids hederspris (2011)
  • André Enghs gullnål (høyeste utmerkelse fra Norske kokkemesteres landsforening)

Ettermæle rediger

I 2018 ble et auditorium ved Oslomet – storbyuniversitetet gitt navnet Ingrid Espelid Hovigs auditorium.[19]

Foruten Ingrid Espelid Hovigs matkulturpris, som har vært delt ut siden 1994, deles det ut et stipend i navnet «Ingrid Espelid Hovigs stipend» til de tre fremste deltagerne i konkurransen Årets kokk.[20]

Hovig ble bisatt fra Frogner kirke 20. august 2018. Kulturminister Trine Skei Grande, Thor Gjermund Eriksen fra NRK og Geir Mork fra Gyldendal forlag holdt tale i kirken.[21]

Litteratur rediger

Om Ingrid Espelid Hovig

Av Ingrid Espelid Hovig


Referanser rediger

  1. ^ www.nrk.no, besøkt 3. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Carlsen, Helge (3. august 2018). «Ingrid Espelid Hovig er død». NRK. Besøkt 3. august 2018. 
  4. ^ Ingrid Espelid (1938) - Elevar ved Bergen katedralskole 1930-47, Digitalarkivet Arkivert 3. januar 2014 hos Wayback Machine.
  5. ^ a b c A-magasinet 25. oktober 2013.
  6. ^ Dahl, Hans Fredrik og Bastiansen, Henrik G.: Over til Oslo NRK som monopol 1945-1981, Oslo 1999, s. 151
  7. ^ a b Gubalari. Gyldendal fakta. 1999. s. 26. ISBN 8205256101. 
  8. ^ «NRK TV - Se Fjernsynskjøkkenet - Julia Child». tv.nrk.no (norsk). 2. september 1991. Besøkt 4. august 2018. 
  9. ^ «NRK TV - Se Fjernsynskjøkkenet - Gro Harlem Brundtland». tv.nrk.no (norsk). 26. desember 1996. Besøkt 4. august 2018. 
  10. ^ «NRK TV - Se Fjernsynskjøkkenet - Eyvind Hellstrøm». tv.nrk.no (norsk). 7. juni 1984. Besøkt 4. august 2018. 
  11. ^ «NRK TV - Se Fjernsynskjøkkenet - Arne Brimi». tv.nrk.no (norsk). 15. mai 1985. Besøkt 4. august 2018. 
  12. ^ «NRK TV - Se Hele Norges matmor». tv.nrk.no (norsk). 7. juni 2014. Besøkt 4. august 2018. 
  13. ^ Forlag, Gyldendal Norsk. «Den rutete kokeboken | Gyldendal». www.gyldendal.no (norsk). Besøkt 3. august 2018. 
  14. ^ «NRK Radio - Faktasjekken». radio.nrk.no (norsk). Besøkt 3. august 2018. 
  15. ^ Oslo Venstres valgliste 2007 Venstre.no, 28. februar 2007,
  16. ^ Oslo Venstres valgliste 2009 oslo.kommune.no
  17. ^ «Ingrid Espelid Hovig (89) gravla ektemannen dagen før bryllupsreisen» (norsk). Besøkt 4. august 2018. 
  18. ^ «Ingrid Espelid Hovig». Store norske leksikon (norsk). 3. august 2018. Besøkt 25. januar 2019. 
  19. ^ Larsen, Hege (1. desember 2018). «Nå har alle OsloMets bygg fått sine kvinnenavn». khrono.no. Besøkt 20. desember 2021. 
  20. ^ [1]
  21. ^ «Ingrid Espelid Hovig bisettes». Dagbladet.no (norsk). 20. august 2018. Besøkt 20. august 2018. 

Eksterne lenker rediger