Stranda
Stranda er en kommune på Sunnmøre i Møre og Romsdal. Den grenser i nord og øst til kommunene Fjord og Skjåk, i sør til Stryn, og i vest til Ørsta, Volda og Sykkylven. Kommunesenteret er i tettstedet Stranda som har 2 849[5] innbyggere per 1. januar 2023[5].
Stranda | |||
---|---|---|---|
Land | Norge | ||
Fylke | Møre og Romsdal | ||
Status | kommune | ||
Innbyggernavn | strander | ||
Grunnlagt | 1837 | ||
Adm. senter | Stranda | ||
Areal – Totalt – Land – Vann | 865,87 km²[3] 844,64 km²[2] 21,23 km²[2] | ||
Befolkning | 4 421[4] (2023) | ||
Bef.tetthet | 5,23 innb./km² | ||
Antall husholdninger | 1 965 | ||
Kommunenr. | 1525 | ||
Målform | Nynorsk | ||
Nynorskandel | 99,6 % (2016) | ||
Høyeste topp | Blåfjellet (1775,2 moh.)[1] | ||
Nettside | nettside | ||
Politikk | |||
Ordfører | Einar Arve Nordang (H) (2023) | ||
Befolkningsutvikling 1951–2010[b] | |||
Stranda 62°10′00″N 6°58′00″Ø | |||
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB |
Geografi og geologi
redigerBlåfjellet på 1775,2 moh. er den høyeste fjelltoppen i kommunen.[6] Fjellpartiet Åkerneset, som ventes å rase i fjorden, ligger i Stranda. I 1731 ble Stranda sentrum truffet av en flodbølge da Skafjellet på motsatt side av fjorden raste ut. Bebyggelsen i sentrum inkludert kirken ble rasert og 10-15 personer omkom.[7]
Storfjorden blir ved Stranda og videre sørover kalt Sunnylvsfjorden, lenger inne får den en fjordarm østover, den kjente Geirangerfjorden. Hellesylt ligger i enden av Sunnylvsfjorden, mens Geiranger ligger i enden av Geirangerfjorden. Strandas sørøstlige hjørne ligger øst for vannskillet og omfatter blant annet Djupvatnet som inngår i Glommavassdraget.[8] Fylkesvei 63 (Geirangervegen åpnet 1889) går langs vannet, der er også ei turisthytte og veien til Dalsnibba tar av.[9][10]
I kommunen ligger bygdene Geiranger (250 innb.), Hellesylt (680 innb.), Liabygda (260 innb.) og kommunesenteret Stranda (3500 innb.). Stranda kommune ligger ved Storfjorden på Indre Sunnmøre. Arealet er 867 km².
Sentrum med kirken er bygget opp rundt gården Sløgstad (også kalt Slyngstad). Den første postadressen (navnet på poståpneriet som inngikk i Den trondhjemske postvei) var «Slyngstad» eller «Slyngstad i Stranden», fra 1876 bare kalt «Stranden», endret til «Stranda» i 1921.[11]
Næringsliv
redigerStranda kommune er kjent for industri, og kanskje spesielt innen næringsmiddel og møbel. Store bedrifter som Orkla Foods Norge (tidl. Stabburet), Grilstad, Langlo, Ole Ringdal, Slettvoll, Norsk Sjømat, og Ekornes (inntil 2009) har tilhold her, i tillegg til et stort antall mindre bedrifter.
Orkla produserer all sin frossenpizza ved bedriftens to anlegg på Stranda. Siden 1979, har over 500 millioner Grandiosa og Big One i forskjellige varianter rullet ut av de to fabrikkene. Siden 2015 har det også blitt produsert lefser ved anlegget i Svemorka. Vestlandslefsa og Li-klenning produseres der.
Strandaskinke, Strandamør, pinnekjøtt og en del andre produkter produseres ved Grilstad Stranda, etter at de i 1995 gikk inn i Stranda Spekemat A/S.
Turisme er også en stor næring i kommunen, særlig i Geiranger. Strandafjellet Skisenter ligger i Hevsdalen ovenfor kommunesenteret.
Landbruket står sterkt i kommunen, innen blant annet svin, storfe, sau og geit. Stranda er landets nest største melkegeit-kommune.[trenger referanse]
Politikk
redigerSe også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Stranda.
Kommunestyrevalget 2023
redigerParti | Prosent | Stemmer | Mandater | Medlemmer av formannskapet | |||
---|---|---|---|---|---|---|---|
% | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
Senterpartiet | 27,4 | −19,2 | 592 | −463 | 7 | −5 | 2 |
Høyre | 27,2 | +16,0 | 589 | +335 | 7 | +4 | 2 |
Fremskrittspartiet | 25,9 | +4,9 | 561 | +85 | 7 | +2 | 2 |
Arbeiderpartiet | 13,7 | +3,4 | 296 | +64 | 3 | 1 | |
Kristelig Folkeparti | 5,8 | −0,1 | 125 | −8 | 1 | ||
Andre | −5,0 | −114 | −1 | ||||
Valgdeltakelse/Total | 63,4 % | 2 201 | 25 | 7 | |||
Ordfører: Einar Arve Nordang (H) | Varaordfører: Steinar Aanning (Frp) | ||||||
Merknader: Kilde: [12][13] |
Tusenårssted
redigerKommunens fire bygdelag fikk i oppgave å velge hvert sitt tusenårssted, og de statlige midlene ble likt fordelt mellom deres valgte steder.
I Stranda ble Allmenningen, som er området foran rådhuset og det da nyåpnede kulturhuset, valgt. Midlene ble brukt til innkjøp av beplantning og det ble lagt ned et skrin med tegninger og 5. klassingenes presentasjon av Stranda per 2000.
I Liabygda ble midlene brukt til opparbeiding av myldreområde ved fotball- og friidrettsbanen, mens i Geiranger er Samfunnshuset tusenårssted. I Sunnylven ble området rundt badehuset fra 1930-tallet oppgradert.
Kommunen fikk trær i gave fra Landbruksdepartementet og alle skolene og barnehagene fikk sitt tusenårs-tre. I den ene barnehagen ble det plantet en «hundremeterskog».
Det ble også plantet tusenårs-tre ved siden av tusenårsskrinet i Stranda og de andre tusenårsstedene i kommunen fikk også tre.
Kjente personer fra Stranda
rediger- Tore Olaus Engset (1865–1943), matematiker og generaldirktør i Televerket
- Nils E. Ringset (1886–1976), bonde, venstrepolitiker og organisasjonsmann
- Olav Oksvik (1888–1958), stortingsrepresentant (Ap) 1928-1953, statsråd, fylkesmann
- P.I. Langlo (1892–1940), grunnlegger av norsk møbelindustri
- Kristian Langlo (1894–1976), venstrepolitiker, ordfører og rektor
- Gutorm Gjessing (1906-1979), professor i etnografi ved UiO
- Fredrik Grønningsæter (1923-2016), biskop i Sør-Hålogaland
- Rolv Hellesylt (1927-2014), høyesterettsdommer
- Inge Hermann Langlo (1933-2021), møbelprodusent
- Oddvin Parr (1933-2010), treskjærer og Peer Gynt-senteret Hægstad gård
- Oddbjørn Sverre Langlo (1935–2004), stortingsrepresentant (H) 1973-1985
- Asbjørn Gjærde (1939–), journalist og programleder (NRK)
- Peter Opsvik (1939–) , møbeldesigner og jazzmusiker
- Per Vassbotn (1941– ), journalist og tidl. kommunikasjonsdirektør
- Bergljot Engeset (1941-), skuespiller, programleder og journalis
- Knut Magnus Berge (1966–), journalist, utenrikssjef i NRK
- Are Kalvø, (1969–), komiker, programleder og forfatter
- Margreth Olin (1970–), filmregissør
Referanser
rediger- ^ Høyeste fjelltopp i hver kommune Arkivert 15. oktober 2014 hos Wayback Machine.. Kartverket. Besøkt 3. september 2015
- ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020.
- ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020.
- ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023.
- ^ a b «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023.
- ^ Høyeste fjelltopp i hver kommune Arkivert 15. oktober 2014 hos Wayback Machine., Kartverket 2014, lest 27. november 2014.
- ^ Gjerding, Jørgen (1938). Kyrkjene i Stranda 1000-1938. Ålesund.
- ^ Walseng, Bjørn (1986). Flerbruksplan for vassdrag i Gudbrandsdalen: limnologisk oversikt. Oslo: Universitetet i Oslo. ISBN 8272311011.
- ^ https://snl.no/Djupvatnet lest 31. august 2014.
- ^ «NVE Atlas». Norges vassdrags- og energidirektorat
- ^ Torvik, Arne Inge (2000): Om samferdsel i Møre og Romsdal. Del II: Samfunn og ferdsel. Utgitt av MRF, Molde.
- ^ valgresultat.no
- ^ «Møte i kommunestyret den 04.10.2023». Stranda kommune.
Eksterne lenker
rediger- (nn) Offisielt nettsted
- (en) Stranda – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) «Stranda» i Store norske leksikon
- (no) Historiske arkiv etter Stranda kommune og Sunnylven kommune på Arkivportalen