Troms og Finnmark

fylke i Norge
Troms og Finnmark
Romsa ja Finnmárku
Tromssa ja Finmarkku
VåpenKart
FylkeshovedstadTromsø
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

74 829,69 km²[1]
70 929,56 km²[2]
3 900,12 km²[2]
Befolkning243 311[a]
NettsideNettside
Politikk
FylkesordførerIvar B. Prestbakmo (Sp) (2019)
FylkesrådslederBjørn Inge Mo (Ap) (2019)
RegjeringspartierAp, Sp og SV
FylkesmannElisabeth Aspaker

Troms og Finnmark
69°40′00″N 22°30′00″Ø

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2020)
b^ Vertikale streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Troms og Finnmark (nordsamisk: Romsa ja Finnmárku; kvensk: Tromssa ja Finmarkku) er et fylke i Nord-Norge; det er det nordligste av to fylker i landsdelen.

Tromsø amt og Finmarkens amt ble skilt fra hverandre i 1844, men tilhørte et felles stiftamt kalt Tromsø amt frem til 1919. De ble deretter videreført som Troms fylke og Finnmark fylke frem til 2020, da de ble gjenforent som Troms og Finnmark fylke under regionreformen i Norge. Tjeldsund kommune ble samtidig overført fra Nordland til Troms og Finnmark. De to tidligere fylkene Troms og Finnmark utgjør fortsatt hver sin valgkrets.

Fylket grenser i sørvest mot Nordland, i sør mot Sverige (Kiruna kommune i svensk Lappland og Norrbottens län) og Finland (kommunene Enontekis, Enare og Utsjok i finsk Lappland) og i øst mot Petsjenga rajon i Murmansk oblast i Russland.

Med sine 74 813,34 km² er Troms og Finnmark Norges største fylke. Fylket er inndelt i 39 kommuner og hadde et folketall på 243 514 per 9. august 2019.

Fylket er også fra starten av året det eneste fylket som har benyttet to fylkesvåpen samtidig. Nytt fylkesvåpen kommer senere ut på året.

HistorieRediger

Administrativ historieRediger

Troms og Finnmark er i stor grad en videreføring av Vardøhus len, som opprinnelig var underlen til Bergenhus len og som i 1576 fikk status som eget hovedlen. Fra 1662 ble lenet videreført som Vardøhus amt. Vardøhus amt ble innlemmet i Nordlandenes amt i 1680, men igjen utskilt som eget amt i 1685 og tilsvarte da det moderne Finnmark. I 1787 ble den nordligste delen av Nordlandenes amt, Senjen og Tromsø fogderi, overført til Vardøhus amt, som samtidig endret navn til Finmarkens amt. I 1844 fikk Senjen og Tromsø fogderi status som eget amt, Tromsø amt, og ble samtidig stiftamt (hovedamt) for de to underamtene Tromsø og Finmarken. Ordningen med stiftamt ble avskaffet i 1919, og samtidig endret de to amtene navn til Troms fylke og Finnmark fylke. Fylkene ble gjenforent i 2020 under navnet Troms og Finnmark, som lenge har vært brukt som en felles landskapsbetegnelse.

NavnetRediger

Fylkets navn på norsk er Troms og Finnmark. Dette er en sammensetning av det tidligere fylkesnavnet Troms og det tidligere fylkesnavnet Finnmark. På nordsamisk er navnet Romsa ja Finnmárku, og på kvensk Tromssa ja Finmarkku. Alle tre språkformene er offisielle navneformer.[3]

Navnet Troms og Finnmark ble lagt frem i en intensjonsavtale om sammenslåing den 15. februar 2018.[4] Navnet ble deretter brukt i en stortingsproposisjon av 6. april 2018,[5] i en etterfølgende innstilling fra kommunal- og forvaltningskomitèen den 24. mai 2018[6] og i et lovvedtak av 7. juni 2018,[7] som ble sanksjonert 22. juni 2018.[3]

Regionreformen 2020Rediger

Utdypende artikkel: Regionreformen i Norge

Gjenforeningen av Troms og Finnmark som ett fylke var et ledd i regionreformen i Norge. Dette var et av de politiske prosjekter til Erna Solbergs regjering, og medførte at 19 fylker ble erstattet av 11 regioner.[8] En stortingsmelding om reformen ble lagt frem den 5. april 2016,[9][10] og regionreformen ble vedtatt av Stortinget den 8. juni 2017.[11] Vedtak 844 av 8. juni 2017 lød: «Troms fylkeskommune og Finnmark fylkeskommune slås sammen fra 1. januar 2020»; det nye fylket hadde ennå ikke fått noe navn.[11]

Reformen møtte motstand i Finnmark. Den 14. februar 2018 omkring kl 20 møttes representanter fra Troms og Finnmark på Oslo Airport hotellGardermoen i Oslo. Målet var å bli enige om en avtale for sammenslåing av de to fylkene. Mekler var Knut Storberget, og blant partene var fylkesrådsleder i Troms, Willy Ørnebakk, og fylkesordfører i Finnmark, Ragnhild Vassvik Kalstad.[12]

Neste dag, den 15. februar 2018, klokken 16, var det fremforhandlet en avtale.[4] Blant punktene i denne avtalen var:

  • Den politiske ledelsen blir å ha sitt sete i Tromsø. Dette gjelder det nye fylkestinget for Troms og Finnmark, fylkesordføreren, fylkesrådlederen og fylkesrådmannen.[4]
  • Det nye fylkestinget får 57 medlemmer,[4] mot 37 medlemmer i det gamle Troms fylkesting[13] og 35 medlemmer i det gamle Finnmark fylkesting.
  • Fylkesmannen for Troms og Finnmark (statens representant), skal ha sitt sete i Vadsø.[4][14] Den 1. januar 2019 ble tidligere fylkesmann i Troms, Elisabeth Aspaker, utnevnt til ny fylkesmann.[15]
  • Fellesnemnda skal bestå av 36 medlemmer, 19 fra Troms og 17 fra Finnmark. Lederen i fellesnemnda velges fra Troms.[4]

Avtalen om sammenslåing av Troms og FinnmarkRediger

Folkeavstemning om sammenslåingRediger

Den fremforhandlede avtalen møtte motstand i Finnmark, og ble 15. mars stemt ned i Finnmark fylkesting (21 mot – 11 for). I stedet vedtok fylkestinget en folkeavstemning om sammenslåing av Troms og Finnmark,[16] som ble avholdt 14. mai 2018 der 87% stemte mot sammenslåingen.[17][18]

Mulig avviklingRediger

Etter at Fremskrittspartiet gikk ut av regjeringen i januar 2020 varslet SV et stortingsforslag som åpner for at tvangssammenslåtte fylker kan oppheve tvangssammenslåingen dersom de ønsker det.[19]

Geografi og demografiRediger

  • Fylkets areal omfatter ca. 74 828 kvadratkilometer - av dette 65 % i Finnmark.[20]
  • Fylkets folketall er ca. 244 000 innbyggere - av dette 68 % i Troms.[21]
  • Fylkets største by er Tromsø - med ca. 76 000 innbyggere.

TromsRediger

 
Utsikt fra Sifjord i Senja mot Sifjorden. Bilde tatt 08/2014.

Troms grenser i sør til Nordland fylke og i øst mot Finnmark, og fylket danner den midtre delen av Nord-Norge. Troms er det eneste fylket i Norge som både grenser mot Sverige og Finland, henholdsvis Norrbotten og Lappland. Treriksrøysa, Sveriges nordligste punkt, deles med Troms fylke. Nordhellingen av Halti, Finlands høyeste fjell, ligger i Troms.

Troms har en lang kyst, med mange tusen øyer langs kysten. En knapp halvpart av Norges største øy, Hinnøya, ligger i Troms. Norges nest største øy Senja ligger også i Troms, Norges femte og sjette største øyer, Kvaløya og Ringvassøya like så. Øvrige større øyer i Troms er Vannøya, Arnøya, Rolla og Andørja. Øya med den største befolkningen er likevel den forholdsvis lille Tromsøya.

Lenger inn ligger fjordene, de lengste ligger nord i fylket. Lyngen er lengst, men også Ullsfjorden, Kvænangen, Balsfjorden og Malangen er betydelige fjorder. Lenger sør er fjordene kortere, som Salangen og Lavangen. Mellom de store fjordene ligger det fjellrike halvøyer. Høyest når Lyngsalpan, hvor toppene når opp i 1833 meter.

Midt i Troms ligger det et skogkledd område av lavere fjell og åser. Målselva med sideelva Barduelva ligger i dalbunnen. Reisadalen danner et langt dalføre i den nordlige delen av fylket. Mot grensen mot Sverige og Finland ligger det avrundede fjell.

Fylkets største by(kommune) var Tromsø, med ca. 75 638 innbyggere i kommunen (1.jan.2018). By nummer to er Harstad, og nummer tre er Finnsnes.

FinnmarkRediger

Alta og Hammerfest ligger vest i fylket. tettstedene har henholdsvis 15 342 og 8 073 innbyggere. Helt nord i fylket finner vi Norges nordligste by – Honningsvåg, med 2 453 innbyggere. I øst finner man Kirkenes med 3 531, Norges østligste by Vardø samt fylkeshovedstaden Vadsø, med hendholdsvis 1 846 innbyggere og 4 902 innbyggere. Åtte promille av arealet i Finnmark, under 40 km², er areal innenfor tettsteder med innbyggertall på over 200 personer. På dette arealet er 72 prosent av fylkets befolkning bosatt. Befolkningen bor tettest i kommunene Båtsfjord og Vardø hvor 99 prosent var bosatt i tettsted i 2005. Befolkningen bor mest spredt i Deatnu-Tana, hvor 81 prosent bodde utenfor tettsted i 2005.

 
Sametinget sett utenfra. Selve bygningen Sametinget ligger i Karasjok, i en del av Finnmarksvidda.

Finnmarksvidda er det to kommuner, Kautokeino i vest, og Karasjok i øst med henholdsvis 2 941 og 2 785 innbyggere (pr 1. april 2010). Karasjok er sete for Sametinget og NRK Sápmi. Arealmessig er Kautokeino med sine 9 707 kvadratkilometer Norges desidert største kommune, etterfulgt av Karasjok med sine 5453 kvadratkilometer.

Andre byer og tettsteder er Lakselv med 2 146 innbyggere, Tana bru med 565 innbyggere, Båtsfjord med 2 058 innbyggere og Bjørnevatn med 2 419 innbyggere.

Finnmark har en samlet kystlinje på 6 844 km, medregnet 3 155 km kystlinje på øyer. Utstrukket utgjør dette en distanse tilsvarende 1/6 av jordas omkrets. Nær 12 300 personer eller 16,6 prosent av fylkets befolkning var i 2000 bosatt i 100-metersbeltet langs kystlinja.

Det er fem nasjonalparker: Seiland, Stabbursdalen, Varangerhalvøya, Øvre Anárjohka og Øvre Pasvik. Sammen med 66 naturreservater, 11 landskapsvernområder og to andre fredninger per 1. januar 2012, har de et areal på til sammen 5 475 km². 11 % av fylkets areal er underlagt en av disse vernekategoriene.

Høyeste fjell er isbreen Øksfjordjøkelen (1 191 moh.) i mellom Loppa og Kvænangen. Andre høye fjelltopper, Svartfjellet (1 162 moh.), Haldde (1 149 moh.) og Čohkarášša (1 139 moh., høyest i Midt-Finnmark), ligger også vest i fylket. Fylkesblomsten er Multe,.

KlimaRediger

Tross sin beliggenhet langt mot nord, er ikke Finnmark så kald som man skulle tro, noe som skyldes Golfstrømmen. På kysten er temperaturene moderate om vintrene, og forholdsvis lave om sommeren. Vardø, lengst i nordøst, ligger i den arktiske klimasonen, siden årets varmeste måned har en snittemperatur på under 10 °C. Innlandet har derimot langt mer ekstreme utslag, med svært kalde vintre. Norges kulderekord er målt i Karasjok 1. januar 1886, -51,4 °C. Derimot er somrene varmere, og spesielt i innlandet og i Øst-Finnmark går temperaturene av og til opp i over 30 grader.

FloraRediger

Finnmark har en rik flora. Det kommer inn et østlig floraelement fra Russland. En del av disse artene finnes et stykke sørover i Nord-Norge, som sibirturt, sibirkoll og sibirgrasløk. Samtidig finnes noen av disse artene kun i Finnmark, blant annet nyserot, finnmarkssaltgras og masimjelt. De to sistnevnte er til og med endemiske for fylket.

I Finnmark finnes også en rekke nordlig unisentriske fjellplanter, representert ved arter som kantlyng, fjellsolblom og lodnemyrklegg. Lignende krav til voksested har de arktiske artene som kommer inn nordfra, men de er mer knytta til kysten. Purpurkarse, som bare vokser i Nordkapp kommune i Norge, hører til dette elementet.

Fylkesblomsten i Finnmark er molte. Det er frukten av molte som skal brukes i avbildinger av fylkesblomsten. Denne arten har tradisjonelt spilt en stor rolle i kostholdet til befolkninga i fylket.

KommunerRediger

Det er 39 kommuner i fylket per 1. januar 2020:[22]

Nr Kart Navn Adm.senter Folketall Flatemål
km²
Målform Valgdistrikt Distrikt
5401   Tromsø Tromsø 76 974 2 523,94 Nøytral Troms Nord-Troms
5402   Harstad Harstad 24 703 445,14 Nøytral Sør-Troms
5403   Alta Alta 20 789 3 849,42 Bokmål Finnmark Vest-Finnmark
5404   Vardø Vardø 2 029 600,47 Nøytral Øst-Finnmark
5405   Vadsø Vadsø 5 788 1 257,99 Bokmål Øst-Finnmark
5406   Hammerfest Hammerfest 11 448 2 692,66 Bokmål Vest-Finnmark
5411   Kvæfjord Borkenes 2 839 512,73 Nøytral Troms Sør-Troms
5412   Tjeldsund Evenskjer 4 216 814,33 Bokmål Sør-Troms
5413   Ibestad Hamnvik 1 361 241,27 Bokmål Sør-Troms
5414   Gratangen Årstein (Gratangen) 1 091 313,13 Nøytral Sør-Troms
5415   Lavangen Tennevoll 1 034 301,68 Nøytral Sør-Troms
5416   Bardu Setermoen 4 005 2 703,96 Nøytral Midt-Troms
5417   Salangen Sjøvegan 2 146 457,90 Nøytral Sør-Troms
5418   Målselv Moen 6 640 3 322,38 Nøytral Midt-Troms
5419   Sørreisa Sørreisa 3 464 362,90 Nøytral Midt-Troms
5420   Dyrøy Brøstadbotn 1 083 288,61 Bokmål Midt-Troms
5421   Senja Finnsnes 14 851 1 944,92 Bokmål Midt-Troms
5422   Balsfjord Storsteinnes 5 559 1 496,38 Bokmål Nord-Troms
5423   Karlsøy Hansnes 2 200 1 086,02 Nøytral Nord-Troms
5424   Lyngen Lyngseidet 2 794 812,74 Nøytral Nord-Troms
5425   Storfjord Hatteng 1 829 1 542,80 Nøytral Nord-Troms
5426   Kåfjord Olderdalen 2 071 991,08 Bokmål Nord-Troms
5427   Skjervøy Skjervøy 2 927 473,00 Bokmål Nord-Troms
5428   Nordreisa Storslett 4 861 3 436,67 Bokmål Nord-Troms
5429   Kvænangen Burfjord 1 191 2 108,25 Nøytral Nord-Troms
5430   Kautokeino Kautokeino 2 910 9 707,43 Bokmål Finnmark Vest-Finnmark
5432   Loppa Øksfjord 888 687,06 Bokmål Vest-Finnmark
5433   Hasvik Breivikbotn 1 005 555,91 Bokmål Vest-Finnmark
5434   Måsøy Havøysund 1 225 1 134,41 Bokmål Vest-Finnmark
5435   Nordkapp Honningsvåg 3 162 924,83 Nøytral Vest-Finnmark
5436   Porsanger Lakselv 3 998 924,83 Bokmål Vest-Finnmark
5437   Karasjok Karasjok 2 628 5 452,91 Bokmål Vest-Finnmark
5438   Lebesby Kjøllefjord 1 290 3 457,84 Bokmål Øst-Finnmark
5439   Gamvik Mehamn 1 132 1 415,27 Nøytral Øst-Finnmark
5440   Berlevåg Berlevåg 957 1 120,46 Bokmål Øst-Finnmark
5441   Tana Tana bru 2 918 1 257,90 Bokmål Øst-Finnmark
5442   Nesseby Varangerbotn 926 1 436,14 Bokmål Øst-Finnmark
5443   Båtsfjord Båtsfjord 2 221 1 433,21 Nøytral Øst-Finnmark
5444   Sør-Varanger Kirkenes 10 158 3 967,50 Bokmål Øst-Finnmark
54    Troms og Finnmark Tromsø
Vadsø
243 311 74 813,34 Nøytral Finnmark
Troms
Nord-Norge

PolitikkRediger

FylkespolitikkRediger

Fylkeskommunen styres etter parlamentarisme med et fylkesting og fylkesråd. Fylkestinget har 57 medlemmer, mens fylkesrådet har 5.

Fylkesordføreren er Ivar B. Prestbakmo (Sp) og Fylkesvaraordføreren er Tarjei Jensen Bech (Ap). Fylkesrådet ledes av Bjørn Inge Mo (Ap)


Stortingsrepresentanter
Troms og Finnmark har 11 stortingsrepresentanter i perioden 2017 - 2021 fordelt på to valgdistrikt: Troms og Finnmark.[23] [24]

Sittende statsråderRediger

TettstederRediger

 
Tromsø blir sete for fylkeskommunens politiske og administrative ledelse.
 
Vadsø blir sete for fylkesmannsembetet.

De største tettstedene i fylket, rangert etter innbyggertall 1. januar 2017 (kommune i parentes):[25]

Alta, Finnsnes, Hammerfest, Harstad, Honningsvåg, Kirkenes, Tromsø, Vadsø og Vardø har bystatus.

Se også Tettsteder i Troms og Tettsteder i Finnmark.

Videregående skolerRediger

Troms og Finnmark Fylkeskommune har følgende videregående skoler:[26]

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  2. ^ a b c d e f «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  3. ^ a b Lov om endringer i inndelingslova (nye fylkesnavn), Kommunal- og moderniseringsdepartementet, LOV-2018-06-22-84, 22. juni 2018
  4. ^ a b c d e f NTB og Alexandra Kosowski (15. februar 2018). «Her er avtalen mellom Troms og Finnmark» (norsk). Nordlys. Besøkt 2. januar 2020. 
  5. ^ Prop. 65 L (2017–2018) Endringer i inndelingslova (nye fylkesnavn), regjeringen.no, Tilråding fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet 6. april 2018, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Solberg)
  6. ^ Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomitèen om Endringer i inndelingslova (nye fylkesnavn), stortinget.no, 24. mai 2018
  7. ^ Vedtak til lov om endringer i inndelingslova (nye fylkesnavn), stortinget.no, 7. juni 2018
  8. ^ Prop. 84 S (2016–2017) Ny inndeling av regionalt folkevalt nivå, regjeringen.no, 5. april 2017
  9. ^ Meld. St. 22 (2015–2016) Nye folkevalgte regioner – rolle, struktur og oppgaver, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 5. april 2016
  10. ^ Regjeringen vil ha om lag 10 regioner, regjeringen.no, pressemelding, 5. april 2016
  11. ^ a b Ny inndeling av regionalt folkevalt nivå. Prop. 84 S (2016-2017), Innst. 385 S (2016-2017), stortinget.no, 8. juni 2017
  12. ^ NTB: Meklingen melom Troms og Finnmark er i gang: -Hver stein blir snudd, IFinnmark, 14. februar 2018, kl 20:42
  13. ^ Ingrid Blåsmo Aronsen: Slik blir det nye fylkestinget, itromso.no, 20. september 2015
  14. ^ Kontakt oss - Fylkesmannen i Troms og Finnmark, fylkesmannen.no, besøkt 5. januar 2020
  15. ^ Ida Louise Rostad og Bård Wormdal (25. august 2017). «Aspaker blir fylkesmann for Troms og Finnmark» (norsk). NRK. Besøkt 15. februar 2018. 
  16. ^ Finnmark fylkesting sa nei til avtalen om sammenslåing - og ja til folkeavstemning, vg.no
  17. ^ Ny meningsmåling: Mæland møter stor motstand i nord, nrk.no
  18. ^ Klart for folkeavstemning i Finnmark om omstridt gigantfylke, nrk.no
  19. ^ Foreslår å legge ned Troms og Finnmark fylke
  20. ^ Statens kartverk: Arealstatistikk for Norge 27.02.2018
  21. ^ Statistisk sentralbyrå: Folkemengde 1. kvartal 2018
  22. ^ Regjeringen: Nye kommuner og navn
  23. ^ «Troms». Stortinget (norsk). 3. januar 2019. Besøkt 1. februar 2020. 
  24. ^ «Finnmark». Stortinget (norsk). 3. januar 2019. Besøkt 1. februar 2020. 
  25. ^ Statistisk sentralbyrå: Befolkning og areal i tettsteder etter kommune, 1. januar 2017
  26. ^ «Skoler i fylket - Troms og Finnmark fylkeskommune». www.tffk.no. Besøkt 1. februar 2020.