Vannproblemene på Askøy i 2019

utbrudd av drikkevannbåren sykdom på Askøy i Hordaland i 2019
(Omdirigert fra Vannproblemer på Askøy)

Vannproblemene på Askøy var et utbrudd av bakterien Campylobacter som oppsto i drikkevannet i Kleppe høydebasseng i juni 2019 på Askøy. Rundt 10 000 til 15 000 innbyggere ble berørt og over 2 000 ble syke. Av disse ble 76 innlagt på sykehus.[6] Et ett år gammelt barn og en 72 år gammel kvinne døde etter epidemien. Prøver viser at begge ble smittet av Campylobacter, men det er ikke fastslått om vannet er årsaken.[7][8] Politiet etterforsker saken. Sylvi Listhaug, statsråd med ansvar for folkehelsen, besøkte Askøy og ønsket på bakgrunn av problemene der å gjøre en landsomfattende kartlegging av drikkevannssituasjonen i kommunene.

Vannproblemene på Askøy i 2019
Kleppestø.jpg
Tettstedet Kleppestø var ett av områdene som ble rammet av det bakteriesmittede drikkevannet.
Tidsrom5. juni 2019[1]
StedAskøy
HendelseBakteriesmitte i drikkevannforsyning.
UtfallKleppe høydebasseng 168, der smitten oppsto, ble permanent stengt 7. juli 2019.[2]
Antall døde2 personer døde på sykehus der bakteriesmitte kan ha spilt en rolle.
Antall skadde76
Rapporterte skader
  • 76 personer innlagt på sykehus.
  • 2000 personer med mage- tarmproblemer.
  • 10000–15000 personer berørt av smitten.
Rettslig undersøkelsePågående politietterforsking.[3]
RettsprosessPrivatpersoner og bedrifter har meldt inn krav om erstatning.[4][5]
Posisjon

Vannproblemene på Askøy i 2019
60°24′57″N 5°12′22″Ø

Det var kokepåbud for drikkevann fra 6. juni til 18. juli 2019.[2] 2. august 2019 ble det igjen innført kokepåbud, denne gang på grunn av funn av E. coli-bakterier i et av drikkevannsbassengene på Øvre Kleppe.[9]

HendelsenRediger

Natt til 6. juni 2019 registrerte Askøy legevakt økt tilstrømming av personer med mage- og tarm-problemer, og da særlig fra ett avgrenset område.[10] Smittevernlege, kommunelege, turnuslege og miljørettet helsevern møttes og varslet deretter rådmannen og Seksjon vann og avløp. Klokken 18:00 ble kokevarsel sendt via tekstmelding til beboere på og rundt Øvre Kleppe, hvor de smittede bodde.

BakteriefunnRediger

Ifølge folkehelseinstituttet (FHI) ble det funnet to typer tarmbakterier i drikkevannet på søndre Askøy. Det var Campylobacter og E. coli. Det gjaldt to høydebasseng på Kleppe, og fjell knyttet til Kleppes vannverk.[11] En av høydebassengene hadde et hull hvor dyr kunne krype inn i.[12] Mellom 10 000 og 15 000 innbyggere hadde skittent vann, og det ble anslått at omtrent 2 000 var syke hvor mer enn 60 har vært innlagt på sykehus.[13] Kleppe skole med 332 elever hadde 103 syke elever og 15 syke lærere.[14] Askøy kommune måtte melde til innbyggerne at de måtte koke vannet for at det skulle være trygt å drikke flere ganger. Ifølge varaordføreren Bård Espelid ble det meldt mellom åtte og ni kokevarsler i løpet av to år.[15]

Varaordføreren Espelid sa at Askøy kommune ikke hadde tatt tester av høydebassenget på flere år, i motsetning til andre kommuner som tok månedlige tester. Kommunen tok prøver av vannet som gikk inn til høydebassenget, men ikke det som gikk ut til beboerne.[16]

23. juni ble innbyggerne i Strand, Solhola, Kleiva og Olahaugen koblet over fra Ingersvannet til Kleppe vannverk ifølge Espelid. Han hadde også sagt at kommunen ikke informerte innbyggerne om byttet av vannverket og at dette angikk rundt 100 husstander. Området ligger mellom to vannverk og kommunen pleide å bytte mellom hvilken vannverk innbyggerne fikk fra.[17]

AskevatnetRediger

I 2002 planlagte kommunen at Askevatnet skulle bli bygget ut og erstatte Kleppevatnet, men i senere tid ble utbyggingen utsatt til 2026.[13][18] I 2017 viste en rapport i kommunen at en utbygging av ny drikkevannsforsyning i Askevatnet innen 2026 ville føre til et vann- og avløpsgebyr på over 30 000 kroner, noe som ble vurdert som uakseptabelt høyt sammenlignet med det eksisterende gebyret på 10 000 kroner.[19]

ÅrsakRediger

Smittekilden kom sannsynligvis fra et høydebasseng som har levert vann til noen avgrensede områder i Askøy.[20]

Søndre Askøys drikkevann kommer fra Kleppevatnet og går først via et renseanlegg før det så blir pumpet opp i et høydebasseng i fjellet ved Øvre Kleppe for lagring. Dette bassenget er et såkalt råsprengt fjellbasseng og har ingen beskyttende lag bortsett fra fjellet over. I tillegg er dette bassenget lokalisert høyt oppe i fjellet med kun fem meter fjell til terrenget over.[21] I ledningsnettet ellers er vannet under trykk og vil begrense inntrengning av fremmedelementer, mens vannet i bassenget står stille og vil uten ytterligere beskyttelse være utsatt for forurensning. Da vannet allerede er renset før det ble lagret i bassenget går dette vannet direkte ut til forbrukerne uten videre rensning.

Det forurensede drikkevannbassenget på Askøy har høyere verdier av E. coli-bakterier i toppen av vannsøylen. Det tyder på at noe har rent ned i vannet.

Fra det hadde de to hypoteser:

  • Enten kunne det være et dyr som er kommet inn og sluppet avføring rett ned i bassenget, ellers kunne det være ekskrementer fra utsiden av bassenget som var kommet inn med overflatevann.[22]
  • Eventuelt kunne det være en lekkasje der kloakken har blandet seg med vannet.[23][24]

Ifølge rapporten til Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) ble det funnet hesteavføring i vannet. NIBIO har utviklet en DNA-basert metode kalt mikrobiell kildesporing som var metoden som ble brukt for å identifisere bakteriene.[25]

Ny rapportRediger

I november 2019 publiserte Folkehelseinstituttet en rapport som peker på at regnskyll og utvasking av avføring fra fugler/dyr ned i høydebasseng via sprekker/utettheter er en plausibel forklaring.[20]

DødsfallRediger

5. juni døde en ett år gammel gutt på Haukeland universitetssykehus hvor det var mistanke om at vannet var årsaken. Obduksjonsrapporten slo fast at han var blitt smittet av to bakterietyper; Streptokokker gruppe A og cambylobacter jejuni, skrev politiet i en pressemelding 17. juni. Streptokokkene har ingen sammenheng med drikkevannet, men etterforskerne ønsket å sammenligne Cambylobacter-bakteriene fra ettåringen og i vannet for å se om vannet var dødsårsaken. De som undersøkte ettåringen mente at streptokokkene forårsaket blodforgiftning og dødsfallet, men er usikker på hvor mye innvirkning vannet hadde. Det kan ta flere måneder å fullføre en obduksjonsrapport.[26][27]

12. juni døde en 72 år gammel kvinne som var innlagt for mage- og tarmsymptomer på Haukeland universitetssykehus. Hun ble påvist smitte av cambylobacter, men det var ikke klart om vannet var dødsårsaken.[28] Politiet satte igang etterforskning av dødsfallet. Kvinnen fikk behandling som svekket immunforsvaret hennes, noe som øker sjansen for blodforgiftning og infeksjon. Men hun ville sannsynligvis ikke fått blodforgiftning dersom hun ikke hadde hatt et redusert immunforsvar.[29]

Etterforskning og granskningRediger

12. juni åpnet Vest politidistrikt for etterforskning mot Askøy kommune for brudd på drikkevannsforskriften. I tillegg ville politiet etterforske årsaken til ettåringens dødsfall for å finne ut om det hadde en sammenheng med vannet og eventuell miljøkriminalitet.[3][30] I løpet av september 2019 hadde politiet avhørt fem personer, men ingen hadde blitt siktet enda.[31]

Både Folkehelseinstituttet og Mattilsynet bisto kommunen med å finne smittekilden i vannet, og undersøke kommunens prøverutiner for drikkevannet.[32]

Fylkeslegen bekreftet 7. juni at det var opprettet tilsynssak på dødsfallet til gutten som døde på Haukeland universitetssjukehus, for å undersøke om hele behandlingsforløpet har vært forsvarlig.[33] I november konkluderte fylkeslegen med at ettåringen hadde fått forsvarlig helsehjelp.[34]

I 2005 uttrykte Askøy kommune bekymring for at tunnelbassenget på Øvre Kleppe aldri har blitt renset og bassenget er fremdeles i bruk. Det finnes heller ikke noen dokumentasjon som beviser at det har blitt renset. Basseng 168 ble sist rengjort i 2014.[35]

HjelpearbeidRediger

Røde Kors opprettet hjelpestasjoner hvor de kunne tilby innbyggerne hjelp med å få gjort ærend hvis de var for syke til å gjøre dem selv, som for eksempel å lufte hunden og handle inn mat. I tillegg sendte Forsvaret 35 000 liter rent vann til Askøy som var fra overskuddslageret fra NATO-øvelsen Trident Juncture.[36][37]

Tidligere undersøkelser av vannkvalitet på AskøyRediger

I løpet av 2019 hadde 62 kommuner hatt kokepåbud, og mange har av mange blitt kritisert for å sende ut varsler for sent.[38]

Norsk Vann hadde en undersøkelse av 81 kommuners vannkvalitet i perioden 2015 til 2017, og bare fire kommuner ble ansett som dårligere enn Askøy. Vannkvaliteten ble målt på fem punkt: Hvor hygienisk betryggende vannet er, bruksmessig vannkvalitet, leveringsstabilitet, alternativ forsyning og ledningsnettets funksjon.

Grunnen til at Askøy scorer lavt er på grunn av at de ikke følger to punkt som er at alternative forsyningskilder og ledningsnettets funksjon ikke er godt nok. Askøy scorer derimot høyere på det viktigste kriteriet: At vannet er hygienisk betryggende.[39]

DebattRediger

Statsminister Erna Solberg mente at kommunen hadde ansvar for vannkvaliteten og at løsningen var at innbyggerne skulle betale høyere vannavgifter.[40]

Ansvaret for rent drikkevann er fordelt på en rekke departementer og direktorater, men det er kommunene som har hovedansvaret i Norge. Arbeiderparti-lederen Jonas Gahr Støre har sagt at han ønsker en ny lov som skal sikre at kommunene gir innbyggerne rent vann og at det skal være klarhet om hvem sitt ansvar det er.[41] I senere tid sa Støre at i de mest akutte tilfellene så burde staten gi økonomisk støtte til oppgraderingsarbeid slik at kommunene i landet skal kunne få råd til infrastruktur som rent vann. Både Finland og Sverige har en egen vann- og avløps lov, men Norge har det ikke hittil.[42]

FrP-politikeren Sylvi Listhaug har uttalt at hun ønsker en kartlegging av drikkevannet i alle kommunene hvor de skal bli pålagt å rapportere om tilstand, vedlikeholdsplaner og investeringsbehov. Listhaug støttet selvkostprinsippet slik som Erna Solberg hvor kommunene har selv ansaret for at innbyggerne får rent vann og at det skal betales av innbyggerne. Ifølge Norsk Vann er det et samlet etterslep på 280 milliarder kroner på vedlikehold av ledningsnettet i norske kommuner.[42]

Da det ikke finnes et definert statlig departement som har sektormyndighet, mener Stortingspolitiker Kjersti Toppe at regjeringen bør ta mer ansvar ved å utarbeide og vedta en ny sektorlov for vann- og avløpssektoren, da det er 70 lover og forskrifter idag.[43]

Det ble opprettet en Facebook-gruppe med mer enn 1 000 medlemmer hvor innbyggerne på Askøy kunne diskutere hva de mente om saken. I gruppen kunne medlemmer komme opp med løsningsforslag på om hvordan saken burde håndteres og kunne dele oppdateringer med hverandre.[44][45]

Eventuelle erstatningerRediger

Flere privatpersoner og bedrifter har uttalt at de ønsker erstatning for mangelfull vannlevering, refusjon i vann- og avløpsavgift og erstatning for sykdom fra vannet. Drikkevannsforskriftene forbyr vannverkseierne å forurense drikkevannet, mens forbrukerkjøpsloven kan gi folk rett til ersatning for mangler ved vannlevering. Askøy kommune har kontaktet Bergen kommune, som i mange år har betalt en rekke store ersatninger til innbyggere som fikk varige skader etter Giardia-utbruddet i 2004. Kommunen forventer å måtte håndtere flere som krever ersatninger.[46] I begynnelsen av august la hamburgerrestauranten Burger KingKleppestø senter inn erstatningskrav på ca. 350 000 kroner fra Askøy kommune på grunn av tapt omsetning som skyldes manglende drikkevann i perioden med kokevarsel.[5][47] Etter å ha mottatt mange henvendelser fra gjester og andre firma i området trakk restauranten kravet.[48]

Tilbud om erstatningRediger

I desember 2019 åpnet Askøy kommune for at innbyggere som var rammet av vannproblemene kan søke om å få prisavslag. Prisavslaget er satt til 200 kroner pr. periode med kokevarsel. Totalt kan det gis 400 kroner i erstatning for dem som hadde kokevarsel over to perioder.[49][50]

SpørreundersøkelserRediger

I juni 2019 ble det gjennomført en telefonundersøkelse hvor det ble stilt spørsmål til innbyggerne rundt Askøy kommune sine tjenester og ble gjort i forbindelse med vannkrisen. Gruppen bestod av 800 deltakere over 18 år. Deltakerne skulle svare fra en til ti om hva de syntes om de forskjellige tjenestene hvor en betydde svært dårlig og ti betydde svært godt. På spørsmålet om vannkvaliteten ga 80 prosent av deltakerne mellom karakteren en og fem, mens 15 prosent ga mellom seks og ti. 37 prosent ga karakteren en og tre prosent ga karakteren ti. Innbyggerne i Kleppestø-området, og det området dekket av Kleppe vannverk hadde den laveste karaktergjennomsnittet.[51][52]

Friskmelding 18. juliRediger

Askøy kommune friskmeldte drikkevannet den 18. juli og kokepåbudet ble opphevet etter at vannet ble klorert. Kommunen tok daglige vannprøver på 14 steder i distribusjonsnettet uken før friskemeldingen. I tillegg så hadde Mattilsynet tatt uavhengige prøver, og prøvene ble sendt til to forskjellige laboratorium. Kommunen hadde i tillegg begynt med å ta to tester per uke fast etter vannkrisen.[2][53][54][55]

Nye kokevarslerRediger

2. august 2019, to uker etter at drikkevannet ble friskmeldt, gav Askøy kommune igjen ut kokevarsel. Denne gang var det etter funn av E. coli-bakterier i høydebasseng 125 på Øvre Kleppe.[9][56] Rundt 5 450 innbyggere er berørt av varselet.

Dette høydebassenget er også bygget inn i fjell, og det ble antatt at bakteriene lakk inn på grunn av de store nedbørsmengdene som nylig hadde vært. Bassenget er planlagt koblet ut iløpet av høsten 2019.

Vannet ble testet negativt for Campylobacter.[57]

Kommunen plasserte igjen ut vanntanker i nærheten av skoler, barnehager og helsetunet som innbyggerne kunne forsyne seg av gratis.[55]

Det ble meldt at en pasient fra Askøy ble påvist parasitten Cryptosporidium den 7. august, og at det skal undersøkes om vannet er årsaken. Ifølge FHI er drikkevann den viktigste smittekilden for parasitten og er beslektet med Giardia, men kommunen mener at det er lite sannsynlighet for at smitten skjedde gjennom vannet.[58][59]

Stenging av 125-bassengetRediger

Askøy kommune besluttet 15. august å opprettholde kokevarselet frem til 125-bassenget er stengt. Bakgrunn for det er at tidligere undersøkelser viser at det er sannsynlighet for innlekking av E. coli i drikkevannet.

Ifølge kommunen er det usikkert når man får stengt bassenget, men de regner med «minst noen uker». I praksis vil det si at kokevarselet også vil oppheves trinnvis, etter hvert som område for område kobles om til et nytt høydebasseng.[60]

Kokevarselet ble opphevet for deler av Askøy 5. september 2019.[61] Den 16. september ble kokevarselet opphevet for hele Askøy.[62][63]

Kokevarsel på nord-AskøyRediger

Den 9. oktober sendte Fromreide vannverk kokevarsel. Vannverket er privateid og ligger på nord-Askøy, et område som ikke har blitt berørt tidligere da vannproblemene oppstod på Kleppestø. Ifølge vannverket var drikkevannet farget. Både Fromreide legesenter, Fromritoppen kjøpesenter og Fromreide eldresenter er noen av byggene som ble rammet.[64][65]

Kommunens tiltakRediger

I februar 2019 hadde Askøy kommune planer om å åpne et nytt basseng som ble bygget på Øvre Kleppe og å lage en turvei, men planene om rørleggingen ble utsatt på grunn av uenigheter mellom kommunen og grunneieren. Grunneieren var imot å bygge turveien fordi at han mente at det ville gi innsyn og lage forstyrrende trafikk. Han ville bare tillate kommunen å legge nye rør i området visst de ikke byge veien. Kommunen ble ikke med på det og eieren klagde til fylkesmannen. I sommeren 2019 bestemte kommunen seg for å bygge rørene allikevel.[66][67]

Se ogsåRediger

Relatert litteraturRediger

ReferanserRediger

  1. ^ askoy.kommune.no, besøkt 31. juli 2019
  2. ^ a b c «Nå kan du drikke vann fra springen igjen». Askøy kommune. Besøkt 19. juli 2019. 
  3. ^ a b Simen Sundfjord Otterlei; Adrian Nyhammer Olsen (7. juni 2019). «Politiet har opprettet ny sak: Vurderer om Askøy kan straffes for miljøkriminalitet». NRK Hordaland. Besøkt 2. august 2019. 
  4. ^ Anders Haga (19. juni 2019). «Flere krever erstatning». Bergens Tidende. Besøkt 19. juni 2019. 
  5. ^ a b Aurora Berg (8. august 2019). «Burger King krever penger av Askøy kommune etter kokevarselet». NRK Hordaland. Besøkt 8. august 2019. 
  6. ^ «Varaordfører på Askøy: – Antallet sykdomstilfeller er kraftig redusert». www.abcnyheter.no. 18. juni 2019. Besøkt 18. juni 2019. 
  7. ^ Haakon Eliassen (14. juni 2019). «Funn av bakterie i ettåring fra Askøy som døde». TV 2. Besøkt 14. juni 2019. 
  8. ^ Kyrre Styve; Kyrre Styve Joar Hystad (13. juni 2019). «Politiet oppretter sak etter at kvinne (72) døde på Haukeland onsdag». Askøyværingen. Besøkt 14. juni 2019. 
  9. ^ a b Julianne Bråten Mossing (2. august 2019). «Nytt kokevarsel på Askøy – Gjort funn av E. coli i høydebasseng». Bergens Tidende. Besøkt 2. august 2019. 
  10. ^ «Tidslinje – Første døgnet». Askøy kommune. 7. juni 2019. Besøkt 12. juni 2019. [død lenke]
  11. ^ Linda Nilsen; Birgitte Vaksdal; Aina Fladset (8. juni 2019). «Har funnet to nye tarmbakterier i vannet på Askøy». Bergensavisen. Besøkt 12. juni 2019. 
  12. ^ Tom Arne Moe (10. juni 2019). «Ukjent åpen inngang til fjellbasseng ved Kleppe vannverk». NRK. Besøkt 12. juni 2019. 
  13. ^ a b Dag Høie (12. juni 2019). «Askøy kommune vedtok nytt vannanlegg i 2002». Dagsavisen. Besøkt 12. juni 2019. 
  14. ^ Lars Barth-Heyerdahl; Siren Henschien (11. juni 2019). «Askøy: Hver femte innbygger i nedslagsfeltet er syk». TV 2. Besøkt 12. juni 2019. 
  15. ^ Frank Haugsbø; Henrik Giæver (7. juni 2019). «Vannverket på Askøy: Kommunen sendte ut flere kokevarsler». VG. Besøkt 12. juni 2019. 
  16. ^ Marie Golimo Kingsrød (9. juni 2019). «Askøy trolig ikke testet høydebasseng på flere år: Andre kommuner tester hver måned». VG. Besøkt 12. juni 2019. 
  17. ^ Svendseid, Bergit Sønstebø (3. august 2019). «Blei kopla på smitta vassverk utan å få beskjed». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 4. august 2019. 
  18. ^ Pål Andreas Mæland; Anders Haga (11. juni 2019). «I 2002 skulle de bygge nytt vannanlegg. 17 år seinere er det fremdeles ikke på plass.». Bergens Tidende. Besøkt 12. juni 2019. 
  19. ^ «Askøy kommune vedtok nytt vannanlegg i 2002». bygg.no. NTB. 12. juni 2019. Besøkt 12. juni 2019. 
  20. ^ a b https://askoy.kommune.no/teknisk/vann-og-avlop/503-rapport-folkehelseinstituttet-campylobacterutbrudd-pa-askoy/file
  21. ^ Pål Anders Mæland; Anders Haga (14. juni 2019). «– Man kan stille spørsmål ved om slike basseng bør tillates». Bergens Tidende. Besøkt 15. juni 2019. 
  22. ^ Andrea Rognstrand (12. juni 2019). «Prøver tyder på at drikkevannsbassenget i Askøy er forurenset ovenfra». VG. Besøkt 12. juni 2019. 
  23. ^ Gerhard Flaaten. «Mattilsynet har ikke tatt egne prøver av vannet på Askøy de siste årene». Bergens Tidende. Besøkt 12. juni 2019. 
  24. ^ Eystein Røssum. «DNA-prøver kan gi svar på hva som utløste epidemien». Bergens Tidende. Besøkt 12. juni 2019. 
  25. ^ Ramsvik, Marita. «Vannprøver slår fast: Hesteavføring i vannet på Askøy». Aftenposten. Besøkt 2. juli 2019. 
  26. ^ Amanda Nordhagen Walnum (17. juni 2019). «Ettåring omkom: - Rapporten gir ikke alle svar». Dagbladet. Besøkt 17. juni 2019. 
  27. ^ Yasmin Sfrintzeris; Marthe S. Lien (17. juni 2019). «Askøy: Ettåringens dødsfall skyldes blodforgiftning». VG. Besøkt 17. juni 2019. 
  28. ^ Kyrre Styve; Joar Hystad. «Politiet oppretter sak etter at kvinne (72) døde på Haukeland onsdag». Askøyværingen. Besøkt 17. juni 2019. 
  29. ^ Andrea Rognstrand (27. juni 2019). «72-åring fra Askøy som døde hadde blodforgiftning». VG. Besøkt 2. juli 2019. 
  30. ^ Marit Kolberg; Halldor Asvall; Tom Arne Moe (9. juni 2019). «Mattilsynet vil undersøke hvorfor vannet fra høydebassenget ikke ble testet». NRK. 
  31. ^ NRK (17. september 2019). «Fem personer avhørt i vann-saken». NRK. Besøkt 17. september 2019. 
  32. ^ https://www.nrk.no/hordaland/her-jaktar-dei-pa-smittekjelda-1.14581994
  33. ^ Jon Bolstad; Sindre Vik Helgheim (7. juni 2019). «Fylkeslegen opnar tilsynssak etter at gut (1) døydde». NRK Hordaland. Besøkt 2. august 2019. 
  34. ^ https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/8mV7EG/fylkeslegen-ettaaring-som-doede-fikk-forsvarlig-helsehjelp
  35. ^ Camilla Fosse (18. juni 2019). «Høydebasseng har trolig aldri blitt renset». Bergensavisen. Besøkt 19. juni 2019. (abonnement kreves). 
  36. ^ «Forsvaret sender 35.000 liter vann til Askøy». Aftenposten. NTB. Besøkt 12. juni 2019. 
  37. ^ Mathilde Waale. «Varaordføreren i Askøy: – Avføring er problemet». Aftenposten. NTB. Besøkt 12. juni 2019. 
  38. ^ Per Anders Johansen Daniel Røed-Johansen. «– Folk sitter allerede på toalettet når kommunen sender varsler om at vannet er farlig.». Aftenposten. Besøkt 15. juni 2019. 
  39. ^ AS, TV 2. «Askøy er blant de dårligste i landet». TV 2. Besøkt 23. juni 2019. 
  40. ^ Iselin Elise Fjeld (10. juni 2019). «– Vi må regne med å betale mer for rent vann i fremtiden». NRK. Besøkt 12. juni 2019. 
  41. ^ Anne Sofie Mengaaen; Kasper Frøjd; Asbjørn Øyhovden. Foto: Olav T. Hustad Wold. «Vil ha ny lov etter Askøy-skandalen». TV 2. Besøkt 15. juni 2019. 
  42. ^ a b «Listhaug: – Kommunene har ansvaret for å sikre befolkningen trygt vann». Aftenposten. NTB. Besøkt 17. juni 2019. 
  43. ^ https://www.bt.no/btmeninger/debatt/i/P9E0A6/Trygt-vatn-er-ogsa-eit-nasjonalt-ansvar?r=3
  44. ^ Anne E. Hovden; Gerd Margrete Tjeldflåt. «Runa (16) ble inspirert av bompengepartiet. Nå har hun startet folkeaksjon for bedre vann.». Bergens Tidende. Besøkt 12. juni 2019. 
  45. ^ Birgitte Vaksdal (8. juni 2019). «1700 i aksjonsgruppe på Facebook: Slik vil Askøy kommune gjenvinne tilliten». Bergensavisen. Besøkt 12. juni 2019. (abonnement kreves). 
  46. ^ Simen Sundfjord Otterlei; Christian Lura (19. juni 2019). «Flere titalls innbyggere og bedrifter har varslet erstatningskrav etter vannskandalen». NRK. Besøkt 19. juni 2019. 
  47. ^ «Burger King krever erstatning fra Askøy etter vannskandalen». Dagbladet. NTB. 8. august 2019. Besøkt 8. august 2019. 
  48. ^ Kyrre Styve (9. august 2019). «Burger King trekker kravet mot kommunen» . Askøyværingen. Besøkt 12. august 2019. 
  49. ^ https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/6jv5yW/askoey-tilbyr-prisavslag-etter-smitteutbrudd
  50. ^ https://askoy.kommune.no/nyheter/prisavslag-etter-smitteutbruddet
  51. ^ Karlsen, Tom-Stian. «Kommunen slaktes i knusende meningsmåling: – Ikke overraskende». Askøyværingen. Besøkt 4. juli 2019. 
  52. ^ Linnea Skare Oskarsen (4. juli 2019). «Askøyværingene er ikke fornøyde». Bergensavisen. Besøkt 4. juli 2019. 
  53. ^ Baisotti, Valentina (17. juli 2019). «Kommunen friskmelder drikkevannet på Askøy». NRK Hordaland. Besøkt 19. juli 2019. 
  54. ^ «Drikkevannet i Askøy kommune er friskmeldt». Nettavisen. NTB. Besøkt 19. juli 2019. 
  55. ^ a b «Kokevarslet på Askøy forlenget til torsdag». Bergensavisen. 6. august 2019. Besøkt 6. august 2019. 
  56. ^ «Kokevarsel for deler av Kleppe vannverket». Askøy kommune. 2. august 2019. Besøkt 2. august 2019. 
  57. ^ Hanne Ørnhaug Eskeland (8. august 2019). «Kokevarselet på Askøy opprettholdes» . Bergens Tidende. Besøkt 8. august 2019. 
  58. ^ Linda Hilland (7. august 2019). «Fikk påvist parasitt som smitter gjennom drikkevann». Bergensavisen. Besøkt 7. august 2019. 
  59. ^ «Cryptosporidiose - veileder for helsepersonell». Folkehelseinstituttet. 24. februar 2010. Besøkt 7. august 2019. 
  60. ^ Hanne Ørnhaug Eskeland (15. august 2019). «Kokevarselet på Askøy opprettholdes på ubestemt tid» . Besøkt 5. september 2019. 
  61. ^ Kyrre Styve (5. september 2019). «Kommunen anbefaler at du lar vannet renne.» . Askøyværingen. Besøkt 5. september 2019. 
  62. ^ «Kokevarsel opphevet for hele Kleppe vannverk | Nyheter». askoy.kommune.no. Besøkt 17. september 2019. 
  63. ^ «(+) Nå kan hele Askøy drikke vann fra springen». www.ba.no (norsk). 16. september 2019. Besøkt 17. september 2019. 
  64. ^ «Nytt kokevarsel sendt ut på Askøy». www.ba.no (norsk). 9. oktober 2019. Besøkt 11. oktober 2019. 
  65. ^ «Forlenger kokevarselet til over helgen». www.ba.no (norsk). 10. oktober 2019. Besøkt 11. oktober 2019. 
  66. ^ Baisotti, Valentina (4. november 2019). «Askøy kommune tvinger grunneier til å avstå vei for å sikre innbyggerne rent vann». NRK. Besøkt 12. november 2019. 
  67. ^ AS, TV 2. «Her mangler det bare åtte meter vannrør som kunne forhindret smitteutbruddet». TV 2. Besøkt 12. november 2019. 

Eksterne lenkerRediger