Troms og Finnmark

tidligere fylke i Norge

Troms og Finnmark (nordsamisk: Romsa ja Finnmárku, kvensk: Tromssa ja Finmarkku[3]) var fra 1. januar 2020 til 1. januar 2024 et fylke i Nord-Norge; det var det nordligste av de daværende to fylkene i landsdelen.[4]

Troms og Finnmark
Romsa ja Finnmárku
Tromssa ja Finmarkku
Tidligere norsk fylke
VåpenKart
FylkeshovedstadTromsø
Statsforvalterens hovedseteVadsø
Areal
BefolkningKinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre.[a]
NettsideNettside
Politikk
FylkesordførerTarjei Jensen Bech (fung.) (Ap) (2021)
FylkesrådslederBjørn Inge Mo (Ap) (2019)
RegjeringspartierAp, Sp og SV
StatsforvalterElisabeth Aspaker
Kart
Troms og Finnmark
69°40′00″N 22°30′00″Ø

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2024)
b^ Vertikale streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Fylket grenset i sørvest mot Nordland, i sør mot Sverige (Kiruna kommune i svensk Lappland og Norrbottens län) og Finland (kommunene Enontekis, Enare og Utsjok i finsk Lappland) og i øst mot Petsjenga rajon i Murmansk oblast i Russland. Med sine 74 813,34 km² var Troms og Finnmark Norges største fylke. Da fylkeskommunene ble delt opp igjen, ble Finnmark Norges nest største fylke, etter Innlandet. Fylket var inndelt i 39 kommuner og hadde et folketall på 243 514 per 9. august 2019.

Tromsø amt og Finmarkens amt ble skilt fra hverandre i 1844, men tilhørte et felles stiftamt kalt Tromsø amt frem til 1919. De ble deretter videreført som Troms fylke og Finnmark fylke frem til 2020, da de ble sammenslått til Troms og Finnmark fylke under regionreformen i Norge. Tjeldsund kommune ble samtidig overført fra Nordland til Troms og Finnmark. De to tidligere fylkene Troms og Finnmark utgjorde fortsatt hver sin valgkrets. De lokalpolitiske myndighetene i det sammenslåtte fylket som var i mot sammenslåingen søkte i juni 2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet om å oppheve den. Fylket ble oppdelt i Troms fylke og Finnmark fylke 1. januar 2024.

Historie rediger

Administrativ historie rediger

Troms og Finnmark var i stor grad en videreføring av Vardøhus len, som opprinnelig var underlen til Bergenhus len og som i 1576 fikk status som eget hovedlen. Fra 1662 ble lenet videreført som Vardøhus amt. Vardøhus amt ble innlemmet i Nordlandenes amt i 1680, men igjen utskilt som eget amt i 1685 og tilsvarte da det moderne Finnmark. I 1787 ble den nordligste delen av Nordlandenes amt, Senjen og Tromsø fogderi, overført til Vardøhus amt, som samtidig endret navn til Finmarkens amt. I 1844 fikk Senjen og Tromsø fogderi status som eget amt, Tromsø amt, og ble samtidig stiftamt (hovedamt) for de to underamtene Tromsø og Finmarken. Ordningen med stiftamt ble avskaffet i 1919, og samtidig endret de to amtene navn til Troms fylke og Finnmark fylke. Fylkene var gjenforent fra 1. januar 2020 til og med 31. desember 2023 under navnet Troms og Finnmark, som lenge har vært i bruk som en felles landskapsbetegnelse.

Navnet rediger

Fylkets navn på norsk var Troms og Finnmark. Dette er en sammensetning av det tidligere fylkesnavnet Troms og det tidligere fylkesnavnet Finnmark. På nordsamisk var navnet Romsa ja Finnmárku, og på kvensk Tromssa ja Finmarkku. Alle tre språkformene er offisielle navneformer.[5]

Navnet Troms og Finnmark ble lagt frem i en intensjonsavtale om sammenslåing den 15. februar 2018.[6] Navnet ble deretter brukt i en stortingsproposisjon av 6. april 2018,[7] i en etterfølgende innstilling fra kommunal- og forvaltningskomitéen den 24. mai 2018[8] og i et lovvedtak av 7. juni 2018,[9] som ble sanksjonert 22. juni 2018.[5]

Regionreformen 2020 rediger

Utdypende artikkel: Regionreformen i Norge

Gjenforeningen av Troms og Finnmark som ett fylke var et ledd i regionreformen i Norge. Dette var et av de politiske prosjekter til Erna Solbergs regjering, og medførte at 19 fylker ble erstattet av 11 regioner.[10] En stortingsmelding om reformen ble lagt frem den 5. april 2016,[11][12] og regionreformen ble vedtatt av Stortinget den 8. juni 2017.[13] Vedtak 844 av 8. juni 2017 lød: «Troms fylkeskommune og Finnmark fylkeskommune slås sammen fra 1. januar 2020»; det nye fylket hadde ennå ikke fått noe navn.[13]

Reformen møtte motstand i Finnmark. 14. februar 2018 omkring kl. 20 møttes representanter fra Troms og Finnmark på Oslo Airport hotellGardermoen i Oslo. Målet var å bli enige om en avtale for sammenslåing av de to fylkene. Mekler var Knut Storberget, og blant partene var fylkesrådsleder i Troms, Willy Ørnebakk, og fylkesordfører i Finnmark, Ragnhild Vassvik Kalstad.[14]

Neste dag, 15. februar 2018, klokken 16, var det fremforhandlet en avtale.[6] Blant punktene i denne avtalen var:

  • Den politiske ledelsen blir å ha sitt sete i Tromsø. Dette gjelder det nye fylkestinget for Troms og Finnmark, fylkesordføreren, fylkesrådlederen og fylkesrådmannen.[6]
  • Det nye fylkestinget får 57 medlemmer,[6] mot 37 medlemmer i det gamle Troms fylkesting[15] og 35 medlemmer i det gamle Finnmark fylkesting.
  • Fylkesmannen for Troms og Finnmark (statens representant), skal ha sitt sete i Vadsø.[6][16] Den 1. januar 2019 ble tidligere fylkesmann i Troms, Elisabeth Aspaker, utnevnt til ny fylkesmann.[17]
  • Fellesnemnda skal bestå av 36 medlemmer, 19 fra Troms og 17 fra Finnmark. Lederen i fellesnemnda velges fra Troms.[6]

Avtalen om sammenslåing av Troms og Finnmark rediger

Folkeavstemning om sammenslåing rediger

Den fremforhandlede avtalen møtte motstand i Finnmark, og ble 15. mars stemt ned i Finnmark fylkesting (21 mot – 11 for). I stedet vedtok fylkestinget en folkeavstemning om sammenslåing av Troms og Finnmark,[18] som ble avholdt 14. mai 2018 der 87 % stemte mot sammenslåingen.[19][20]

Avvikling 1. januar 2024 rediger

Etter at Fremskrittspartiet gikk ut av regjeringen i januar 2020 varslet SV et stortingsforslag som åpner for at tvangssammenslåtte fylker kan oppheve tvangssammenslåingen dersom de ønsker det.[21]

De lokalpolitiske myndighetene i det nye sammenslåtte fylket nekter å godta sammenslåingen, og søkte i juni 2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet om å oppheve sammenslåingen.[22] I Jonas Gahr Støres regjerings regjeringsplattform, Hurdalsplattformen, ble det lagt til rette for oppslitting av tvangssammenslåtte fylker. I et brev fra Kommunalminister Bjørn Arild Gram 29. oktober 2021 fikk fylket tillatelse til å starte prosessen med oppsplitting av fylket.[23]

Fylkestinget i Troms og Finnmark bestemte i et ekstraordinært møte den 25. februar 2022 at de formelt går inn for oppdeling av storfylket, og de vil bevare de gamle fylkesgrensene til Troms og Finnmark. Dette ble vedtatt med 39 mot 18 stemmer.[24]

Geografi og demografi rediger

  • Fylkets areal omfattet ca. 74 828 kvadratkilometer - av dette 65 % i Finnmark.[25]
  • Fylkets folketall var ca. 244 000 innbyggere - av dette 68 % i Troms.[26]
  • Fylkets største by var Tromsø - med ca. 76 000 innbyggere.

Troms rediger

 
Utsikt fra Sifjord i Senja mot Sifjorden. Bilde tatt 08/2014.

Troms grenser i sør til Nordland fylke og i øst mot Finnmark, og fylket danner den midtre delen av Nord-Norge. Troms er det eneste fylket i Norge som både grenser mot Sverige og Finland, henholdsvis Norrbottens län og Lappland. Treriksrøysa, Sveriges nordligste punkt, deles med Troms fylke. En del av Háldi, Finlands høyeste fjell, ligger i Troms.

Troms har en lang kyst, med mange tusen øyer langs kysten. En knapp halvpart av Norges største øy, Hinnøya, ligger i Troms. Norges nest største øy Senja ligger også i Troms, Norges femte og sjette største øyer, Kvaløya og Ringvassøya like så. Øvrige større øyer i Troms er Vannøya, Arnøya, Rolla og Andørja. Øya med den største befolkningen er likevel den forholdsvis lille Tromsøya.

Lenger inn ligger fjordene, de lengste ligger nord i fylket. Lyngen er lengst, men også Ullsfjorden, Kvænangen, Balsfjorden og Malangen er betydelige fjorder. Lenger sør er fjordene kortere, som Salangen og Lavangen. Mellom de store fjordene ligger det fjellrike halvøyer. Høyest når Lyngsalpan, hvor toppene når opp i 1833 meter.

Midt i Troms ligger det et skogkledd område av lavere fjell og åser. Målselva med sideelva Barduelva ligger i dalbunnen. Reisadalen danner et langt dalføre i den nordlige delen av fylket. Mot grensen mot Sverige og Finland ligger det avrundede fjell.

Fylkets største by(kommune) var Tromsø, med ca. 75 638 innbyggere i kommunen (1.jan.2018). By nummer to er Harstad, og nummer tre er Finnsnes.

Finnmark rediger

Alta og Hammerfest ligger vest i fylket. tettstedene har henholdsvis 15 342 og 8 073 innbyggere. Helt nord i fylket finner vi Norges nordligste by – Honningsvåg, med 2 453 innbyggere. I øst finner man Kirkenes med 3 531, Norges østligste by Vardø samt fylkeshovedstaden Vadsø, med hendholdsvis 1 846 innbyggere og 4 902 innbyggere. Åtte promille av arealet i Finnmark, under 40 km², er areal innenfor tettsteder med innbyggertall på over 200 personer. På dette arealet er 72 prosent av fylkets befolkning bosatt. Befolkningen bor tettest i kommunene Båtsfjord og Vardø hvor 99 prosent var bosatt i tettsted i 2005. Befolkningen bor mest spredt i Deatnu-Tana, hvor 81 prosent bodde utenfor tettsted i 2005.

 
Sametinget sett utenfra. Selve bygningen Sametinget ligger i Karasjok, i en del av Finnmarksvidda.

Finnmarksvidda er det to kommuner, Kautokeino i vest, og Karasjok i øst med henholdsvis 2 941 og 2 785 innbyggere (pr 1. april 2010). Karasjok er sete for Sametinget og NRK Sápmi. Arealmessig er Kautokeino med sine 9 707 kvadratkilometer Norges desidert største kommune, etterfulgt av Karasjok med sine 5453 kvadratkilometer.

Andre tettsteder er Lakselv med 2 146 innbyggere, Havøysund med 1 000 innbyggere, Tana bru med 565 innbyggere, Båtsfjord med 2 058 innbyggere og Bjørnevatn med 2 419 innbyggere.

Finnmark har en samlet kystlinje på 6 844 km, medregnet 3 155 km kystlinje på øyer. Utstrukket utgjør dette en distanse tilsvarende 1/6 av jordas omkrets. Nær 12 300 personer eller 16,6 prosent av fylkets befolkning var i 2000 bosatt i 100-metersbeltet langs kystlinja.

Det er fem nasjonalparker: Seiland, Stabbursdalen, Varangerhalvøya, Anárjohka og Øvre Pasvik. Sammen med 66 naturreservater, 11 landskapsvernområder og to andre fredninger per 1. januar 2012, har de et areal på til sammen 5 475 km². 11 % av fylkets areal er underlagt en av disse vernekategoriene.

Høyeste fjell er isbreen Øksfjordjøkelen (1 191 moh.) i mellom Loppa og Kvænangen. Andre høye fjelltopper, Svartfjellet (1 162 moh.), Haldde (1 149 moh.) og Čohkarášša (1 139 moh., høyest i Midt-Finnmark), ligger også vest i fylket. Fylkesblomsten er Multe.

Klima rediger

Tross sin beliggenhet langt mot nord, er ikke Finnmark så kald som man skulle tro, noe som skyldes Golfstrømmen. På kysten er temperaturene moderate om vintrene, og forholdsvis lave om sommeren. Vardø, lengst i nordøst, ligger i den arktiske klimasonen, siden årets varmeste måned har en snittemperatur på under 10 ℃. Innlandet har derimot langt mer ekstreme utslag, med svært kalde vintre. Norges kulderekord er målt i Karasjok 1. januar 1886, −51,4 ℃. Derimot er somrene varmere, og spesielt i innlandet og i Øst-Finnmark går temperaturene av og til opp i over 30 ℃.

Flora rediger

Finnmark har en rik flora. Det kommer inn et østlig floraelement fra Russland. En del av disse artene finnes et stykke sørover i Nord-Norge, som sibirturt, sibirkoll og sibirgrasløk. Samtidig finnes noen av disse artene kun i Finnmark, blant annet nyserot, finnmarkssaltgras og masimjelt. De to sistnevnte er til og med endemiske for fylket.

I Finnmark finnes også en rekke nordlig unisentriske fjellplanter, representert ved arter som kantlyng, fjellsolblom og lodnemyrklegg. Lignende krav til voksested har de arktiske artene som kommer inn nordfra, men de er mer knytta til kysten. Purpurkarse, som bare vokser i Nordkapp kommune i Norge, hører til dette elementet.

Fylkesblomsten i Finnmark er molte. Det er frukten av molte som skal brukes i avbildinger av fylkesblomsten. Denne arten har tradisjonelt spilt en stor rolle i kostholdet til befolkninga i fylket.

Kommuner rediger

Det var 39 kommuner i fylket per 1. januar 2020:[27]

Nr Kart Navn Adm.senter Folketall[28] Flatemål
km²
Målform Valgdistrikt Distrikt
5401
 
Tromsø kommune
  Tromsø Tromsø Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 2 523,94 Nøytral Troms Nord-Troms
5402
 
Harstad kommune
  Harstad Harstad Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 445,14 Nøytral Sør-Troms
5403
 
Alta kommune
  Alta Alta Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 3 849,42 Bokmål Finnmark Vest-Finnmark
5404
 
Vardø kommune
  Vardø Vardø Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 600,47 Nøytral Øst-Finnmark
5405
 
Vadsø kommune
  Vadsø Vadsø Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 1 257,99 Bokmål Øst-Finnmark
5406
 
Hammerfest kommune
  Hammerfest Hammerfest Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 2 692,66 Bokmål Vest-Finnmark
5411
 
Kvæfjord kommune
  Kvæfjord Borkenes Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 512,73 Nøytral Troms Sør-Troms
5412
 
Tjeldsund kommune
  Tjeldsund Evenskjer Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 814,33 Bokmål Sør-Troms
5413
 
Ibestad kommune
  Ibestad Hamnvik Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 241,27 Bokmål Sør-Troms
5414
 
Gratangen kommune
  Gratangen Årstein (Gratangen) Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 313,13 Nøytral Sør-Troms
5415
 
Lavangen kommune
  Lavangen Tennevoll Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 301,68 Nøytral Sør-Troms
5416
 
Bardu kommune
  Bardu Setermoen Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 2 703,96 Nøytral Midt-Troms
5417
 
Salangen kommune
  Salangen Sjøvegan Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 457,90 Nøytral Sør-Troms
5418
 
Målselv kommune
  Målselv Moen Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 3 322,38 Nøytral Midt-Troms
5419
 
Sørreisa kommune
  Sørreisa Sørreisa Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 362,90 Nøytral Midt-Troms
5420
 
Dyrøy kommune
  Dyrøy Brøstadbotn Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 288,61 Bokmål Midt-Troms
5421
 
Senja kommune
  Senja Finnsnes Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 1 944,92 Bokmål Midt-Troms
5422
 
Balsfjord kommune
  Balsfjord Storsteinnes Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 1 496,38 Bokmål Nord-Troms
5423
 
Karlsøy kommune
  Karlsøy Hansnes Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 1 086,02 Nøytral Nord-Troms
5424
 
Lyngen kommune
  Lyngen Lyngseidet Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 812,74 Nøytral Nord-Troms
5425
 
Storfjord kommune
  Storfjord Hatteng Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 1 542,80 Nøytral Nord-Troms
5426
 
Kåfjord kommune
  Kåfjord Olderdalen Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 991,08 Bokmål Nord-Troms
5427
 
Skjervøy kommune
  Skjervøy Skjervøy Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 473,00 Bokmål Nord-Troms
5428
 
Nordreisa kommune
  Nordreisa Storslett Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 3 436,67 Bokmål Nord-Troms
5429
 
Kvænangen kommune
  Kvænangen Burfjord Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 2 108,25 Nøytral Nord-Troms
5430
 
Kautokeino kommune
  Kautokeino Kautokeino Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 9 707,43 Bokmål Finnmark Vest-Finnmark
5432
 
Loppa kommune
  Loppa Øksfjord Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 687,06 Bokmål Vest-Finnmark
5433
 
Hasvik kommune
  Hasvik Breivikbotn Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 555,91 Bokmål Vest-Finnmark
5434
 
Måsøy kommune
  Måsøy Havøysund Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 1 134,41 Bokmål Vest-Finnmark
5435
 
Nordkapp kommune
  Nordkapp Honningsvåg Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 924,83 Nøytral Vest-Finnmark
5436
 
Porsanger kommune
  Porsanger Lakselv Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 924,83 Bokmål Vest-Finnmark
5437
 
Karasjok kommune
  Karasjok Karasjok Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 5 452,91 Bokmål Vest-Finnmark
5438
 
Lebesby kommune
  Lebesby Kjøllefjord Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 3 457,84 Bokmål Øst-Finnmark
5439
 
Gamvik kommune
  Gamvik Mehamn Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 1 415,27 Nøytral Øst-Finnmark
5440
 
Berlevåg kommune
  Berlevåg Berlevåg Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 1 120,46 Bokmål Øst-Finnmark
5441
 
Tana kommune
  Tana Tana bru Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 1 257,90 Bokmål Øst-Finnmark
5442
 
Nesseby kommune
  Nesseby Varangerbotn Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 1 436,14 Bokmål Øst-Finnmark
5443
 
Båtsfjord kommune
  Båtsfjord Båtsfjord Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 1 433,21 Nøytral Øst-Finnmark
5444
 
Sør-Varanger kommune
  Sør-Varanger Kirkenes Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 3 967,50 Bokmål Øst-Finnmark
54
 
Troms og Finnmark
   Troms og Finnmark Tromsø
Vadsø
Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 74 813,34 Nøytral Finnmark
Troms
Nord-Norge

Politikk rediger

Fylkeskommunen ble styrt etter parlamentarisme med et fylkesting og fylkesråd. Fylkestinget hadde 57 medlemmer, mens fylkesrådet hadde 5. Fylkesordfører var Tarjei Jensen Bech (Ap). Fylkesrådet ble ledet av Bjørn Inge Mo (Ap)

Troms og Finnmark hadde 11 stortingsrepresentanter i perioden 2021–2025 fordelt på to valgdistrikt: Troms og Finnmark.[29][30]

Tettsteder rediger

 
Tromsø blir sete for fylkeskommunens politiske og administrative ledelse.
 
Vadsø blir sete for fylkesmannsembetet.

De største tettstedene i fylket, rangert etter innbyggertall 1. januar 2017 (kommune i parentes):[31]

Alta, Finnsnes, Hammerfest, Harstad, Honningsvåg, Kirkenes, Tromsø, Vadsø og Vardø har bystatus.

Se også Tettsteder i Troms og Tettsteder i Finnmark.

Videregående skoler rediger

Troms og Finnmark fylkeskommune hadde følgende videregående skoler:[32]

Referanser rediger

  1. ^ a b c «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  2. ^ a b c d «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  3. ^ moderniseringsdepartementet, Kommunal-og (6. april 2018). «Nye fylkesnavn». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 15. juni 2020. 
  4. ^ «Utredning og tidsplan - Troms og Finnmark fylkeskommune». www.tffk.no. Arkivert fra originalen 2. november 2022. Besøkt 2. november 2022. 
  5. ^ a b Lov om endringer i inndelingslova (nye fylkesnavn), Kommunal- og moderniseringsdepartementet, LOV-2018-06-22-84, 22. juni 2018
  6. ^ a b c d e f NTB og Alexandra Kosowski (15. februar 2018). «Her er avtalen mellom Troms og Finnmark» (norsk). Nordlys. Besøkt 2. januar 2020. 
  7. ^ Prop. 65 L (2017–2018) Endringer i inndelingslova (nye fylkesnavn), regjeringen.no, Tilråding fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet 6. april 2018, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Solberg)
  8. ^ Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomitéen om Endringer i inndelingslova (nye fylkesnavn), stortinget.no, 24. mai 2018
  9. ^ Vedtak til lov om endringer i inndelingslova (nye fylkesnavn), stortinget.no, 7. juni 2018
  10. ^ Prop. 84 S (2016–2017) Ny inndeling av regionalt folkevalt nivå, regjeringen.no, 5. april 2017
  11. ^ Meld. St. 22 (2015–2016) Nye folkevalgte regioner – rolle, struktur og oppgaver, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 5. april 2016
  12. ^ Regjeringen vil ha om lag 10 regioner, regjeringen.no, pressemelding, 5. april 2016
  13. ^ a b Ny inndeling av regionalt folkevalt nivå. Prop. 84 S (2016-2017), Innst. 385 S (2016-2017), stortinget.no, 8. juni 2017
  14. ^ NTB: Meklingen melom Troms og Finnmark er i gang: -Hver stein blir snudd, IFinnmark, 14. februar 2018, kl 20:42
  15. ^ Ingrid Blåsmo Aronsen: Slik blir det nye fylkestinget, itromso.no, 20. september 2015
  16. ^ Kontakt oss - Fylkesmannen i Troms og Finnmark, fylkesmannen.no, besøkt 5. januar 2020
  17. ^ Ida Louise Rostad og Bård Wormdal (25. august 2017). «Aspaker blir fylkesmann for Troms og Finnmark» (norsk). NRK. Besøkt 15. februar 2018. 
  18. ^ Finnmark fylkesting sa nei til avtalen om sammenslåing - og ja til folkeavstemning, vg.no
  19. ^ Ny meningsmåling: Mæland møter stor motstand i nord, nrk.no
  20. ^ Klart for folkeavstemning i Finnmark om omstridt gigantfylke, nrk.no
  21. ^ Foreslår å legge ned Troms og Finnmark fylke
  22. ^ Mogård, Lars Egil (23. juni 2020). «I dag søker Troms og Finnmark om «skilsmisse»». NRK. Besøkt 8. oktober 2020. 
  23. ^ Skårdalsmo, Kristian (29. oktober 2021). «Troms og Finnmark splittes: Slik svarer Vedum om Alta». NRK. Besøkt 3. november 2021. 
  24. ^ Fylkestinget i Troms og Finnmark går formelt inn for oppdeling – vil bevare de gamle fylkesgrensene, tv2.no
  25. ^ Statens kartverk: Arealstatistikk for Norge 27.02.2018
  26. ^ Statistisk sentralbyrå: Folkemengde 1. kvartal 2018
  27. ^ Regjeringen: Nye kommuner og navn
  28. ^ Statistisk sentralbyrå (1. januar 2024). «07459: Befolkning, etter region, statistikkvariabel og år». 
  29. ^ «Troms». Stortinget (norsk). 3. januar 2019. Besøkt 1. februar 2020. 
  30. ^ «Finnmark». Stortinget (norsk). 3. januar 2019. Besøkt 1. februar 2020. 
  31. ^ Statistisk sentralbyrå: Befolkning og areal i tettsteder etter kommune, 1. januar 2017
  32. ^ «Skoler i fylket - Troms og Finnmark fylkeskommune». www.tffk.no. Arkivert fra originalen 1. februar 2020. Besøkt 1. februar 2020.