Gunhild Kongemor

Gunhild Kongemor (levde første halvdel av 900-tallet) var norsk dronning, gift med Eirik Blodøks, og mor til Eirikssønnene: Harald Gråfell, Gamle, Gudrød og Sigurd Sleva.

Gunhild Kongemor
Født		ca. 910
Død		ca. 980
Embete		Kongegemalinne (Norge, 995–1000)
Ektefelle		Eirik Blodøks
Far		Gorm den gamle
Søsken		Knut Danaást Harald Blåtann
Barn		Gamle Eirikssen Harald Gråfell Ragnhild Eriksdotter
Nasjonalitet		Norge
Gunhild Kongemor på Commons

Bakgrunn

Gunnhild Kongsmors opphav er ukjent. Ågrip oppga at hun var datter av Ossur Lavskjegg, Fagrskinna oppga at Gunnhild var datter av Assur Tote eller Lavskjegg fra nord for Hålogaland og Heimskringla oppgitt at Gunnhild var datter av Ossur Tote på Hålogaland. Historia Norwegiæ angir var Gunnhild var datter til Gorm den gamle og søster til Harald Blåtann. Dersom Eirik også var kong Erik Haraldsson i York, hadde han en skotsk eller engelsk kone. Om dette var Gunnhild eller om Eirik hadde mer enn en kone er ukjent. Saxo Grammaticus sier ikke noe om hvem Gunnhilds far var. Claus Krag mente at Gunnhild antakelig var datter av Gorm den gamle.

Heimskringla hevder at Gunhild ble oppfostret av samer, og opplært i trolldom av dem.^{[trenger referanse]}

Gareth Williams mente at Historia Norwegiæ som Gunhild til datter av Gorm den gamle og Thyra Danebod, og dermed søster til Harald Blåtann er mest troverdig. Denne versjonen forklarer hvorfor Gunhild og Eirik kalte en av sønnene sine Gorm, som var et sjeldent navn med tilknytning til Jelling-ætten; og hvorfor Blåtann senere støttet Eiriks krigstokter, slik at Eiriks sønn Harald Gråfell vant tilbake makten i Norge, noe som var med på å gjenopprette et dansk overherredømme i deler av Sør-Norge. Dette forklarer likevel ikke hvorfor ikke Saxo Grammaticus forteller det samme.

Gunhild beskrives i sagaene som den vakreste blant kvinner, men liten av skikkelse.^{[trenger referanse]} I Snorre Sturlasons framstilling i Heimskringla blir hun skildret som manipulerende, grådig og usympatisk, og hennes tilknytning til «finnene» gir henne magiske evner.^{[trenger referanse]} Idéen om ondskapsfulle kvinner som lokker menn på avveie, går imidlertid tilbake til Bibelens Adam og Eva, og var standardfigurer i middelalderens litteratur på den tiden da sagaene blev nedskrevet. Historien om at Gunhild hadde lært trolldom nordpå, ligner påfallende på historien om Harald Hårfagres samiske kone, Snøfrid Svåsedatter, som trollbandt sin kongelige ektemann slik at han mistet både dømmekraft og autoritet fullstendig. Det er en type litterær gjentagelse som er typisk for sagaene, og reduserer deres verdi som historiske kilder.

Dronning

«Dronning Gunnhild får dåpen av en engelsk biskop», tegning av Christian Krohg til Håkon den godes saga.

Etter at Eirik forlot Norge, egget hun sønnene sine til å kjempe mot Håkon den gode, og la opp råd sammen med Håkon Sigurdsson mot de andre småkongene.^{[trenger referanse]} Hun konspirerte også for å ta livet av barnet til Tryggve Olavsson og Astrid, den senere Olav Tryggvason.^{[trenger referanse]}

Sammen med Eirik levde hun i eksil i York med tillatelse fra kong Adalstein av England, som hadde vært fosterfar for Håkon den gode.^{[trenger referanse]} Ekteparet måtte godta å la seg døpe som en del av avtalen.

Gunhild og Eirik fikk en rekke barn sammen, men listene stemmer ikke overens.^{[trenger referanse]}

Orknøyingenes saga forteller om datteren Ragnhild, oppkalt etter sin farmor, som fikk et like stygt rykte som sin mor.^{[trenger referanse]} Sønnenes navn er Harald Gråfell, Gamle, Guttorm, Erling, Ragnfrød og Sigurd.^{[trenger referanse]} Nevnt er også Gorm [Guttorm?], Halvdan, Gudrød, Øyvind, Sigvard [Sigurd?] og Gunrød [Gudrød?].^{[trenger referanse]} Noen av navnene kjennes fra lister over Eiriks halvbrødre, så her kan det være en skjedd en forveksling av Eiriks brødre med sønnene hans.

Enke

Etter Eiriks død i slaget ved Stainmore i 954, ble Gunhild og barna sagt å ha søkt tilflukt hos Harald Blåtann i Danmark.^{[trenger referanse]} Ifølge Heimskringla og Orknøyingenes saga dro de først til Orknøyene, hvor de overtok makten etter Torfinn Skallekløyver, bror til jarlene Arnkjell og Erlend, som var blitt drept sammen med Eirik.^{[trenger referanse]} De ble der i noen vintre, og herjet Skottland og Irland om somrene.^{[trenger referanse]} Her giftet datteren Ragnhild seg med Torfinns sønn Arnfinn, mens Gunhild og sønnene fortsatte til Danmark.^{[trenger referanse]} Historien om Ragnhilds giftermål finnes imidlertid ikke i andre sagaer, og Snorre har ikke tatt den med i Heimskringla, selv om det ellers er stor overensstemmelse mellem den og Orknøyingenes saga. Ifølge sagaene ankom Gunhild og sønnene Danmark mens Blåtann var konge, og det ble han i 958, fire år etter Eiriks død.^{[trenger referanse]} Med hans hjelp igangsatte Eirikssønnene en serie hærtokter for å gjenerobre Norge fra farbroren Håkon den gode.^{[trenger referanse]} Gamle ble drept av Håkon i slaget ved Freidarberg, Guttorm døde i et slag i Østersjøen, mens Sigurd ble drept av hersen Klypp som hevn fordi han hadde bortført Klypps kone.

I Njåls saga gis et inntrykk av Gunhild.^{[trenger referanse]} Den døende Håkon den gode sendte menn til Harald Gråfell og tilbød ham den norske tronen, og bad sine egne tilhengere om å godkjenne brorsønnen hans.^{[trenger referanse]} Gunhilds tjener Ogmund dro med en innbydelse fra henne til Rut og Ossur, som sa: «I det øyeblikket vi avviser hennes innbydelse, vil hun jage oss ut av landet, og beslaglegge alt vi eier. Godtar vi den, vil hun behandle oss anstendig, som hun har lovet.»

Siste år

Gunhild kan ha dødd hos datteren Ragnhild på Orknøyene, siden Ragnhild var gift der, angivelig først med Arnfinn og deretter to av hans brødre. Ágrip forteller imidlertid at hun ble tatt til fange av Håkon jarl, og av danekongens menn søkket ned i en myr nær Vejle. Det samme angir Theodoricus Monachus. Selv om Gunhild i virkeligheten var Blåtanns søster, kan han likevel ha ønsket henne død. Hun hadde rykte på seg for å oppmuntre sin sønn, kong Harald, til onde handlinger slik hun hadde gjort med sin mann, og for å bruke trolldom til å forføre islandske reisende. Ca 970 fikk Harald Blåtann lurt Harald Gråfell til Danmark, hvor han ble drept i et bakhold. De gjenlevende sønnene etter Gunhild og Eirik Blodøks gjenvant aldri makten i Norge.

I oktober 1835 ble det funnet et myrlik i torvfeltene ved Haraldskær vest for Vejle. Kvinnen var velbevart, og ble undersøkt ved Vejle sykehus, hvor man konkluderte med at det nok var tale om liket av dronning Gunhild. Ifølge Ágrip skulle hun være narret til Danmark for å giftes med Harald Blåtann, og på hans ordre være druknet i en myr. Kong Frederik 6. bekostet en kiste, så «dronningen» kunne bli standsmessig gravlagt i et sidekapell i Skt. Nikolaj kirke i Vejle. I virkeligheten dreier funnet seg seg om en kvinne i trettiårene som ble drept ca. 490 f.Kr, enten ved en forbrytelse eller en ofring, siden liket ble festet til torvmosen ved hjelp av trekroker festet til kne- og albuledd, noe som er uvanlig hos myrlik.

Litteratur

• Nils Petter Thuesen (1991). Norges dronninger gjennom tusen år. Oslo: Tiden Norsk Forlag. s. 16–17. ISBN 82-10034-58-8.