Nynorsk i grunnskolen refererer til antallet norske elever i grunnskolen som har nynorsk som hovedmål, for skoleåret 2024/2025 var denne andelen 11,22 %. (70.889 elever av totalt 631.370)[1]
Kart over nynorsk og bokmålsandel i grunnskolen i kommunene skoleåret 2021/22. Blå = 100 % bokmål, mørk rød = 100 % nynorsk, forskjellige skaleringer av lilla blanding (rødere/blåere ut fra andelene). Basert på tall fra utdanningsdirektoratet. Klikk på kartet for et større kart, ved å føre pilen over det store kartet kan man se andelene i de enkelte kommunene. Elever med annet morsmål (f.eks samisk) er ført i henhold til målform i norskfaget.
Tallene offentliggjøres av utdanningsdirektoratet og statistisk sentralbyrå hvert år og er det mest brukte målet for nynorskandelen i Norge. Andre måter å måle nynorskandelen på som f.eks. målform på selvangivelsen (8,6 % har nynorsk på selvangivelsen), og målform ved avsluttende eksamen på videregående (6,0 % hadde nynorsk som hovedmål) brukes i mye mindre grad.
Statistisk sentralbyrå oppgir antallet etter fylker for ulike år, eksempelvis for Troms for årene 1945/1950, 1965, 1995 og 2012, mens utdanningdirektoratet offentliggjør for skoler og klassetrinn. I henhold til Statistisk sentralbyrå har antallet elever med nynorsk som hovedmål siden år 2000 gått ned fra 88 400 til 70.889, mens andelen har sunket fra 14,9 % til 11,22 %. Andelen er nå den laveste siden 1907. Tallet angir andel i begynnelsen av skoleåret (per 1. oktober), endringer i løpet av skoleåret er ikke med i tallene.
Rundt andre verdenskrig var det betydelige nynorskandeler i 14 av de daværende 20 fylkene fylkene, unntakene var Østfold, Akershus, Oslo, Vestfold, Bergen (eget fylke til 1972) og Finnmark, hvor nynorsken aldri fikk innpass. Siden den tid har det vært tilbakegang i samtlige fylker.
Ikke i et eneste fylke er nynorskelevene i flertall. Sogn og Fjordane hadde flertall av nynorskelever før sammenslåingen med Hordaland. Det var da det siste og eneste fylket med nynorskflertall.
Skoleåret 2024/25 er det nynorske skolekretser i sju av landets 13 fylker. Det er desidert flest i de tre Vestlandsfylkene hvor over 90 % av dem finnes. Møre og Romsdal og Vestland har størst andel, med nesten halvparten av elevene. Andelen er noe lavere i Rogaland med 21 %. Utenom Vestlandet er det en del nynorskelever i de mest usentrale delene av fylkene på sør og østlandet. Innlandet (7,1 %), Telemark (9,0 %), Agder (3,3 %) og Buskerud (1,4 %) har alle nynorske skolekretser. I øvrige fylker er det bare enkeltelever som har nynorsk.
Totalen inkluderer elever ved internasjonale skoler i Norge. De har skolens språk som førstemål (f.eks engelsk, fransk eller tysk) og norsk som andremål, hvorav alle har bokmål. Disse skolene har nesten 6 000 elever, også en del norske er elever ved disse skolene. Statistikken inkluderer ikke de norske skolene i utlandet, de hadde i skoleåret 2024/25 totalt 601 bokmålselever og 7 nynorskelever[2].
I skoleåret 2024/25 er nynorskandel slik på de forskjellige klassetrinnene[2].
Trinn
Nynorskandel
1.
11,34 %
2.
11,47 %
3.
11,53 %
4.
11,58 %
5.
11,69 %
6.
11,75 %
7.
11,92 %
8.
10,60 %
9.
10,45 %
10.
10,31 %
Selvom litt statistisk variasjon og tilfeldigheter ikke gjør fordelingen perfekt hvert år er det en klar trend man kan se hvert eneste år. 7. klasse har den høyeste andelen nynorsk. Klassene under 7. klasse vil ha litt lavere andel for hvert trinn, dette fordi litt færre starter med nynorsk for hvert år. Fra 8. klasse har elevene lov til å velge målform selv, da synker nynorskandelen fordi mange av de som er tvunget til nynorsk mot sin og foreldrenes vilje bytter til bokmål. Byttet skjer byttet gradvis i løpet av 8–10 trinn slik at 10. trinn nesten alltid har den laveste andelen med nynorsk.
Rundt halvparten av de som går ut av 10. klasse med nynorsk bytter til bokmål på videregående, og rundt halvparten av de som går ut av videregående med nynorsk bytter til bokmål ved høyere studier.
