Mehamn

tettsted i Gamvik kommune i Finnmark

Mehamn (nordsamisk: Donjevuotna, kvensk: Meehamina, arkaisk russisk: "Sjestopalikha"[1]) er et tettsted og administrasjonssenteret i Gamvik kommune i Finnmark. Tettstedet har 703[2] innbyggere per 1. januar 2023. Her ligger Mehamn lufthavn, og Hurtigruten har daglige anløp her.

Mehamn
Tettstedet Mehamn med snøskjermer i forgrunnen
LandNorges flagg Norge
FylkeFinnmark
KommuneGamvik
Postnummer9770 Mehamn
Areal0,59 km²
Befolkning703[a] (2023)
Bef.tetthet1 191,5 innb./km²
Høyde o.h.5 meter
Kart
Mehamn
71°02′01″N 27°50′43″Ø

Redningsselskapet har en fast bemannet redningsskøyte stasjonert i Mehamn.

Mehamn ligger på Nordkinnhalvøya i Finnmark. Det er Hurtigrutens nordligste havn. Stedet er kjent for Mehamn-ulykken, en flyulykke i 1982 der 15 personer mistet livet.

Verdens største samling av julenisser befinner seg i Mehamn. Samlingen som består av over 26000 enheter, er permanent utstilt i Christmas House som er lokalisert i en renovert brygge beliggende tett ved Nordkynterminalen, som er anløpssted for Hurtigruten. Christmas House inneholder også pub og rom for overnatting.

Historie

rediger

Mehamn fikk sin første faste bosetting i 1819, da to-tre familier flyttet dit.[trenger referanse]

Havna i Mehamn har de siste årene blitt betydelig oppgradert ved bygging av en molo på 100 meter i indre havn (2012) og en molo på 60 meter i ytre havn (2018), noe som har ført til bedre liggeforhold for fiskeflåten og andre båter.

Hvalfangst

rediger

Svend Foyn etablerte hvalfangststasjon i Mehamn. Bygningen ble reist 1884–1885, tatt i bruk tidlig vår 1885 og ble den største stasjonen i Finmarkens amt. Etter Foyns bortgang i 1894 ble hvalfangstasjonen drevet av Foyns hvalfangstfirma. Svend Foyn etablerte også Svend Foyn-kapellet i Mehamn i begynnelsen av 1887.[3]

3. juni 1903 måtte militære styrker kalles ut da om lag 1 500 fiskere angrep hvalfangststasjonen i Mehamn for å redde levebrødet sitt. Dette var kulminasjonen av den såkalte hvalstriden. Torskefisket hadde sviktet, og fiskerne mente dette skyldtes mangel på hval som kunne jage torskestimene mot land.[4]

Under andre verdenskrig ble størstedelen av befolkningen tvangsevakuert og stedet brent den 6. november 1944.

Referanser

rediger
  1. ^ D.N.Ostrovskij, Putevoditel’ po Severu Rossii (St.Petersburg 1899)
  2. ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 
  3. ^ «Svend Foyn 1809–1894». Gamvik museum. 10. juli 2009. Arkivert fra originalen 19. august 2016. Besøkt 17. juli 2016. 
  4. ^ John Olav Egeland: «Klassekamp langs elva», side 3 – kommentar i Dagbladet 3.august 2007.

Eksterne lenker

rediger