Geirangerfjorden
| UNESCOs verdensarv Geirangerfjordområde | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 Geirangerfjorden fra Flydalsjuvet | |||||
| Land |  Norge | ||||
| Sted | Stranda og Norddal, Møre og Romsdal | ||||
 | Innskrevet ved UNESCOs verdensarvkomités 29. sesjon i 2005. Referansenr. 1195. | ||||
| Kriterium | VII, VIII | ||||
| Se også | Verdensarvsteder i Norden | ||||
| Eksterne lenker | |||||
Geirangerfjorden er en fjord på Sunnmøre i Møre og Romsdal. Den er 15 kilometer lang og utgjør en arm av Storfjorden. Innerst i fjorden ligger Geiranger.[1] Geirangerfjorden er 600 til 1500 meter bred.[2]
Langs fjorden finner en Skageflå, Blomberg og Knivsflå, som er høgt beliggende, fraflyttede gårder tilgjengelig via sti og båt. Fjorden er et av Norges mest besøkte turistmål. 14. juli 2005 ble Geirangerfjordområde sammen med Nærøyfjordområde innskrevet som Vestnorsk fjordlandskap på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder. Området som blei utnevnt til verdensarv var 498 km² i kommunene Norddal og Stranda. Reinheimen nasjonalpark, som er verna for å beskytte villreinsstammen i Ottadalen, ligger også innenfor Norddal kommunes grenser. I 2006 ble Vestnorsk fjordlandskap kåret til det best bevarte UNESCO-sted av magasinet National Geographic.
Selskapet Fjord1 driver ei bilferge som går langs heile fjorden mellom Geiranger og Hellesylt.
Den ytre delen i overgangen til Sunnylvsfjorden kalles også Korsfjorden.[3]
Geografi og klimaRediger
.jpg)
Den geologiske utviklinga i området skjedde i den siste istida. Isbreene gravde ut dype fjorder og forma høye fjell. På det djupeste er fjordene rundt 6-700 meter. Man finner også fjell som er opp mot 2000 meter høye.
Området rundt fjorden er mildt, noe som gjør frukt- og bærproduksjon mulig. Vintrene er ikke særlig kalde i lavlandet, likevel kan det bli mye snø, gjerne med gode skiforhold, i fjella.
FosserRediger
De to mest kjente fossene i Geirangerfjorden er Knivsflåfossene, bedre kjent som De syv søstrene og Friaren. De to fossene ligger på hver sin side av fjorden, og det blir sagt at Friaren gjør kur til De syv søstrene på den andre sida.
En annen foss i fjorden er Brudesløret.
Bosetning rundt fjordenRediger
Det skal ha vært bosetning i områdene rundt fjorden fra like etter den siste istida for 10 000 år siden. I denne tida skal området primært ha vært bosatt av reinjegere. Det har også blitt funnet tegn på bosetninger i den yngre bronsealder for 4 000 år siden.
Området er i dag delt mellom kommunene Norddal og Stranda. Innbyggertallet i Norddal kommune er på cirka 1760 innbyggere fordelt på fem små bygder, Eidsdal, Fjørå, Norddal, Tafjord og administrasjonssenteret Valldal. Stranda kommune har 4540 innbyggere i bygdene Geiranger, Hellesylt, Liabygda og administrasjonssenteret Stranda.
På grunn av all turisme knytta opp mot fjorden, øker folketallet i disse kommunene betraktelig i turistsesongen, da spesielt om sommeren. Disse består for det meste av sesongarbeidere og folk som har hytter og campingvogner stående fast.
TurismeRediger
.png)
Fjellklatrere fra Storbritannia var blant de første som oppdaga fjorden som et eksotisk reisemål på midten av 1800-tallet. Allerede i 1869 seilte det første turistskipet inn fjorden.
Det ble etter sigende oppretta et skysslag i området. Målet var å frakte turister opp Geirangervegen (bygget i 1889) fram til Djupvasshytta. I begynnelsen var det hestevogner som blei brukt, men etter hvert kom det importerte biler som var ombygde for å takle lokale vegforhold.
Siden har flere hotell og hytter blitt bygget for å gi husly til den økende turismen. Også vegene har blitt forbedra og dermed gjort det lettere å ta seg til turistmålene. I 1936 kom Trollstigvegen, Nibbevegen i 1939, og Ørnevegen i 1954. Sistnevnte er åpen hele året.
Næringa i distriktet er godt tjent med turismen. Man regner nå med at det er om lag 600 000 turister innom Geiranger og Trollstigen i løpet av en sommer.[4]
GalleriRediger
Indre del av Geirangerfjorden
Fossefallet Dei sju systrene i Geirangerfjorden
Et gammelt postkort som viser De syv søstre
Utløpet av Geirangerfjorden, sett fra Ljøen ved Hellesylt
Hurtigruten passerer forbi den gamle fjordgården på Lundaneset
Utsiktspunktet nord for Hellesylt
Gangveien ved utsiktspunktet nord for Hellesylt
Gangveien ved utsiktspunktet nord for Hellesylt
Under broen ved utsiktspunktet nord for Hellesylt
Sitteplasser på utsiktspunktet nord for Hellesylt
Infotavle ved utsiktspunktet nord for Hellesylt
PanoramaRediger
ReferanserRediger
- ^ Geirangerfjorden på Norgeskart.no fra Statens kartverk
- ^ Norsk reisebok. Oslo: Norges statsbaner. 1939.
- ^ Flydal, Arild (1996). Fjorden, fjellet og folket: Geirangerfjorden, indre Storfjord med Tafjorden : ei bok om mennesket og naturen : naturen gav og tok = The fjord, the mountain and the people : the Geirangerfjord, the inner Storfjord with the Tafjord = Der Fjord, das Gebirge und die Menschen : der Geirangerfjord, der innere Storfjord mit dem Tafjord. Sogndal: Timbjørgane forl. ISBN 8299408318.
- ^ Visitnorway.com – Fakta om Geirangerfjorden og Trollstigen
Eksterne lenkerRediger
- (en) Kategori:Geirangerfjorden – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Geiranger – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Geiranger hjemmeside
- VisitNorway.no med artikler som omhandler Geirangerfjorden
