Nynorsk i grunnskolen refererer til antallet norske elever i grunnskolen som har nynorsk som hovedmål, oppgitt etter fylker for ulike år, eksempelvis for Troms for årene 1945/1950, 1965, 1995 og 2012. I henhold til Statistisk sentralbyrå har antallet elever med nynorsk som hovedmål siden år 2000 gått ned fra 88 400 til 74 179, mens andelen har sunket fra 14,9 % til 11,67 %. Andelen er nå den laveste siden 1908.
Rundt andre verdenskrig var det betydelige nynorskandeler i 14 av de daværende 20 fylkene fylkene, unntakene var Østfold, Akershus, Oslo, Vestfold, Bergen (eget fylke til 1972) og Finnmark, hvor nynorsken aldri fikk innpass. Siden den tid har det vært tilbakegang i samtlige fylker.
Ikke i et eneste fylke er nynorskelevene i flertall. Sogn og fjordane hadde flertall av nynorskelever før sammenslåingen med Hordaland. Det var da det siste og eneste fylket med nynorskflertall.
Skoleåret 2020/21 er det i nynorskelever i sju av landets elve fylker. Det er desidert flest i de tre Vestlandsfylkene hvor over 90 % av dem finnes. Møre og Romsdal og Vestland har størst andel, med nesten halvparten av elevene. Andelen er noe lavere i Rogaland med 22,3 %. Utenom Vestlandet er det en del nynorskelever i de mest usentrale delene av fylkene på sør og østlandet. Innlandet (8,1 %) Vestfold og Telemark (3,7 %), Agder (3,5 %) og Viken (0,3 %) har alle nyorske skolekretser, i øvrige fylker er det bare enkeltelever som har nynorsk.
| FNr |
Fylke |
Skolekretser |
Elever
|
|---|
| Totalt |
Bokmål |
Nynorsk |
Samisk |
%Nynorsk |
Totalt |
Bokmål |
Nynorsk |
Samisk |
%Nynorsk
|
|---|
| 30
|
Viken |
570 |
566 |
4 |
0 |
0,7 % |
156 258 |
153 928
|
588 |
0 |
0,3 %
|
| 03 |
Oslo |
166 |
166 |
0 |
0 |
0 % |
69 739
|
69 738
|
1 |
0
|
0 %
|
| 34 |
Innlandet |
230 |
211 |
19 |
0 |
9,2 % |
39 839 |
36 417
|
3 244 |
0 |
8,1%
|
| 38
|
Vestfold og Telemark |
216 |
199 |
17 |
0 |
9,0 % |
48 717
|
46 475
|
1 824 |
0
|
3,7 %
|
| 42
|
Agder |
172 |
158 |
14 |
0 |
7.8 % |
39 251 |
37 491
|
1 365
|
1 |
3,5 %
|
| 11 |
Rogaland |
240 |
157 |
83 |
0 |
32,5 % |
64 149 |
48 838
|
14 318
|
0
|
22,3 %
|
| 46
|
Vestland |
399 |
120 |
179 |
0 |
58,5 % |
76 867 |
39 540
|
37 151
|
3
|
48,3 %
|
| 15 |
Møre og Romsdal |
199 |
84 |
115 |
0 |
60,1 % |
31 676 |
15 902
|
15 677
|
0
|
49,5 %
|
| 50 |
Trøndelag |
251 |
251 |
0 |
0 |
0 % |
54 956 |
54 310 |
6 |
26 |
0 %
|
| 18 |
Nordland |
199 |
199 |
0 |
0 |
0 % |
27 002 |
26 962
|
3 |
35 |
0 %
|
| 54
|
Troms og Finnmark |
204 |
197 |
0 |
8 |
0 % |
26 817 |
25 839
|
1 |
809
|
0 %
|
| -
|
Svalbard |
1 |
1 |
0 |
0 |
0 % |
226 |
225
|
1 |
0 |
0 %
|
| 00 |
Norge |
2789 |
2259 |
530 |
8 |
18,82 % |
635 497
|
554 525
|
74 179
|
874 |
11,67 %
|
Totaltallet inkluderer elever ved internasjonale skoler i Norge. De har skolens språk som førstemål (f.eks engelsk, fransk eller tysk) og norsk som andremål, hvorav alle har bokmål. Disse skolene har nesten 6 000 elever, også endel norske er elever ved disse skolene. Statistikken inkluderer ikke de norske skolene i utlandet, de hadde i skoleåret 2020/21 451 bokmålselever og 4 nynorskelever.
Nynorskandel på forskjellige klassetrinnRediger
I skoleåret 2020/21 er nynorskandel slik på de forskjellige klassetrinnene.
| Trinn
|
Nynorskandel
|
|---|
| 1.
|
11,79 %
|
| 2.
|
11,76 %
|
| 3.
|
12,09 %
|
| 4.
|
12,21 %
|
| 5.
|
12,11 %
|
| 6.
|
12,20 %
|
| 7.
|
11,85 %
|
| 8.
|
11,14 %
|
| 9.
|
10,66 %
|
| 10.
|
10,87 %
|
Selvom litt statistisk variasjon og tilfeldigheter ikke gjør fordelingen perfekt hvert år er det en klar trent man kan se hvert eneste år. 6. klasse har den høyeste andelen nynorsk. Klassene under 6. klasse vil ha litt lavere andel for hvert trinnn, dette fordi litt færre starter med nynorsk for hvert år. Fra 7. klasse har elevene lov til å velge målform selv, da synker nynorskandelen fordi mange av de som er tvunget til nynorsk mot sin og foreldrenes vilje bytter til bokmål. Fordi mange ikke informeres om sin rett til å bytte skjer byttet gradvis i løpet av 7-10 trinn slik at 10. trinn nesten alltid har den laveste andelen med nynorsk.
Rundt halvparten av de som går ut av 10. klasse med nynorsk bytter til bokmål på videregående, og rundt halvparten av de som går ut av videregående med nynorsk bytter til bokmål ved høyere studier.
Oversikt 1880-2020Rediger
| År
|
Nynorskandel[trenger referanse] |
|---|
| 1880
|
0,6
|
| 1881
|
0,6
|
| 1882
|
0,6
|
| 1883
|
0,8
|
| 1884
|
0,8
|
| 1885
|
0,9
|
| 1886
|
0,9
|
| 1887
|
1,0
|
| 1888
|
1,0
|
| 1889
|
1,1
|
| 1890
|
1,2
|
| 1891
|
1,2
|
| 1892
|
1,4
|
| 1893
|
1,7
|
| 1894
|
2,2
|
| 1895
|
3,2
|
| 1896
|
3,4
|
| 1897
|
4,0
|
| 1898
|
4,4
|
| 1899
|
4,9
|
| 1900
|
5,4
|
| 1901
|
5,7
|
| 1902
|
6,1
|
| 1903
|
6,9
|
| 1904
|
7,5
|
| 1905
|
8,3
|
| 1906
|
8,8
|
| 1907
|
9,3
|
| 1908
|
11,2
|
| 1909
|
12,2
|
| 1910
|
12,5
|
| 1911
|
12,5
|
| 1912
|
12,5
|
| 1913
|
12,6
|
| 1914
|
12,6
|
| 1915
|
12,7
|
| 1916
|
12,8
|
| 1917
|
12,8
|
| 1918
|
12,9
|
| 1919
|
14,7
|
| 1920
|
18,1
|
| 1921
|
18,1
|
| 1922
|
18,2
|
| 1923
|
18,2
|
| 1924
|
18,3
|
| 1925
|
18,3
|
| 1926
|
18,5
|
| 1927
|
18,8
|
| 1928
|
19,3
|
| 1929
|
19,4
|
| 1930
|
19,5
|
| 1931
|
19,7
|
| 1932
|
19,8
|
| 1933
|
19,8
|
| 1934
|
19,9
|
| 1935
|
20,0
|
| 1936
|
20,3
|
| 1937
|
20,8
|
| 1938
|
22,0
|
| 1939
|
28,5
|
| 1940
|
31,5
|
| 1941
|
31,9
|
| 1942
|
33,2
|
| 1943
|
34,0
|
| 1944
|
34,1
|
| 1945
|
33,2
|
| 1946
|
31,9
|
| 1947
|
31,1
|
| 1948
|
30,8
|
| 1949
|
30,5
|
| 1950
|
29,7
|
| 1951
|
29,0
|
| 1952
|
28,2
|
| 1953
|
27,3
|
| 1954
|
27,0
|
| 1955
|
25,3
|
| 1956
|
24,3
|
| 1957
|
23,9
|
| 1958
|
23,5
|
| 1959
|
23,3
|
| 1960
|
22,7
|
| 1961
|
22,3
|
| 1962
|
21,5
|
| 1963
|
21,1
|
| 1964
|
20,5
|
| 1965
|
20,4
|
| 1966
|
19,4
|
| 1967
|
19,2
|
| 1968
|
19,1
|
| 1969
|
18,4
|
| 1970
|
17,9
|
| 1971
|
17,5
|
| 1972
|
17,3
|
| 1973
|
17,1
|
| 1974
|
16,8
|
| 1975
|
16,7
|
| 1976
|
16,5
|
| 1977
|
16,4
|
| 1978
|
16,4
|
| 1979
|
16,4
|
| 1980
|
16,4
|
| 1981
|
16,5
|
| 1982
|
16,6
|
| 1983
|
16,6
|
| 1984
|
16,7
|
| 1985
|
16,7
|
| 1986
|
16,8
|
| 1987
|
16,8
|
| 1988
|
16,9
|
| 1989
|
16,9
|
| 1990
|
17,0
|
| 1991
|
17,0
|
| 1992
|
17,0
|
| 1993
|
17,0
|
| 1994
|
16,9
|
| 1995
|
16,5
|
| 1996
|
16,1
|
| 1997
|
15,9
|
| 1998
|
15,6
|
| 1999
|
15,2
|
| 2000
|
14,9
|
| 2001
|
14,8
|
| 2002
|
14,7
|
| 2003
|
14,4
|
| 2004
|
14,2
|
| 2005
|
13,9
|
| 2006
|
13,8
|
| 2007
|
13,6
|
| 2008
|
13,4
|
| 2009
|
13,2
|
| 2010
|
13,0
|
| 2011
|
12,8
|
| 2012
|
12,6
|
| 2013
|
12,5
|
| 2014
|
12,4
|
| 2015
|
12,3
|
| 2016
|
12,2
|
| 2017
|
12,1
|
| 2018
|
12,0
|
| 2019
|
11,8
|
| 2020
|
11,7
|
Sogn og FjordaneRediger
