Mattilsynet
Mattilsynet (Statens tilsyn for planter, fisk, dyr og næringsmidler) er den norske tilsynsmyndighet for planter, fisk, dyr og næringsmidler.
| Mattilsynet | |||
|---|---|---|---|
| Statens tilsyn for planter, fisk, dyr og næringsmidler | |||
 | |||
| Type | Forvaltningsorgan | ||
| Virkeområde | Norge | ||
| Etablert | 1. januar 2004[1] | ||
| Org.nummer | 985399077 | ||
| Hovedkontor | Oslo | ||
| Lokale ledd | 5 regioner | ||
| Underlagt | Landbruks- og matdepartementet | ||
| Ansatte | 1 306 (2019)[2] | ||
| Nettsted | www.mattilsynet.no (no) | ||
| Erstatter | Statens landbrukstilsyn | ||
Mattilsynet ble etablert i 2004 etter en sammenslåing av Statens næringsmiddeltilsyn, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn samt Fiskeridirektoratets sjømatkontroll og 89 kommunale næringsmiddeltilsyn, og er dermed en stor tilsynsmyndighet med svært vidtfavnende ansvarsområder.[3]
Mattilsynet forvalter matloven, dyrevelferdsloven, husdyravlsloven, dyrehelsepersonelloven, kosmetikkloven og planteforedlerloven samt tilhørende forskrifter.[4]
Historie
redigerOrganisering av et nytt statlig mattilsyn ble utredet av Næringslovutvalget som ble oppnevnt ved kongelig resolusjon av 2. februar 1990 (Syse-regjeringen) etter forslag fra et enstemmig Storting etter enstemmig forslag fra Finanskomiteen. Næringslovutvalget nedsatte 19. august 1994 et underutvalg - Matsikkerhetsutvalget - for å vurdere muligheten for forenklinger av næringsmiddellovgivningen og en mer effektiv organisering av tilsynsvirksomheten på matsikkerhetsområdet. Utredningen ble inntatt i NOU 1996: 10 Effektiv matsikkerhet - Én lov - ett departement - ett statlig tilsyn.[trenger referanse]
Utvalget beskrev i kapittel 4 reguleringshistorikken i Norge fra blant annet middelalderen samt en gjennomgang av regulering i nyere tid som startet med sunnhetsloven i 1860. Etter denne ble det vedtatt en lang rekke lover hvor flere departementer var aktive og da særlig helse-, fiskeri- og landbruksdepartementene. De to siste koblet krav til næringsmidler med næringsinteresser. Etter hvert ble det erkjent at det var samordningsproblemer og det ble i 1950-årene igangsatt utredning av muligheter for samordning. Dette arbeidet resulterte i samordningsloven i 1978. Samordningsarbeidet fortsatte og dette resulterte i sammenslåinger av statlige tilsynsorgan og opprettelsen av Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) i 1989. Dette var en ny type forvaltningsorgan ved at de berørte departementene og direktoratene ble satt sammen i et felles forum for å fatte vedtak sammen. På den måten ble samordning en nødvendighet. SNT-modellen var en nyskaping og er beskrevet i artikkel i Administrasjonsnytt nr 6/1989 - utgiver var Statskonsult (DIFI) - av Anne Kari Lande Hasle og Brynjar Mørkved. De kommunale tilsynsorganene fortsatte som før.[trenger referanse]
Matsikkerhetsutvalget foretok en samlet gjennomgang av regelverk og organisering ved blant annet å foreslå en opprydding i lovstrukturen i samsvar med forslag fra det regjeringsoppnevnte Lovstrukturutvalgets forslag, jamfør NOU 1992: 32 Bedre struktur i lovverket. Utvalget foreslo dessuten en sammenslåing av i alt 15 statlige tilsynsorganer til ett nytt statlig tilsyn. I tillegg foreslo utvalget at 89 kommunale næringsmiddeltilsyn ble avviklet. I tillegg foreslo utvalget å erstatte de 5 daværende lovene til én ny lov i samsvar med et utkast. Videre foreslo utvalget også opprydding i forskriftene ved bedre struktur på de daværende ca. 100 statlige forskrifter samt forslag om at ca. 1300 kommunale forskrifter ble opphevet. Alle forslag ble i hovedsak tatt til følge.[trenger referanse]
Matsikkerhetsutvalgets leder var Brynjar Mørkved. Ellers deltok Fiskeri- og havbruksnæringens Landsforening ved Per Dag Iversen, Norsk Kjøtt ved Knut Framstad, Kjøttbransjens Landsforbund ved Hallstein Listou, Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund ved Rolf Frøysland og Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon ved Kai Schiøll samt Næringslovutvalgets leder Helge B. Andresen.[trenger referanse]
Sommeren 2001 utnevnte daværende landbruksminister Bjarne Håkon Hanssen daværende assisterende fylkesmann i Nord-Trøndelag, Oddbjørn Nordset, til prosjektleder med ansvar for å lede prosessen med å slå sammen Statens næringsmiddeltilsyn, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og de kommunale næringsmiddeltilsynene til ett nytt tilsyn: Mattilsynet.[5] Nordset tiltrådte stillingen 1. oktober 2001.[6][7] På et informasjonsmøte for landbruksdepartementet 14. august 2001, hadde Hanssen nevnt at «dagens matforvaltning er god og vel fungerende», men at «det likevel er et forbedringspotensial». Det ble også meddelt at en samorganisering av tilsynene kunne gi en ventet effektiviseringsgevinst på 10 prosent.[8]
Mattilsynet ble opprettet som eget forvaltningsorgan ved kongelig resolusjon 20. desember 2002, med virkning fra 1. januar 2003. Samtidig ble Joakim Lystad ansatt som administrerende direktør. Tilsynet ble administrativt underlagt Landbruksdepartementet.[9]
Mattilsynet ble etablert 1. januar 2004, og ble offisielt åpnet 5. januar 2004.[10] Forvaltningsorganets formelle navn er Statens tilsyn for planter, fisk, dyr og næringsmidler.
Harald Gjein ble utnevnt som ny administrerende direktør 15. april 2011 og besatte stillingen 1. juni samme år.[11] 24. mai 2019 fratrådte han stillingen etter at Mattilsynets troverdighet som tilsynsmyndighet var trukket i tvil.[12]
Virksomhet
redigerTilsynet forvalter alle lovene som omhandler produksjon og omsetning av mat, matkjeden fra jord og fjord til bord. Dette omfatter alle virksomheter innen primærproduksjon, næringsmiddelindustri og småskalaproduksjon, importører, dagligvarebutikker og alle typer serveringssteder. Mattilsynet har også tilsyn med veterinærer og annet dyrehelsepersonell, med de som behandler biprodukter (for eksempel slakteavfall), og med alle som holder dyr (også private). Det er også Mattilsynet som fører tilsyn med kosmetikk og kroppspleieprodukter, og med omsetning av legemidler utenom apotek. Mattilsynet har også som oppgave å kontrollere at bedrifter har en etisk forsvarlig produksjon, og de skal fremme god kvalitet, redelig produksjon og omsetning. Mattilsynet er også Norges offentlige veterinærmyndighet. I forbindelse med utbrudd av smittsomme dyresykdommer eller skadegjørere på planter er Mattilsynet smittevernmyndighet.
Mattilsynet skal innhente kunnskap og analysere situasjonen, lage regelverk, veilede virksomheter og private, og føre tilsyn med at reglene overholdes. Tilsynet forvalter også en rekke melde- og godkjenningsordninger for virksomheter og produkter. Mattilsynet er en beredskapsetat, og skal håndtere de uønskede hendelsene innenfor sitt forvaltningsområde.
Organisering
redigerMattilsynet har hovedkontor i Oslo, samt fem regionkontorer. Mattilsynet har rundt 1 300 ansatte. Veterinærer (cand.med.vet.), matvitere (mastergrad), matteknologer (bachelorgrad) og jurister utgjør en stor del av de ansatte. I 2015 gjennomførte Mattilsynet en omfattende omorganisering. Antall regioner ble redusert fra åtte til fem.
Fra februar 2015 er Mattilsynet omorganisert i fem regioner: Nord, Stor-Oslo, Øst, Midt og Sør-Vest. Hver region er igjen inndelt i avdelinger.[13]
Dyrevern
redigerNorges to største dyrevernorganisasjoner, Dyrebeskyttelsen og NOAH, sammen med Norsk Huskattforening, sendte i 2005 et brev til Landbruksdepartementet og Mattilsynet hvor de påpekte at dyrevern blir nedprioritert av Mattilsynet. Det ble også nevnt hvordan sterke sosiale bånd mellom myndighetene og privatpersoner hindrer effektivt dyrevern.[14] Dyrevernorganisasjonen Nettverk for dyrs frihet og Dyrebeskyttelsen Norge har også publisert en rapport der de kritiserer Mattilsynet for underrapportering av observerte lovbrudd i pelsindustrien.[15]
EFTAs overvåkningsorgan (ESA) kritiserte i 2006 Mattilsynets kontroll med måten norske pelsdyr avlives på, dyretransport, og slakterier.[16] ESA kritiserte i 2009 Mattilsynets overvåkning av matvarer, særlig fiskeprodukter, som kommer inn i Norge gjennom grensekontrollstasjonene til Mattilsynet. ESA oppdaget blant annet mangelfull veterinærkontroll, manglende oversikt over transittvarer, og dårlig samarbeid mellom Mattilsynet og Tolletaten.[17] ESA kritiserte også Mattilsynet for manglende kontroll med dyrenes helse i norske fjøs.[18]
Nettverk for dyrs frihet leverte i 2024 en selvstendig rapport der Mattilsynet blant annet ble beskyldt for å underrapportere antall lovbrudd i sin egen tilsynsrapport om griseindustrien fra 2023.[19]
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ https://www.nsd.no/polsys/data/forvaltning/enhet/19690.
- ^ Mattilsynets årsrapport 2019
- ^ Her kan du klage på maten, Dagbladet, 6. januar 2004
- ^ Mattilsynet.no. «Lover | Mattilsynet». www.mattilsynet.no (på norsk). Besøkt 25. april 2017.
- ^ Oddbjørn Nordset prosjektleder for det nye Mattilsynet[død lenke] (google cache), gardsplassen.no, 24. september 2001
- ^ Nytt mattilsyn[død lenke], Dagligvarehandelen, [2001
- ^ Fylkesutvalget Arkivert 2004-09-05, hos Wayback Machine., ntfk.no, 2002
- ^ Høringsuttalelse vedrørende forslag til endring av husdyrloven og fiskesykdomsloven.[død lenke], Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening, 28. august 2001
- ^ I skyggen av mattilsynet[død lenke], Arkheion, 2004
- ^ Mattilsynet er i gang[død lenke], Matportalen, 5. januar 2004
- ^ Regjeringens internettsider, 15. april 2011, besøkt 15. april 2011
- ^ nrk.no, 24. mai 2019, besøkt 24. mai 2019
- ^ Mattilsynet.no. «Et mer slagkraftig Mattilsyn klar til innsats | Mattilsynet». www.mattilsynet.no (på norsk). Arkivert fra originalen 16. april 2016. Besøkt 25. april 2017.
- ^ Slakter dyrevernet, Aftenposten, 21.03.05
- ^ «Mattilsynet underrapporterte lovbrudd i pelsdyrnæringen». Aftenposten. Besøkt 25. april 2017.
- ^ Manglende kontroll med slakting av pelsdyr og husdyr Arkivert 8. august 2007 hos Wayback Machine., Dyrevernalliansen, April 2006
- ^ EU-organ kritiserer norsk matkontroll, Aftenposten, 17. juli 2009
- ^ Hard EU-kritikk av norsk dyrehold, Aftenposten, 23 november, 2009
- ^ Mattilsynet hemmeligholder dyremishandling, Nettverk for dyrs frihet, 17. januar, 2024