Nynorsk i grunnskolen

Nynorsk i grunnskolen refererer til antallet norske elever i grunnskolen som har nynorsk som hovedmål, for skoleåret 2020/2021 var denne andelen 11,67%. (74.179 elever av totalt 635.497)

Tallene offentliggjøres av utdanningsdirektoratet og statistisk sentralbyrå hvert år og er det mest brukte målet for nynorskandelen i Norge. Andre måter å måle nynorskandelen på som f.eks. målform på selvangivelsen (8,7% har nynorsk på selvangivelsen), målform ved avsluttende eksamen på videregående (6,1% hadde nynorsk som hovedmål) brukes i mye mindre grad.

Statistisk sentralbyrå oppgir antallet etter fylker for ulike år, eksempelvis for Troms for årene 1945/1950, 1965, 1995 og 2012, mens utdanningdirektoratet offentliggjør for skoler og klassetrinn. I henhold til Statistisk sentralbyrå har antallet elever med nynorsk som hovedmål siden år 2000 gått ned fra 88 400 til 74 179, mens andelen har sunket fra 14,9 % til 11,67 %. Andelen er nå den laveste siden 1908.

Rundt andre verdenskrig var det betydelige nynorskandeler i 14 av de daværende 20 fylkene fylkene, unntakene var Østfold, Akershus, Oslo, Vestfold, Bergen (eget fylke til 1972) og Finnmark, hvor nynorsken aldri fikk innpass. Siden den tid har det vært tilbakegang i samtlige fylker.

Ikke i et eneste fylke er nynorskelevene i flertall. Sogn og fjordane hadde flertall av nynorskelever før sammenslåingen med Hordaland. Det var da det siste og eneste fylket med nynorskflertall.

Skoleåret 2020/21 er det i nynorskelever i sju av landets elleve fylker. Det er desidert flest i de tre Vestlandsfylkene hvor over 90 % av dem finnes. Møre og Romsdal og Vestland har størst andel, med nesten halvparten av elevene. Andelen er noe lavere i Rogaland med 22,3 %. Utenom Vestlandet er det en del nynorskelever i de mest usentrale delene av fylkene på sør og østlandet. Innlandet (8,1 %) Vestfold og Telemark (3,7 %), Agder (3,5 %) og Viken (0,3 %) har alle nyorske skolekretser, i øvrige fylker er det bare enkeltelever som har nynorsk.

Oversikt 2020Rediger

FNr Fylke Skolekretser Elever
Totalt Bokmål Nynorsk Samisk %Nynorsk Totalt Bokmål Nynorsk Samisk %Nynorsk
30 Viken 570 566 4 0 0,7 % 156 258 153 928 588 0 0,3 %
03 Oslo 166 166 0 0 0 % 69 739 69 738 1 0 0 %
34 Innlandet 230 211 19 0 9,2 % 39 839 36 417 3 244 0 8,1%
38 Vestfold og Telemark 216 199 17 0 9,0 % 48 717 46 475 1 824 0 3,7 %
42 Agder 172 158 14 0 7.8 % 39 251 37 491 1 365 1 3,5 %
11 Rogaland 240 157 83 0 32,5 % 64 149 48 838 14 318 0 22,3 %
46 Vestland 399 120 179 0 58,5 % 76 867 39 540 37 151 3 48,3 %
15 Møre og Romsdal 199 84 115 0 60,1 % 31 676 15 902 15 677 0 49,5 %
50 Trøndelag 251 251 0 0 0 % 54 956 54 310 6 26 0 %
18 Nordland 199 199 0 0 0 % 27 002 26 962 3 35 0 %
54 Troms og Finnmark 204 197 0 8 0 % 26 817 25 839 1 809 0 %
- Svalbard 1 1 0 0 0 % 226 225 1 0 0 %
00 Norge 2789 2259 530 8 18,82 % 635 497 554 525 74 179 874 11,67 %

Totaltallet inkluderer elever ved internasjonale skoler i Norge. De har skolens språk som førstemål (f.eks engelsk, fransk eller tysk) og norsk som andremål, hvorav alle har bokmål. Disse skolene har nesten 6 000 elever, også endel norske er elever ved disse skolene. Statistikken inkluderer ikke de norske skolene i utlandet, de hadde i skoleåret 2020/21 451 bokmålselever og 4 nynorskelever.

Nynorskandel på forskjellige klassetrinnRediger

I skoleåret 2020/21 er nynorskandel slik på de forskjellige klassetrinnene.

Trinn Nynorskandel
1. 11,79 %
2. 11,76 %
3. 12,09 %
4. 12,21 %
5. 12,11 %
6. 12,20 %
7. 11,85 %
8. 11,14 %
9. 10,66 %
10. 10,87 %

Selvom litt statistisk variasjon og tilfeldigheter ikke gjør fordelingen perfekt hvert år er det en klar trent man kan se hvert eneste år. 6. klasse har den høyeste andelen nynorsk. Klassene under 6. klasse vil ha litt lavere andel for hvert trinnn, dette fordi litt færre starter med nynorsk for hvert år. Fra 7. klasse har elevene lov til å velge målform selv, da synker nynorskandelen fordi mange av de som er tvunget til nynorsk mot sin og foreldrenes vilje bytter til bokmål. Fordi mange ikke informeres om sin rett til å bytte skjer byttet gradvis i løpet av 7-10 trinn slik at 10. trinn nesten alltid har den laveste andelen med nynorsk.

Rundt halvparten av de som går ut av 10. klasse med nynorsk bytter til bokmål på videregående, og rundt halvparten av de som går ut av videregående med nynorsk bytter til bokmål ved høyere studier.

Oversikt 1880-2020Rediger

År Nynorskandel[trenger referanse]
1880 0,6
1881 0,6
1882 0,6
1883 0,8
1884 0,8
1885 0,9
1886 0,9
1887 1,0
1888 1,0
1889 1,1
1890 1,2
1891 1,2
1892 1,4
1893 1,7
1894 2,2
1895 3,2
1896 3,4
1897 4,0
1898 4,4
1899 4,9
1900 5,4
1901 5,7
1902 6,1
1903 6,9
1904 7,5
1905 8,3
1906 8,8
1907 9,3
1908 11,2
1909 12,2
1910 12,5
1911 12,5
1912 12,5
1913 12,6
1914 12,6
1915 12,7
1916 12,8
1917 12,8
1918 12,9
1919 14,7
1920 18,1
1921 18,1
1922 18,2
1923 18,2
1924 18,3
1925 18,3
1926 18,5
1927 18,8
1928 19,3
1929 19,4
1930 19,5
1931 19,7
1932 19,8
1933 19,8
1934 19,9
1935 20,0
1936 20,3
1937 20,8
1938 22,0
1939 28,5
1940 31,5
1941 31,9
1942 33,2
1943 34,0
1944 34,1
1945 33,2
1946 31,9
1947 31,1
1948 30,8
1949 30,5
1950 29,7
1951 29,0
1952 28,2
1953 27,3
1954 27,0
1955 25,3
1956 24,3
1957 23,9
1958 23,5
1959 23,3
1960 22,7
1961 22,3
1962 21,5
1963 21,1
1964 20,5
1965 20,4
1966 19,4
1967 19,2
1968 19,1
1969 18,4
1970 17,9
1971 17,5
1972 17,3
1973 17,1
1974 16,8
1975 16,7
1976 16,5
1977 16,4
1978 16,4
1979 16,4
1980 16,4
1981 16,5
1982 16,6
1983 16,6
1984 16,7
1985 16,7
1986 16,8
1987 16,8
1988 16,9
1989 16,9
1990 17,0
1991 17,0
1992 17,0
1993 17,0
1994 16,9
1995 16,5
1996 16,1
1997 15,9
1998 15,6
1999 15,2
2000 14,9
2001 14,8
2002 14,7
2003 14,4
2004 14,2
2005 13,9
2006 13,8
2007 13,6
2008 13,4
2009 13,2
2010 13,0
2011 12,8
2012 12,6
2013 12,5
2014 12,4
2015 12,3
2016 12,2
2017 12,1
2018 12,0
2019 11,8
2020 11,7

HedmarkRediger

Skolemål i Hedmark
1950 1965 1995 2000
       

OpplandRediger

Skolemål i Oppland
1950 1975 2000 2012
       

BuskerudRediger

Skolemål i Buskerud
1945 1975 2000 2012
       

TelemarkRediger

Skolemål i Telemark
1945 1975 2000 2012
       

Aust-AgderRediger

Skolemål i Aust-Agder
1940 1975 2000 2012
       

Vest-AgderRediger

Skolemål i Vest-Agder
1945 1975 2000 2012
       

RogalandRediger

Skolemål i Rogaland
1945 1975 2000 2012
       

HordalandRediger

Skolemål i Hordaland
1945 1975 2000 2012
       

BergenRediger

Skolemål i Bergen
1945 1970 2000 2012
       

Sogn og FjordaneRediger

Skolemål i Sogn og Fjordane
1950 1975 2000 2012
       

SunnmøreRediger

Skolemål på Sunnmøre
1945 1975 2000 2012
       

RomsdalRediger

Skolemål i Romsdal
1945 1975 2000 2012
       

NordmøreRediger

Skolemål på Nordmøre
1945 1975 2000 2012
       

Sør-TrøndelagRediger

Skolemål i Sør-Trøndelag
1950 1975 2000 2012
       

Nord-TrøndelagRediger

Skolemål i Nord-Trøndelag
1945 1975 2000 2011
       

NordlandRediger

Skolemål i Nordland
1945 1965 1975 2011
       

TromsRediger

Skolemål i Troms
1945 1965 1995 2012
       

ReferanserRediger