Nynorsk i grunnskolen

Nynorsk i grunnskolen refererer til antallet norske elever i grunnskolen som har nynorsk som hovedmål, for skoleåret 2020/2021 var denne andelen 11,67%. (74.179 elever av totalt 635.497)

Tallene offentliggjøres av utdanningsdirektoratet og statistisk sentralbyrå hvert år og er det mest brukte målet for nynorskandelen i Norge. Andre måter å måle nynorskandelen på som f.eks. målform på selvangivelsen (8,7% har nynorsk på selvangivelsen), målform ved avsluttende eksamen på videregående (6,1% hadde nynorsk som hovedmål) brukes i mye mindre grad.

Statistisk sentralbyrå oppgir antallet etter fylker for ulike år, eksempelvis for Troms for årene 1945/1950, 1965, 1995 og 2012, mens utdanningdirektoratet offentliggjør for skoler og klassetrinn. I henhold til Statistisk sentralbyrå har antallet elever med nynorsk som hovedmål siden år 2000 gått ned fra 88 400 til 74 179, mens andelen har sunket fra 14,9 % til 11,67 %. Andelen er nå den laveste siden 1908.

Rundt andre verdenskrig var det betydelige nynorskandeler i 14 av de daværende 20 fylkene fylkene, unntakene var Østfold, Akershus, Oslo, Vestfold, Bergen (eget fylke til 1972) og Finnmark, hvor nynorsken aldri fikk innpass. Siden den tid har det vært tilbakegang i samtlige fylker.

Ikke i et eneste fylke er nynorskelevene i flertall. Sogn og fjordane hadde flertall av nynorskelever før sammenslåingen med Hordaland. Det var da det siste og eneste fylket med nynorskflertall.

Skoleåret 2020/21 er det i nynorskelever i sju av landets elleve fylker. Det er desidert flest i de tre Vestlandsfylkene hvor over 90 % av dem finnes. Møre og Romsdal og Vestland har størst andel, med nesten halvparten av elevene. Andelen er noe lavere i Rogaland med 22,3 %. Utenom Vestlandet er det en del nynorskelever i de mest usentrale delene av fylkene på sør og østlandet. Innlandet (8,1 %) Vestfold og Telemark (3,7 %), Agder (3,5 %) og Viken (0,3 %) har alle nyorske skolekretser, i øvrige fylker er det bare enkeltelever som har nynorsk.

Oversikt 2020Rediger

FNr	Fylke	Skolekretser					Elever
FNr	Fylke	Totalt	Bokmål	Nynorsk	Samisk	%Nynorsk	Totalt	Bokmål	Nynorsk	Samisk	%Nynorsk
30	Viken	570	566	4	0	0,7 %	156 258	153 928	588	0	0,3 %
03	Oslo	166	166	0	0	0 %	69 739	69 738	1	0	0 %
34	Innlandet	230	211	19	0	9,2 %	39 839	36 417	3 244	0	8,1%
38	Vestfold og Telemark	216	199	17	0	9,0 %	48 717	46 475	1 824	0	3,7 %
42	Agder	172	158	14	0	7.8 %	39 251	37 491	1 365	1	3,5 %
11	Rogaland	240	157	83	0	32,5 %	64 149	48 838	14 318	0	22,3 %
46	Vestland	399	120	179	0	58,5 %	76 867	39 540	37 151	3	48,3 %
15	Møre og Romsdal	199	84	115	0	60,1 %	31 676	15 902	15 677	0	49,5 %
50	Trøndelag	251	251	0	0	0 %	54 956	54 310	6	26	0 %
18	Nordland	199	199	0	0	0 %	27 002	26 962	3	35	0 %
54	Troms og Finnmark	204	197	0	8	0 %	26 817	25 839	1	809	0 %
-	Svalbard	1	1	0	0	0 %	226	225	1	0	0 %
00	Norge	2789	2259	530	8	18,82 %	635 497	554 525	74 179	874	11,67 %

Totaltallet inkluderer elever ved internasjonale skoler i Norge. De har skolens språk som førstemål (f.eks engelsk, fransk eller tysk) og norsk som andremål, hvorav alle har bokmål. Disse skolene har nesten 6 000 elever, også endel norske er elever ved disse skolene. Statistikken inkluderer ikke de norske skolene i utlandet, de hadde i skoleåret 2020/21 451 bokmålselever og 4 nynorskelever.

Nynorskandel på forskjellige klassetrinnRediger

I skoleåret 2020/21 er nynorskandel slik på de forskjellige klassetrinnene.


Trinn	Nynorskandel
1.	11,79 %
2.	11,76 %
3.	12,09 %
4.	12,21 %
5.	12,11 %
6.	12,20 %
7.	11,85 %
8.	11,14 %
9.	10,66 %
10.	10,87 %

Selvom litt statistisk variasjon og tilfeldigheter ikke gjør fordelingen perfekt hvert år er det en klar trent man kan se hvert eneste år. 6. klasse har den høyeste andelen nynorsk. Klassene under 6. klasse vil ha litt lavere andel for hvert trinnn, dette fordi litt færre starter med nynorsk for hvert år. Fra 7. klasse har elevene lov til å velge målform selv, da synker nynorskandelen fordi mange av de som er tvunget til nynorsk mot sin og foreldrenes vilje bytter til bokmål. Fordi mange ikke informeres om sin rett til å bytte skjer byttet gradvis i løpet av 7-10 trinn slik at 10. trinn nesten alltid har den laveste andelen med nynorsk.

Rundt halvparten av de som går ut av 10. klasse med nynorsk bytter til bokmål på videregående, og rundt halvparten av de som går ut av videregående med nynorsk bytter til bokmål ved høyere studier.

Oversikt 1880-2020Rediger


År	Nynorskandel^{[trenger referanse]}
1880	0,6
1881	0,6
1882	0,6
1883	0,8
1884	0,8
1885	0,9
1886	0,9
1887	1,0
1888	1,0
1889	1,1
1890	1,2
1891	1,2
1892	1,4
1893	1,7
1894	2,2
1895	3,2
1896	3,4
1897	4,0
1898	4,4
1899	4,9
1900	5,4
1901	5,7
1902	6,1
1903	6,9
1904	7,5
1905	8,3
1906	8,8
1907	9,3
1908	11,2
1909	12,2
1910	12,5
1911	12,5
1912	12,5
1913	12,6
1914	12,6
1915	12,7
1916	12,8
1917	12,8
1918	12,9
1919	14,7
1920	18,1
1921	18,1
1922	18,2
1923	18,2
1924	18,3
1925	18,3
1926	18,5
1927	18,8
1928	19,3
1929	19,4
1930	19,5
1931	19,7
1932	19,8
1933	19,8
1934	19,9
1935	20,0
1936	20,3
1937	20,8
1938	22,0
1939	28,5
1940	31,5
1941	31,9
1942	33,2
1943	34,0
1944	34,1
1945	33,2
1946	31,9
1947	31,1
1948	30,8
1949	30,5
1950	29,7
1951	29,0
1952	28,2
1953	27,3
1954	27,0
1955	25,3
1956	24,3
1957	23,9
1958	23,5
1959	23,3
1960	22,7
1961	22,3
1962	21,5
1963	21,1
1964	20,5
1965	20,4
1966	19,4
1967	19,2
1968	19,1
1969	18,4
1970	17,9
1971	17,5
1972	17,3
1973	17,1
1974	16,8
1975	16,7
1976	16,5
1977	16,4
1978	16,4
1979	16,4
1980	16,4
1981	16,5
1982	16,6
1983	16,6
1984	16,7
1985	16,7
1986	16,8
1987	16,8
1988	16,9
1989	16,9
1990	17,0
1991	17,0
1992	17,0
1993	17,0
1994	16,9
1995	16,5
1996	16,1
1997	15,9
1998	15,6
1999	15,2
2000	14,9
2001	14,8
2002	14,7
2003	14,4
2004	14,2
2005	13,9
2006	13,8
2007	13,6
2008	13,4
2009	13,2
2010	13,0
2011	12,8
2012	12,6
2013	12,5
2014	12,4
2015	12,3
2016	12,2
2017	12,1
2018	12,0
2019	11,8
2020	11,7