Nynorsk i grunnskolen

Nynorsk i grunnskolen refererer til antallet norske elever i grunnskolen som har nynorsk som hovedmål, for skoleåret 2021/2022 var denne andelen 11,57%. (73.493 elever av totalt 634.674)^[1]

Kart over nynorsk og bokmålsandel i grunnskolen i kommunene skoleåret 2021/22. Blå = 100% bokmål, mørk rød = 100% nynorsk, forskjellige skaleringer av lilla blanding (rødere/blåere ut fra andelene). Basert på tall fra utdanningsdirektoratet. Klikk på kartet for et større kart, ved å føre pilen over det store kartet kan man se andelene i de enkelte kommunene. Elever med annet morsmål (f.eks samisk) er ført i henhold til målform i norskfaget.

Tallene offentliggjøres av utdanningsdirektoratet og statistisk sentralbyrå hvert år og er det mest brukte målet for nynorskandelen i Norge. Andre måter å måle nynorskandelen på som f.eks. målform på selvangivelsen (8,7% har nynorsk på selvangivelsen), målform ved avsluttende eksamen på videregående (6,1% hadde nynorsk som hovedmål) brukes i mye mindre grad.

Statistisk sentralbyrå oppgir antallet etter fylker for ulike år, eksempelvis for Troms for årene 1945/1950, 1965, 1995 og 2012, mens utdanningdirektoratet offentliggjør for skoler og klassetrinn. I henhold til Statistisk sentralbyrå har antallet elever med nynorsk som hovedmål siden år 2000 gått ned fra 88 400 til 73.493, mens andelen har sunket fra 14,9 % til 11,57 %. Andelen er nå den laveste siden 1908. Tallet angir andel i begynnelsen av skoleåret (per 1. oktober), endringer i løpet av skoleåret er ikke med i tallene.

Rundt andre verdenskrig var det betydelige nynorskandeler i 14 av de daværende 20 fylkene fylkene, unntakene var Østfold, Akershus, Oslo, Vestfold, Bergen (eget fylke til 1972) og Finnmark, hvor nynorsken aldri fikk innpass. Siden den tid har det vært tilbakegang i samtlige fylker.

Ikke i et eneste fylke er nynorskelevene i flertall. Sogn og fjordane hadde flertall av nynorskelever før sammenslåingen med Hordaland. Det var da det siste og eneste fylket med nynorskflertall.

Skoleåret 2020/21 er det nynorske skolekretser i sju av landets elleve fylker. Det er desidert flest i de tre Vestlandsfylkene hvor over 90 % av dem finnes. Møre og Romsdal og Vestland har størst andel, med nesten halvparten av elevene. Andelen er noe lavere i Rogaland med 22,1 %. Utenom Vestlandet er det en del nynorskelever i de mest usentrale delene av fylkene på sør og østlandet. Innlandet (8,0 %) Vestfold og Telemark (3,6 %), Agder (3,3 %) og Viken (0,3 %) har alle nynorske skolekretser. I øvrige fylker er det bare enkeltelever som har nynorsk.

Oversikt 2021Rediger

FNr	Fylke	Skolekretser					Elever
FNr	Fylke	Totalt	Bokmål	Nynorsk	Samisk	%Nynorsk	Totalt	Bokmål	Nynorsk	Samisk	%Nynorsk
30	Viken	570	566	4	0	0,7 %	156 812	154 328	565	0	0,3 %
03	Oslo	166	166	0	0	0 %	69 392	68 157	1	0	0 %
34	Innlandet	230	211	19	0	9,2 %	40 024	36 607	3 226	0	8,0%
38	Vestfold og Telemark	216	199	17	0	9,0 %	48 497	46 308	1 770	0	3,6 %
42	Agder	172	158	14	0	7.8 %	39 227	37 571	1 314	0	3,3 %
11	Rogaland	240	157	83	0	32,5 %	64 461	49 128	14 242	0	22,1 %
46	Vestland	399	120	179	0	58,5 %	76 772	39 617	36 965	3	48,1 %
15	Møre og Romsdal	199	84	115	0	60,1 %	31 423	15 914	15 408	0	49,0 %
50	Trøndelag	251	251	0	0	0 %	54 727	54 104	0	25	0 %
18	Nordland	199	199	0	0	0 %	27 002	26 636	1	35	0 %
54	Troms og Finnmark	204	197	0	8	0 %	26 386	2 409	1	814	0 %
-	Svalbard	1	1	0	0	0 %	231	231	0	0	0 %
00	Norge	2789	2259	530	8	18,82 %	634 674	554 010	73 493	878	11,57 %

Totalen inkluderer elever ved internasjonale skoler i Norge. De har skolens språk som førstemål (f.eks engelsk, fransk eller tysk) og norsk som andremål, hvorav alle har bokmål. Disse skolene har nesten 6 000 elever, også endel norske er elever ved disse skolene. Statistikken inkluderer ikke de norske skolene i utlandet, de hadde i skoleåret 2021/22 totalt 601 bokmålselever og 7 nynorskelever^[2].

Nynorskandel på forskjellige klassetrinnRediger

I skoleåret 2021/22 er nynorskandel slik på de forskjellige klassetrinnene^[2].


Trinn	Nynorskandel
1.	11,77 %
2.	11,84 %
3.	11,70 %
4.	12,09 %
5.	12,13 %
6.	12,05 %
7.	12,15 %
8.	10,78 %
9.	10,86 %
10.	10,47 %

Oversikt 1880-2020Rediger


År	Nynorskandel^{[trenger referanse]}
1884	0,0
1885	0,3
1886	0,6
1887	0,6
1888	1,0
1889	1,1
1890	1,2
1891	1,2
1892	1,4
1893	1,7
1894	2,2
1895	3,2
1896	3,4
1897	4,0
1898	4,4
1899	4,9
1900	5,4
1901	5,7
1902	6,1
1903	6,9
1904	7,5
1905	8,3
1906	8,8
1907	9,3
1908	11,2
1909	12,2
1910	12,5
1911	12,5
1912	12,5
1913	12,6
1914	12,6
1915	12,7
1916	12,8
1917	12,8
1918	12,9
1919	14,7
1920	18,1
1921	18,1
1922	18,2
1923	18,2
1924	18,3
1925	18,3
1926	18,5
1927	18,8
1928	19,3
1929	19,4
1930	19,5
1931	19,7
1932	19,8
1933	19,8
1934	19,9
1935	20,0
1936	20,3
1937	20,8
1938	22,0
1939	28,5
1940	31,5
1941	31,9
1942	33,2
1943	34,0
1944	34,1
1945	33,2
1946	31,9
1947	31,1
1948	30,8
1949	30,5
1950	29,7
1951	29,0
1952	28,2
1953	27,3
1954	27,0
1955	25,3
1956	24,3
1957	23,9
1958	23,5
1959	23,3
1960	22,7
1961	22,3
1962	21,5
1963	21,1
1964	20,5
1965	20,4
1966	19,4
1967	19,2
1968	19,1
1969	18,4
1970	17,9
1971	17,5
1972	17,3
1973	17,1
1974	16,8
1975	16,7
1976	16,5
1977	16,4
1978	16,4
1979	16,4
1980	16,4
1981	16,5
1982	16,6
1983	16,6
1984	16,7
1985	16,7
1986	16,8
1987	16,8
1988	16,9
1989	16,9
1990	17,0
1991	17,0
1992	17,0
1993	17,0
1994	16,9
1995	16,5
1996	16,1
1997	15,9
1998	15,6
1999	15,2
2000	14,9
2001	14,8
2002	14,7
2003	14,4
2004	14,2
2005	13,9
2006	13,8
2007	13,6
2008	13,4
2009	13,2
2010	13,0
2011	12,8
2012	12,6
2013	12,5
2014	12,4
2015	12,3
2016	12,2
2017	12,1
2018	12,0
2019	11,8
2020	11,7
2021	11,6

HedmarkRediger

**Skolemål i Hedmark**
1950	1965	1995	2000

OpplandRediger

**Skolemål i Oppland**
1950	1975	2000	2012

BuskerudRediger

**Skolemål i Buskerud**
1945	1975	2000	2012

TelemarkRediger

**Skolemål i Telemark**
1945	1975	2000	2012

Aust-AgderRediger

**Skolemål i Aust-Agder**
1940	1975	2000	2012

Vest-AgderRediger

**Skolemål i Vest-Agder**
1945	1975	2000	2012

RogalandRediger

**Skolemål i Rogaland**
1945	1975	2000	2012

HordalandRediger

**Skolemål i Hordaland**
1945	1975	2000	2012

BergenRediger

**Skolemål i Bergen**
1945	1970	2000	2012

Sogn og FjordaneRediger

**Skolemål i Sogn og Fjordane**
1950	1975	2000	2012

SunnmøreRediger

**Skolemål på Sunnmøre**
1945	1975	2000	2012

RomsdalRediger

**Skolemål i Romsdal**
1945	1975	2000	2012

NordmøreRediger

**Skolemål på Nordmøre**
1945	1975	2000	2012

Sør-TrøndelagRediger

**Skolemål i Sør-Trøndelag**
1950	1975	2000	2012

Nord-TrøndelagRediger

**Skolemål i Nord-Trøndelag**
1945	1975	2000	2011

NordlandRediger

**Skolemål i Nordland**
1945	1965	1975	2011

TromsRediger

**Skolemål i Troms**
1945	1965	1995	2012

ReferanserRediger

^ «Elever i grunnskolen etter målform». SSB. Besøkt 16.12.2021.
^ ^a ^b «Grunnskolen informasjonssystem, skoleåret 2021-22». udir. 16.12.2021. Besøkt 16.12.2021.

[1] «Elever i grunnskolen etter målform». SSB. Besøkt 16.12.2021.

[:0-2] «Grunnskolen informasjonssystem, skoleåret 2021-22». udir. 16.12.2021. Besøkt 16.12.2021.

[1]

[2]