National Geographic

The National Geographic Magazine, nå kjent som National Geographic, er et amerikansk tidsskrift. Tidsskriftet ble utgitt første gang ni måneder etter at National Geographic Society ble grunnlagt i 1888. Det har blitt et av verdens mest utbredte og kjente magasiner/tidsskrifter. Det er lett gjenkjennelig på den karakteristiske gule ramme, «Yellow Border», rundt omslaget. Denne rammen er det registrerte varemerke for National Geographic.

National Geographic
LandUSA[1][2][3][4]
TypeVitenskapelig tidsskrift, tidsskrift
InnholdGeografi,[5][6][2][7][8][9] fotojournalistikk,[5][6] sosialgeografi,[5] naturhistorie[8]
Frekvens1 måned
Grunnlagt1888[10][11]; 135 år siden
Eier(e)The Walt Disney Company
UtgiverNational Geographic Society[12][6][2][8][4][13]
SpråkEngelsk italiensk indonesisk
Opplag4 336 711 (2011)[14]
ISSN0027-9358,[2][3][13][15] 1044-6613,[16][9] 1931-1524, 1939-9235
OCLC1643684,[17][9] 6451257[5][2]
Nettstedwww.nationalgeographic.com (en)
nationalgeographic.grid.id

Magasinet kommer ut hver måned (tolv utgaver i året), og av og til med en spesialutgave. I tillegg til å være kjent for sine geografiske og historiske artikler fra de fjerneste strøk på kloden, har bladet lenge vært anerkjent for sin bok-lignende kvalitet og for sin høye standard i bildebruk og fotografier. Magasinet begynte med bilder allerede tidlig på 1900-tallet, da dette var en sjeldenhet i blader og tidsskrifter. National Geographic var det første tidsskriftet som tok i bruk fargefotografier.

Den litterære sjangeren i tidsskriftet er narrativ sakprosa, som hovedregel bundet sammen av en skildring av journalistens reise.

Magasinet er også kjent for å utgi detaljerte kart av de områder som hovedartikkelen beskriver. I 2001 utga National Geographic et sett på 8 CD-ROM plater, som inneholder alle kart utgitt 1888-2000.

Siden abonnentene ofte har vanskelig for å skille seg av med blader, er disse lett å oppdrive i antikvariat eller på loppemarked, når det er ryddet opp etter et dødsbo o.l.

Fra 1960 begynte magasinet å trykke fotografier over hele forsiden, i stedet for som tidligere kun innholdsfortegnelsen omkranset av en ramme med eikeblader. Et omslagsbilde i 1985 var av en afghansk flyktning, en ung pike med markante, gjennomtrengende grønne øyne. Fotoet av denne piken ble verdenskjent. Etter den FN-ledede invasjonen av Afghanistan foretok en av bladets fotojournalister leting etter piken. Hun ble gjenfunnet i 2002 som Sharbat Gula fra Pashtunstammen. Hennes historie er å finne i utgaven av National Geographic for mars 2003.

Internasjonale utgaver

rediger
 

I 1995 kom den første fremmedspråklige utgaven, på japansk. Magasinet utgis nå på over 28 språk inkludert: spansk, japansk, jiddisk, finsk, gresk, fransk, tysk, polsk, indonesisk, koreansk, portugisisk, mandarin, tsjekkisk, rumensk, russisk, norsk, tyrkisk, tysk, svensk, kroatisk og latvisk. Foreløpig siste internasjonale utgave kom i april 2005, på indonesisk.

Fjernsynsprogrammer

rediger

I 1997 lanserte National Geographic sin egen fjernsynskanal, National Geographic Channel. Pr. 2009 kan kanalen nås av 230 millioner husstander i 162 land. Programmene er tekstet eller dubbet på 27 språk. Programmene handler om vitenskap, teknikk, historie, natur og samfunnsliv. De sendes vanligvis i serier på seks til tolv programmer om samme tema.

Opplag

rediger

Bekreftede netto opplagstall for norsk utgave, fra Mediebedriftenes Landsforening:[18]

  • 2011: 10 591
  • 2012: 10 764
  • 2013: 10 371
  • 2014: 9 575
  • 2015: 8 590
  • 2016: 7 500
  • 2017: 6 132
  • 2018: 5 106
  • 2019: 3 592

Referanser

rediger
  1. ^ (på en, fr, es, zh-hans, ar) The ISSN portal, Paris: ISSN International Centre, ISSN 1819-1819, ISSN 0027-9358, Wikidata Q70460099, https://portal.issn.org/ 
  2. ^ a b c d e Agence bibliographique de l'enseignement supérieur (France) (på fr), Système universitaire de documentation, Montpellier: Agence bibliographique de l'enseignement supérieur, OCLC 46770821, SUDOC-katalog-ID 038758032, Wikidata Q2597810, http://www.sudoc.abes.fr/ 
  3. ^ a b CiNii, NACSIS-CAT bibliography ID AA00317159, Wikidata Q10726338, https://cir.nii.ac.jp 
  4. ^ a b (på it) ACNP, ACNP tidsskrifts-ID 6912, Wikidata Q3600584, https://acnpsearch.unibo.it/ 
  5. ^ a b c d https://lccn.loc.gov/87657516; Library of Congress Online Catalog; besøksdato: 3. juli 2021.
  6. ^ a b c (på mul) WorldCat, OCLC 42004954, OCLC-nummer 6451257, Wikidata Q846596, https://search.worldcat.org/ 
  7. ^ https://permalink.obvsg.at/AC00621633; besøksdato: 3. juli 2021; OBV ID: AC00621633.
  8. ^ a b c (på mul) WorldCat, OCLC 42004954, OCLC-nummer 1643684, Wikidata Q846596, https://search.worldcat.org/ 
  9. ^ a b c http://h92010.eos-intl.net/H92010/OPAC/Details/Record.aspx?BibCode=107398289; besøksdato: 3. juli 2021.
  10. ^ www.coverbrowser.com[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Biodiversity Heritage Library, BHL-publikasjons-ID 44502[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Biodiversity Heritage Library, BHL-publikasjons-ID 44502, Wikidata Q172266, https://www.biodiversitylibrary.org/ 
  13. ^ a b (på en, ja, zh-hans, zh-hant, ru) Scopus, Amsterdam: Elsevier, ISSN 2588-9885, OCLC 65858721, Scopus kilde-ID 29823, Wikidata Q371467, https://www.scopus.com 
  14. ^ http://www.auditbureau.org/.
  15. ^ https://onesearch.unisi.it:443/39SBS_V1:AllResources:39sbart_almap990003347560203297; besøksdato: 3. juli 2021.
  16. ^ Biodiversity Heritage Library, BHL-publikasjons-ID 44502, Wikidata Q172266, https://www.biodiversitylibrary.org/ 
  17. ^ https://lccn.loc.gov/14007038; Library of Congress Online Catalog; besøksdato: 3. juli 2021.
  18. ^ MBLs nettsider

Eksterne lenker

rediger