Nynorsk i grunnskolen

Nynorsk i grunnskolen refererer til antallet norske elever i grunnskolen som har nynorsk som hovedmål, for skoleåret 2023/2024 var denne andelen 11,38%. (72.498 elever av totalt 637.051)[1]

Kart over nynorsk og bokmålsandel i grunnskolen i kommunene skoleåret 2021/22. Blå = 100% bokmål, mørk rød = 100% nynorsk, forskjellige skaleringer av lilla blanding (rødere/blåere ut fra andelene). Basert på tall fra utdanningsdirektoratet. Klikk på kartet for et større kart, ved å føre pilen over det store kartet kan man se andelene i de enkelte kommunene. Elever med annet morsmål (f.eks samisk) er ført i henhold til målform i norskfaget.

Tallene offentliggjøres av utdanningsdirektoratet og statistisk sentralbyrå hvert år og er det mest brukte målet for nynorskandelen i Norge. Andre måter å måle nynorskandelen på som f.eks. målform på selvangivelsen (8,6% har nynorsk på selvangivelsen), og målform ved avsluttende eksamen på videregående (6,0% hadde nynorsk som hovedmål) brukes i mye mindre grad.

Statistisk sentralbyrå oppgir antallet etter fylker for ulike år, eksempelvis for Troms for årene 1945/1950, 1965, 1995 og 2012, mens utdanningdirektoratet offentliggjør for skoler og klassetrinn. I henhold til Statistisk sentralbyrå har antallet elever med nynorsk som hovedmål siden år 2000 gått ned fra 88 400 til 72.498, mens andelen har sunket fra 14,9 % til 11,38 %. Andelen er nå den laveste siden 1908. Tallet angir andel i begynnelsen av skoleåret (per 1. oktober), endringer i løpet av skoleåret er ikke med i tallene.

Rundt andre verdenskrig var det betydelige nynorskandeler i 14 av de daværende 20 fylkene fylkene, unntakene var Østfold, Akershus, Oslo, Vestfold, Bergen (eget fylke til 1972) og Finnmark, hvor nynorsken aldri fikk innpass. Siden den tid har det vært tilbakegang i samtlige fylker.

Ikke i et eneste fylke er nynorskelevene i flertall. Sogn og fjordane hadde flertall av nynorskelever før sammenslåingen med Hordaland. Det var da det siste og eneste fylket med nynorskflertall.

Skoleåret 2023/24 er det nynorske skolekretser i sju av landets elleve fylker. Det er desidert flest i de tre Vestlandsfylkene hvor over 90 % av dem finnes. Møre og Romsdal og Vestland har størst andel, med nesten halvparten av elevene. Andelen er noe lavere i Rogaland med 21,7 %. Utenom Vestlandet er det en del nynorskelever i de mest usentrale delene av fylkene på sør og østlandet. Innlandet (7,2 %) Vestfold og Telemark (3,5 %), Agder (3,3 %) og Viken (0,2 %) har alle nynorske skolekretser. I øvrige fylker er det bare enkeltelever som har nynorsk.

Oversikt 2022 rediger

FNr Fylke Skolekretser Elever
Totalt Bokmål Nynorsk Samisk %Nynorsk Totalt Bokmål Nynorsk Samisk %Nynorsk
30 Viken 573 571 2 0 0,4 % 158 340 155 677 490 0 0,2 %
03 Oslo 167 167 0 0 0 % 69 613 68 374 2 0 0 %
34 Innlandet 229 212 17 0 8,6 % 39 448 36 417 2 831 0 7,2%
38 Vestfold og Telemark 216 200 16 0 7,4 % 48 833 46 624 1 691 0 3,5 %
42 Agder 172 158 14 0 7.8 % 39 495 37 754 1 331 0 3,3 %
11 Rogaland 238 162 76 0 32,5 % 65 287 49 934 14 145 0 21,7 %
46 Vestland 399 136 163 0 52,5 % 76 929 39 868 36 864 3 47,9 %
15 Møre og Romsdal 196 91 105 0 54,4 % 31 589 16 339 15 134 0 47,9 %
50 Trøndelag 249 249 0 0 0 % 54 986 54 316 6 27 0 %
18 Nordland 196 196 0 0 0 % 26 409 26 366 1 35 0 %
54 Troms og Finnmark 198 190 0 8 0 % 25 902 24 852 3 842 0 %
- Svalbard 1 1 0 0 0 % 239 239 0 0 0 %
00 Norge 2711 2225 486 8 18,1 % 637 051 556 741 72 498 904 11,38 %

Totalen inkluderer elever ved internasjonale skoler i Norge. De har skolens språk som førstemål (f.eks engelsk, fransk eller tysk) og norsk som andremål, hvorav alle har bokmål. Disse skolene har nesten 6 000 elever, også en del norske er elever ved disse skolene. Statistikken inkluderer ikke de norske skolene i utlandet, de hadde i skoleåret 2022/23 totalt 830 bokmålselever og 6 nynorskelever[2].

Nynorskandel på forskjellige klassetrinn rediger

I skoleåret 2022/23 er nynorskandel slik på de forskjellige klassetrinnene[2].

Trinn Nynorskandel
1. 11,58 %
2. 11,70 %
3. 11,78 %
4. 11,82 %
5. 11,97 %
6. 12,08 %
7. 12,01 %
8. 11,07 %
9. 10,44 %
10. 10,35 %

Selvom litt statistisk variasjon og tilfeldigheter ikke gjør fordelingen perfekt hvert år er det en klar trent man kan se hvert eneste år. 7. klasse har den høyeste andelen nynorsk. Klassene under 7. klasse vil ha litt lavere andel for hvert trinn, dette fordi litt færre starter med nynorsk for hvert år. Fra 8. klasse har elevene lov til å velge målform selv, da synker nynorskandelen fordi mange av de som er tvunget til nynorsk mot sin og foreldrenes vilje bytter til bokmål. Byttet skjer byttet gradvis i løpet av 8-10 trinn slik at 10. trinn nesten alltid har den laveste andelen med nynorsk.


Rundt halvparten av de som går ut av 10. klasse med nynorsk bytter til bokmål på videregående, og rundt halvparten av de som går ut av videregående med nynorsk bytter til bokmål ved høyere studier.

Oversikt 1885-2023 rediger

År Nynorskandel[trenger referanse]
1884 0,0
1885 0,3
1886 0,6
1887 0,6
1888 1,0
1889 1,1
1890 1,2
1891 1,2
1892 1,4
1893 1,7
1894 2,2
1895 3,2
1896 3,4
1897 4,0
1898 4,4
1899 4,9
1900 5,4
1901 5,7
1902 6,1
1903 6,9
1904 7,5
1905 8,3
1906 8,8
1907 9,3
1908 11,2
1909 12,2
1910 12,5
1911 12,5
1912 12,5
1913 12,6
1914 12,6
1915 12,7
1916 12,8
1917 12,8
1918 12,9
1919 14,7
1920 18,1
1921 18,1
1922 18,2
1923 18,2
1924 18,3
1925 18,3
1926 18,5
1927 18,8
1928 19,3
1929 19,4
1930 19,5
1931 19,7
1932 19,8
1933 19,8
1934 19,9
1935 20,0
1936 20,3
1937 20,8
1938 22,0
1939 28,5
1940 31,5
1941 31,9
1942 33,2
1943 34,0
1944 34,1
1945 33,2
1946 31,9
1947 31,1
1948 30,8
1949 30,5
1950 29,7
1951 29,0
1952 28,2
1953 27,3
1954 27,0
1955 25,3
1956 24,3
1957 23,9
1958 23,5
1959 23,3
1960 22,7
1961 22,3
1962 21,5
1963 21,1
1964 20,5
1965 20,4
1966 19,4
1967 19,2
1968 19,1
1969 18,4
1970 17,9
1971 17,5
1972 17,3
1973 17,1
1974 16,8
1975 16,7
1976 16,5
1977 16,4
1978 16,4
1979 16,4
1980 16,4
1981 16,5
1982 16,6
1983 16,6
1984 16,7
1985 16,7
1986 16,8
1987 16,8
1988 16,9
1989 16,9
1990 17,0
1991 17,0
1992 17,0
1993 17,0
1994 16,9
1995 16,5
1996 16,1
1997 15,9
1998 15,6
1999 15,2
2000 14,9
2001 14,8
2002 14,7
2003 14,4
2004 14,2
2005 13,9
2006 13,8
2007 13,6
2008 13,4
2009 13,2
2010 13,0
2011 12,8
2012 12,6
2013 12,5
2014 12,4
2015 12,3
2016 12,2
2017 12,1
2018 12,0
2019 11,8
2020 11,7
2021 11,6
2022 11,5
2023 11,4

Hedmark rediger

Skolemål i Hedmark
1950 1965 1995 2000
       

Oppland rediger

Skolemål i Oppland
1950 1975 2000 2012
       

Buskerud rediger

Skolemål i Buskerud
1945 1975 2000 2012
       

Telemark rediger

Skolemål i Telemark
1945 1975 2000 2012
       

Aust-Agder rediger

Skolemål i Aust-Agder
1940 1975 2000 2012
       

Vest-Agder rediger

Skolemål i Vest-Agder
1945 1975 2000 2012
       

Rogaland rediger

Skolemål i Rogaland
1945 1975 2000 2012
       

Hordaland rediger

Skolemål i Hordaland
1945 1975 2000 2012
       

Bergen rediger

Skolemål i Bergen
1945 1970 2000 2012
       

Sogn og Fjordane rediger

Skolemål i Sogn og Fjordane
1950 1975 2000 2012
       

Sunnmøre rediger

Skolemål på Sunnmøre
1945 1975 2000 2012
       

Romsdal rediger

Skolemål i Romsdal
1945 1975 2000 2012
       

Nordmøre rediger

Skolemål på Nordmøre
1945 1975 2000 2012
       

Sør-Trøndelag rediger

Skolemål i Sør-Trøndelag
1950 1975 2000 2012
       

Nord-Trøndelag rediger

Skolemål i Nord-Trøndelag
1945 1975 2000 2011
       

Nordland rediger

Skolemål i Nordland
1945 1965 1975 2011
       

Troms rediger

Skolemål i Troms
1945 1965 1995 2012
       

Referanser rediger

  1. ^ «Elever i grunnskolen etter målform». SSB. Besøkt 16.12.2021. 
  2. ^ a b «Grunnskolen informasjonssystem, skoleåret 2021-22». udir. 16.12.2021. Besøkt 16.12.2021.