Dyrevernalliansen
Dyrevernalliansen er en norsk stiftelse som ble dannet i 2001. Stiftelsens engelske navn er «Norwegian Animal Protection Alliance».[1]
| Dyrevernalliansen | |||
|---|---|---|---|
| Org.form | Stiftelse | ||
| Org.nummer | 983482392 | ||
| Stiftet | 2001 | ||
| Land | Norge | ||
| Hovedkontor | Oslo | ||
| Grunnlegger(e) | Live Kleveland, Anton Krag | ||
| Adm.dir. | Anton Krag | ||
| Nettsted | dyrevern.no (nb) www.dyrevern.no (en) | ||
Dyrevernalliansen arbeider med informasjon og påvirkning av myndigheter, dyrevernorganisasjoner og publikum.[2] I hovedsak arbeider de med å dokumentere menneskelige overgrep mot produksjonsdyr og for å stanse disse.[2] Dyrevernalliansens formål er å fremme dyrs interesser, særlig ovenfor myndigheter og næringsliv. Dyrevernalliansen har vedtektsfestet at de kun arbeider med demokratiske metoder, og aldri støtter voldelige aksjonsformer.[3]
Dyrevernalliansen har et fond, Dyrevernalliansen forskningsfond, for forskning på dyrevelferd (tidligere Dyrevernfondet.[4][5]
Stiftelsen samarbeider med flere internasjonale dyrevernorganisasjoner, deriblant Eurogroup for Animals.[6]
Historikk
redigerDyrevernalliansen ble dannet den 11. juni 2001 av Anton Krag, Live Kleveland og Christine Hvitsand.[1][7]
I 2004 åpnet Dyrevernalliansen for medlemmer.[trenger referanse]
Dyrevernalliansen ble 4. mai 2006 registrert hos Lotteri- og stiftelsestilsynet.[1]
Dyrevernalliansen startet i 2008 Dyrevernalliansen forskningsfond (da Dyrevernfondet) som var Norges første forskningsfond for dyrevelferd.[4][5]
Organisasjon og økonomi
redigerDyrevernalliansen finansieres av medlemsinntekter, og gjennom tilskudd fra Landbruks - og matdepartementet og private givere. [trenger referanse] Dyrevernalliansen hadde per 2017 ca. 10.000 fastgivere.[7]
Dyrevernalliansen ble i 2006 registrert som en stiftelse med kr 500 som grunnkapital.[1] Egenkapitalen oppgis av Lotteri- og stiftelsestilsynet i Stiftelsesregisteret som 4.068.877 kroner (2017).[1]
Ansatte og styre
redigerDaglig leder er Anton Krag. Stiftelsen har 15 faste ansatte med forskjellig faglig kompetanse. Dyrevernalliansen er delt i tre avdelinger: Fagavdeling, kommunikasjonsavdeling og drifts- og innsamlingsavdeling.[8][når?]
Dyrevernalliansens forskningsfond
redigerDyrevernalliansens forskningsfond er bidrag fra næringslivet som deles ut av Dyrevernalliansen til forskning og utredning innen dyrevelferd.[9] Prosjektene må oppfylle fondets krav om forskningsmetoder som ikke forvolder lidelse eller død for dyr.[5] Forskningen kan være på alle nivåer og både innenfor humaniora og naturfaglige vitenskaper.[5] Dyrevernalliansens forskningsfond har delt ut kr 250 000 eller mer til forskning årlig fra 2008, med unntak av årene 2013-2018.[4][9]
I 2010 ble det delt ut midler til 5 prosjekter.[10] I 2011 ble det delt ut midler til 4 prosjekter.[9] I 2012 ble det delt ut midler til 4 prosjekter.[4] Mellom 2013 og 2018 ble det ikke blitt utdelt midler.[11] I 2019 ble det delt ut midler til 4 prosjekter, og i 2020 var det 3 prosjekter som fikk støtte.[4]
Dyrevernmerket
redigerDyrevernmerket ble opprettet av Dyrevernalliansen i september 2018, og er en merkeordning som skal sikre forbrukerne mat fra dyr med bedre velferd enn normalen. For å sertifiseres stilles det en rekke strenge krav til bonden, som sikrer dyrene rettigheter og god behandling utover det lovpålagte. Rema 1000 har støttet utarbeidelsen av merket med 8,5 millioner kroner.[12]
Fokusområder
redigerDyrevernalliansen jobber hovedsakelig med produksjonsdyr, pelsdyr, forsøksdyr og fiskeoppdrett. I tillegg arbeider de for et styrket rettsvern og et effektivt dyrepoliti for alle dyr.
Pels
redigerDyrevernalliansen har siden opprettelsen i 2001 jobbet aktivt for å legge ned norsk pelsdyrnæring.[13] Organisasjonen er opptatt av folkeopplysning, og har blant annet bidratt til å sette mediefokus på pelsproduksjonen. Dette har ført til en betydelig motstand mot pelsproduksjon i befolkningen.[14] Gjennom dialog med politikere har Dyrevernalliansen jobbet for at partier skal vedta krav om forbud mot pelsproduksjon. Både AP, SV, MDG, Rødt og Venstre har gjort slike vedtak etter påvirkning fra organisasjonen. Organisasjonen er i tillegg fast høringsinstans ved utarbeidelse av regelverk som regulerer pelsdyrhold.[15] Dyrevernalliansen jobbet direkte opp mot regjeringspartiene under utarbeidelsen av dagens regjeringsplattform, som førte til et løfte om et forbud mot pelsproduksjon.[16]
Fjørfe
redigerDyrevernalliansen har de siste årene rettet kritikk mot produksjon av fjørfe i Norge.[17] Blant annet problematiserer de avlen av store kylling.[18] I februar 2018 startet Rema 1000 og Norsk Kylling i samarbeid med Dyrevernalliansen å bytte ut 14 millioner slaktekylling av den hurtigvoksende rasen Ross 308 med en mer saktevoksende rase. Organisasjonen omtalte endringen som en "revolusjon innen norsk landbruk".[19]
Produksjonen av egg fra høns i bur har også blitt kritisert av Dyrevernalliansen. Organisasjonen har vært i iherdig dialog med næringslivet om produksjonen, noe som har ført til at alle de norske dagligvarekjedene utenom Coop har stoppet salget av egg fra burhøns.[20][21] Også Orkla meldte i 2018 at de vil stoppe bruken av buregg etter påvirkning fra organisasjonen.[22]
Referanser
rediger- ^ a b c d e «Stiftelsesregisteret om DYREVERNALLIANSEN (983482392)» (på norsk). Lotteri- og stiftelsestilsynet. Besøkt 24. april 2016. «Opplysninger om vedtektenes §1, kapital og organisasjon»
- ^ a b St.meld. nr. 12 (2002–2003) Om dyrehold og dyrevelferd (PDF) (på norsk). Landbruksdepartementet. s. 144.
- ^ Dyrevernalliansen (14. september 2014). «Vedtekter 2014» (PDF).
- ^ a b c d e «Dyrevernalliansen». 10.12.2020. Besøkt 15.01.2021.
- ^ a b c d «Fond til dyrevelferd». Eidsvoll Ullensaker Blad (på norsk). 20.11.2009.
- ^ «Dyrevernalliansens informasjonsside». Arkivert fra originalen 6. april 2015. Besøkt 14. april 2015.
- ^ a b «Dyrevernalliansen» (på norsk). snl.no. 28.10.2015. Besøkt 24. april 2016.
- ^ «Dyrevernalliansen: Medarbeidere». Arkivert fra originalen 28. juni 2015. Besøkt 8. april 2016.
- ^ a b c «Mer kunnskap om oppdrettsfisk i dyreforsøk». Kyst.no (på norsk). 22.10.2010.
- ^ «Dyrevernfondet har tildelt midler for 2010» (på norsk). Fish AS. 24. november 2009. Besøkt 24. april 2016.
- ^ «Dyrevernfondets nettside» (på norsk). Arkivert fra originalen 14. desember 2011. Besøkt 23. april 2016.
- ^ Roalsø, Martin. «Starter matmerke for god dyrevelferd». NRK. Besøkt 9. september 2018.
- ^ «Listhaug kutter støtten til pelsdyrnæringen». Aftenposten. Besøkt 9. september 2018.
- ^ «Ny opinionsundersøkelse: motstanden mot pelsdyroppdrett øker | Dyrevernalliansen» (på norsk). Besøkt 9. september 2018.
- ^ Landbruks- og matdepartementet (23. januar 2015). «Høring - NOU 2014: 15 Norsk pelsdyrhold - bærekraftig utvikling eller styrt avvikling?». Besøkt 9. august 2019.
- ^ Aasheim, Tore (17.01.2018). «Dødsstøtet for pelsdyrnæringen med ny regjering». Opdalingen. s. 7.
- ^ «Fakta om kylling og kalkun». Dyrevernalliansen (på norsk). Arkivert fra originalen 14. september 2018. Besøkt 13. september 2018.
- ^ Dyrevernalliansen (20.03.2016). «Er jeg ikke verdt seks kroner». Bergensavisen. s. 25.
- ^ Sandmo, Espen. «Bytter ut 14 millioner kyllinger av hensyn til dyrevelferden». NRK. Besøkt 13. september 2018.
- ^ Nykvist, Kato (07.02.2018). «Dyrevenner med matmakt». Nationen. s. 3.
- ^ «Bare burfrie høner - Matindustrien». Matindustrien. 4. april 2017. Arkivert fra originalen 9. september 2018. Besøkt 9. september 2018.
- ^ Rise, Hans-Olav (10.09.2018). «Nortura kjenner seg pressa vekk frå buregg». Nationen. s. 4.
