Ingrid Espelid Hovig

norsk programleder og kokebokforfatter (1924–2018)

Ingrid Espelid Hovig (1924–2018)[3] var en norsk TV-programleder, husstellærer og forfatter. Hun var programleder for over 300 episoder av programserien Fjernsynskjøkkenet[4] i løpet av 34 år, noe som gjorde henne til en av landets mest kjente TV-personligheter, samt en innflytelsesrik formidler av kostholds- og matkultur. Hun var forfatter, redaktør, tilrettelegger eller promotør for et femtitalls kokebøker som har solgt flere hundre tusen eksemplarer.

Ingrid Espelid Hovig
Ingrid Espelid Hovig i 2008
FødtIngrid Espelid
3. juni 1924Rediger på Wikidata
Askøy (Hordaland)
Død3. aug. 2018[1]Rediger på Wikidata (94 år)
Oslo
BeskjeftigelseKjøkkensjef, kokk, TV-programleder, matskribent Rediger på Wikidata
EktefelleJan Inge Hovig (19771977)[2]
SøskenMons Espelid
Halldor Espelid
PartiVenstre
NasjonalitetNorge
UtmerkelserKarl Evangs pris (1983)
Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1994)
Kringkastingsprisen (1986)
Gullrutens hederspris (1999) (tema for: Gullruten 1999)

Hovig mottok en rekke priser i Norge og internasjonalt for folkeopplysning om mat og ernæring, og ble i 1994 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Hun fikk en rekke priser, men den eneste hun vedkjente seg, var «Sølvpoteten» i 1994: «Jeg elsker poteter og har framhevet dem i alle sammenhenger. Så akkurat potetprisen har jeg nok fortjent.»[5]

Ingrid Espelid Hovig under boksignering i Bergen i 2013.

Liv og arbeid

rediger

Hovig vokste opp på KleppestøAskøy som den nest yngste i en søskenflokk på fem og søster til tannlege og Venstre-politiker Mons Espelid. Broren Halldor Espelid utdannet seg til jagerflypilot, ble skutt ned og henrettet etter rømning fra Stalag Luft III i 1944.[6] Hun var elev ved Bergen katedralskole i 1938,[7] men tok artium som privatist i Bergen i 1947 og eksamen ved Statens lærerinneskole i husstell på Stabekk i 1950. Hovig var bakelærerinne på Risby husmorskole på Dokka 1950-52. I perioden 1952-62 reiste hun rundt i landet som husstellkonsulent for å demonstrere tilberedning av fisk på oppdrag av Opplysningsutvalget for fisk. Dette arbeidet la grunnlaget for hennes pedagogiske kostholdsformidlingsstil som hun senere ble kjent for som programleder i NRK.

I 1968–69 deltok hun i Fredskorpset i Uganda[6] og utga i 1970 Som ein dråpe i sandSamlaget om sitt opphold i Afrika.

På den tiden var det mottakerlandet som utplasserte Fredskorpsets deltakere. Hovig havnet dermed på fjernsyn, i et land der fjernsyn var forbeholdt de rike. Men hun lærte seg å kjøre bil og reiste rundt det hun kunne. Imidlertid var ikke ugandisk sertifikat gyldig i Norge, så etter hjemkomsten måtte hun klare seg uten, men avgjorde at det var for brysomt å ha bil.[8]

23. juni 1977 giftet hun seg med arkitekten Jan Inge Hovig som døde alt 4. juli etter en hasteoperasjon. Han ble gravlagt dagen før paret skulle ha reist på bryllupsreise.[9] Hun var selv interessert i arkitektur, og drømte om å besøke operahuset i Sydney; men selv da hun var i lutefisklag i Singapore, ikke så langt unna Australia, ble det med drømmen.[10] Hytten ved Mokkavatnet i Ogndal som mannen hadde tegnet, og dit de skulle reist på bryllupsreise, stod ikke ferdig da han døde, men hun fikk hjelp til å fullføre . folk fra Ogndalen la torv på taket.[11] Her tilbrakte hun hver sommer fra 1976 til hun så seg nødt til å selge i 2010. Hovig var da 86 år og maktet ikke lenger reisen dit på egenhånd.[12]

Hovig var som sin bror aktiv politisk og sto på 42.-plass på Venstres liste i Oslo ved kommunestyrevalget 2007.[13] Ved stortingsvalget 2009 sto hun på 20.-plass på Venstres liste i Oslo, og hun satt også i lokallagsstyret i Frogner og Majorstuen Venstre.[14]

Som husstellærer regnet hun seg som «pedagog», ikke «kokke». I 1997 hadde hun gjennom livet deltatt i 700 tv-programmer og over 30 bøker, pluss spalter i ukebladene. Ellers voktet Hovig sitt privatliv nøye. «Jeg syns jeg må ha litt for meg sjøl...det er noe med å bevare en kjerne som bare tilhører meg. Uten den ville jeg bare blitt en tom utstillingsfigur.» Før jul ble det likevel mange telefoner hjem til henne: «Gamle mennesker som ikke lenger husker...Småtasser som ber om oppskrift på boller. Eller en tenåring ringer for å lære seg hvit saus. Det er da veldig hyggelig.»[15]

Hovig ble bisatt fra Frogner kirke 20. august 2018. Kulturminister Trine Skei Grande, Thor Gjermund Eriksen fra NRK og Geir Mork fra Gyldendal forlag holdt tale i kirken.[16]

Fjernsynskjøkkenet og kokebøker

rediger

Hovig var et av de aller første TV-ansiktene i Norge. Hun opptrådte på NRK allerede i 1956 under prøvesending: Torsdag 22. mars 1956 tilberedte Hovig sild og silderetter for seerne.[17]

Tidlig i 1960-årene ble hun programsekretær for kosthold, ernæring og forbrukerstoff i NRK. Best kjent er Ingrid Espelid Hovig som programleder for Fjernsynskjøkkenet fra 1964 til 1998. Hun ledet minst 300 sendinger av Fjernsynskjøkkenet, hvorav 75 av programmene i tospann med ernæringsfysiolog Kaare Norum.[18][6] Hovig hadde som mål at Fjernsynskjøkkenet skulle vise mattradisjoner fra alle Norges landsdeler, og hun introduserte også internasjonale retter, ofte flere tiår før rettene ble utbredt i Norge. Blant kjente gjester var Julia Child i 1991[19] og Gro Harlem Brundtland i 1996,[20] samt flere prisvinnende kjøkkensjefer som Eyvind Hellstrøm 1984,[21] Bent Stiansen (flere ganger) og Arne Brimi i 1985.[22]

Hovigs mest berømte uttrykk er «(ja, så har vi) juksa litt». Dette ble opprinnelig ikke skapt av Hovig, men stammer fra en parodiFjernsynskjøkkenet som Trond Kirkvaag lagde i 1973. Fjernsynskjøkkenets produsent syntes uttrykket var så artig at Hovig tok det i bruk fast i programmet deretter.[23]

Hovig ga ut sin første kokebok i 1956 om fiskeretter. I 1967 utgav hun Ingrid Espelid ber til bords (Det Norske Samlaget). Den inneholdt oppskrifter fra Fjernsynskjøkkenet. Siden skrev og bidro hun til over femti kokebøker. I 1982 utgav hun første utgave av Den rutete kokeboken. Boka var en utvidet og omarbeidet utgave av Rutiga kokboken utgitt av ICA förlaget]fra 1980. Boka har kapitler om mat, helse og kosthold og hadde kostholdseksperter som fagkonsulenter. Den har senere kommet i seks nye utvidede utgaver, og ifølge forlaget solgt i 250 000 eksemplarer.[24] I 2017 ble Den rutete kokeboken etter en avstemning blant medlemmene i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening kåret til den beste norske sakprosaboken utgitt etter 1945 i kategorien mat, drikke og håndverk. Den var dessuten boka som fikk flest stemmer uansett kategori da avstemningen ble presentert i P2-programmet Faktasjekken.[25]

Priser og utmerkelser

rediger

I anledning Hovigs 70-årsdag begynte Faglig matråd samme år utdelingen av Ingrid Espelid Hovigs matkulturpris, som tildeles personer som gjør en særlig stor innsats for å formidle norsk mat og matkultur.

I 2017 ble det innstiftet et stipend i Hovigs navn til den som representerer Norge i det internasjonale kokkemesterskapet Bocuse d’Or.

Priser tildelt Hovig:[18]

Ettermæle

rediger

I 2018 ble et auditorium ved Oslomet – storbyuniversitetet gitt navnet Ingrid Espelid Hovigs auditorium.[27]

Foruten Ingrid Espelid Hovigs matkulturpris, som har vært delt ut siden 1994, deles det ut et stipend i navnet «Ingrid Espelid Hovigs stipend» til de tre fremste deltagerne i konkurransen Årets kokk.[28]

Litteratur

rediger

Om Ingrid Espelid Hovig:

Av Ingrid Espelid Hovig:

Referanser

rediger
  1. ^ www.nrk.no, besøkt 3. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Carlsen, Helge (3. august 2018). «Ingrid Espelid Hovig er død». NRK. Besøkt 3. august 2018. 
  4. ^ Anette Aasheim: «Eg er jo berre eit kvardagsmenneske», Aftenposten 13. oktober 10.2015
  5. ^ Sidsel Hauff Hvattum: «Glade hjul», Kvinner og Klær, desember 1997
  6. ^ a b c A-magasinet 25. oktober 2013.
  7. ^ Ingrid Espelid (1938) - Elevar ved Bergen katedralskole 1930-47, Digitalarkivet Arkivert 3. januar 2014 hos Wayback Machine.
  8. ^ Sidsel Hauff Hvattum: «Glade hjul», Kvinner og Klær, desember 1997
  9. ^ «Ingrid Espelid Hovig (89) gravla ektemannen dagen før bryllupsreisen» (på norsk). Besøkt 4. august 2018. 
  10. ^ Sidsel Hauff Hvattum: «Glade hjul», Kvinner og Klær, desember 1997
  11. ^ Kirsti Hovland: «Drømmehytta kan bli århundrets bygg», Verdens Gang 11. juli 2005
  12. ^ «Selger arkitekthytta i Trøndelag», NRK 24. juni 2010
  13. ^ Oslo Venstres valgliste 2007 Venstre.no, 28. februar 2007,
  14. ^ Oslo Venstres valgliste 2009 oslo.kommune.no
  15. ^ Sidsel Hauff Hvattum: «Glade hjul», Kvinner og Klær, desember 1997
  16. ^ «Ingrid Espelid Hovig bisettes». Dagbladet.no (på norsk). 20. august 2018. Besøkt 20. august 2018. 
  17. ^ Dahl, Hans Fredrik og Bastiansen, Henrik G.: Over til Oslo NRK som monopol 1945-1981, Oslo 1999, s. 151
  18. ^ a b Gubalari. Gyldendal fakta. 1999. s. 26. ISBN 8205256101. 
  19. ^ «NRK TV - Se Fjernsynskjøkkenet - Julia Child». tv.nrk.no (på norsk). 2. september 1991. Besøkt 4. august 2018. 
  20. ^ «NRK TV - Se Fjernsynskjøkkenet - Gro Harlem Brundtland». tv.nrk.no (på norsk). 26. desember 1996. Besøkt 4. august 2018. 
  21. ^ «NRK TV - Se Fjernsynskjøkkenet - Eyvind Hellstrøm». tv.nrk.no (på norsk). 7. juni 1984. Besøkt 4. august 2018. 
  22. ^ «NRK TV - Se Fjernsynskjøkkenet - Arne Brimi». tv.nrk.no (på norsk). 15. mai 1985. Besøkt 4. august 2018. 
  23. ^ «NRK TV - Se Hele Norges matmor». tv.nrk.no (på norsk). 7. juni 2014. Besøkt 4. august 2018. 
  24. ^ Forlag, Gyldendal Norsk. «Den rutete kokeboken | Gyldendal». www.gyldendal.no (på norsk). Besøkt 3. august 2018. 
  25. ^ «NRK Radio - Faktasjekken». radio.nrk.no (på norsk). Besøkt 3. august 2018. 
  26. ^ «Ingrid Espelid Hovig». Store norske leksikon (på norsk). 3. august 2018. Besøkt 25. januar 2019. 
  27. ^ Larsen, Hege (1. desember 2018). «Nå har alle OsloMets bygg fått sine kvinnenavn». khrono.no. Besøkt 20. desember 2021. 
  28. ^ [1]

Eksterne lenker

rediger