Vest-Finnmark

Vest-Finnmark er et distrikt i den vestlige delen av Finnmark fylke, mellom fylkesgrensen mot Troms i vest og Sværholthalvøya i øst, som omfatter områdene tilknyttet Altafjorden, øyene i Lopphavet, Porsangerhalvøya, Porsangerfjorden og det meste av Finnmarksvidda. Vest-Finnmark dekker et areal på 29 880,72 km²^[1] med til sammen 47 460 innbyggere (1. januar 2015)^[2], fordelt på de ni kommunene Alta, Loppa, Hasvik, Hammerfest, Måsøy, Nordkapp, Porsanger, Kautokeino og Karasjok. De tre byene i distriktet er Alta, Hammerfest og Honningsvåg.

Vest-Finnmark inngår i Tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms, som omfattes av særlig gunstige distriktspolitiske bestemmelser.

Kommuner i Vest-Finnmark

Vest-Finnmark er inndelt i ni kommuner:

Nordkapp

Sametinget i Karasjok

Nummer	Kart	Navn	Adm.senter	Folketall^[3]	Areal^[4]	Målform^[5]
5601	Alta kommune	Alta Alta	Alta	21 708	3 848,82	Bokmål
5603	Hammerfest kommune	Hammerfest Hammerfest	Hammerfest	11 338	2 692,81	Nøytral
5612	Kautokeino kommune	Kautokeino Kautokeino	Kautokeino	2 848	9 707,35	Bokmål
5614	Loppa kommune	Loppa Loppa	Øksfjord	864	689,27	Bokmål
5616	Hasvik kommune	Hasvik Hasvik	Breivikbotn	979	555,43	Bokmål
5618	Måsøy kommune	Måsøy Måsøy	Havøysund	1 113	1 137,19	Bokmål
5620	Nordkapp kommune	Nordkapp Nordkapp	Honningsvåg	2 951	926,59	Nøytral
5622	Porsanger kommune	Porsanger Porsanger	Lakselv	3 889	4 874,29	Bokmål
5610	Karasjok kommune	Karasjok Karasjok	Karasjok	2 565	5 452,94	Bokmål

Kommuneinndelingshistorikk

I 1838 ble området inndelt i Alta-Talvik, Loppa, Hammerfest og Kistrand kommuner. Av Alta-Talvik ble Alta skilt ut som en egen kommune i 1863. Av Loppa ble Hasvik skilt ut som egen kommune en gang mellom 1853 og 1862. Av Hammerfest ble Måsøy skilt ut som egen kommune i 1839. Hammerfest by ble egen kommune i 1852, mens Hammerfest landkommune ble delt i Kvalsund og Sørøysund kommuner i 1869. Av Kistrand ble Kautokeino og Kjelvik (nå Nordkapp) skilt ut som egne kommuner i 1861, mens Karasjok ble utskilt fra Kistrand i 1873. I 1964 ble Talvik innlemmet i Alta, og det ble gjennomført mange grensereguleringer i distriktet. I 1992 ble Sørøysund innlemmet i Hammerfest kommune. 1.1.2020 ble Kvalsund kommune slått sammen med Hammerfest kommune.

Administrative inndelinger

Distriktet omfatter det tidligere Vestfinnmarken fogderi, i 1853 delt i Alten fogderi og Hammerfest fogderi.
Kautokeino og Karasjok deltar i regionrådet Ávjovárri urfolksregion, de øvrige kommunene deltar i Vest-Finnmark Rådet.
Kommunene utgjør sammen med Kvænangen i Nord-Troms domsmyndighetsområdet for Vestre Finnmark tingrett, med unntak av Kautokeino og Karasjok som tilhører Indre og Østre Finnmark tingrett, begge under Hålogaland lagdømme.
Alta, Loppa og Hasvik utgjør virkeområdet for Alta prosti, Porsanger, Kautokeino og Karasjok sokner til Indre Finnmark prosti, og de øvrige kommunene tilhører virkeområdet for Hammerfest prosti under Nord-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke.

Befolkningsutvikling

Tabellen viser befolkningsutviklingen i Vest-Finnmark i årene 1769-2001 basert på kommunegrensene fra 2002.^[6]

Kommuner	1769	1801	1855	1900	1950	2001
Alta	1 318	1 973	3 929	5 076	8 955	17 156
Hammerfest	504	587	1 876	3 377	6 175	9 066
Hasvik	188	241	431	945	1 764	1 197
Karasjok	226	276	490	637	1 691	2 859
Kautokeino	412	505	869	857	1 557	3 049
Kvalsund	270	313	461	895	1 932	1 092
Loppa	297	382	682	1 105	2 473	1 397
Måsøy	370	428	633	1 588	2 520	1 449
Nordkapp	169	204	346	1 678	4 719	3 514
Porsanger	403	493	872	1 947	3 308	4 364
Vest-Finnmark	4 157	5 402	10 589	18 105	35 094	45 143

Tettsteder

Hammerfest, Vest-Finnmarks eldste by og verdens nordligste by inntil Honningsvåg overtok tittelen i 1996.

Bergkunsten i Alta (datert ca. 5200 til 200 f.kr.) står på UNESCOs Verdensarvliste og er den største samling helleristninger og hellemalerier laget av en jeger- og fiskerbefolkning i Nord-Europa.

Tettsteder i Vest-Finnmark, rangert etter innbyggertall 1. januar 2017 (kommune i parentes):^[7]

Alta – 15 094 (Alta)
Hammerfest – 8 052 (Hammerfest)
Honningsvåg – 2 484 (Nordkapp)
Lakselv – 2 283 (Porsanger)
Karasjok - 1 844 (Karasjok)
Rypefjord – 1 838 (Hammerfest)
Kautokeino - 1 445 (Kautokeino)
Havøysund – 976 (Måsøy)
Øksfjord - 504 (Loppa)
Nordvågen - 441 (Nordkapp)
Tverrelvdalen - 430 (Alta)
Amtmannsnes - 426 (Alta)
Rafsbotn - 408 (Alta)
Hasvik - 385 (Hasvik)
Breivikbotn - 320 (Hasvik)
Talvik - 313 (Alta)
Kvalsund - 288 (Kvalsund)
Forsøl - 215 (Hammerfest)

Byer

Hammerfest fikk bystatus som kjøpstad i 1789. Honningsvåg fikk bystatus av kommunen i 1996 og Alta i 1999.

Politikk

Stortingsvalgene 1906-1918

Vestfinmarken var 1. valgkrets i Finmarkens amt ved stortingsvalgene fra 1906 til 1918. Ved disse stortingsvalgene praktiserte man en valgordning med direkte flertallsvalg i enmannskretser.^[8] Vestfinmarken valgte således én representant og én personlig vararepresentant.

Valgkretsen Vestfinmarken bestod av herredene Kautokeino, Alten/Alta, Talvik, Loppen og Øksfjord/Loppa, Hasvik, Hammerfest, Kvalsund, Maasø, Kjelvik og Kistrand med rundt 17 000 innbyggere og 8 000 stemmeberettigede etter innføringen av kvinnelig stemmerett.^[9]^[10]

Valgresultat

Valgår	Venstre				Socialistene				Samlingspartiet
	1. valgomgang		2. valgomgang		1. valgomgang		2. valgomgang		1. valgomgang		2. valgomgang
	Stemmer	Andel	Stemmer	Andel	Stemmer	Andel	Stemmer	Andel	Stemmer	Andel
1906^[11]	459	32,7%	742	44,9%	367	26,2%	389	23,5%	137	9,8%
1906^[11]	187 172	25,6%	519	31,4%	367	26,2%	389	23,5%	137	9,8%
1909^[12]	420	33,7%	919	41,8%	128	10,3%	167	7,6%	379(H og FV)	30,4%	807	36,7%
1909^[12]	314	25,2%	307	13,9%	128	10,3%	167	7,6%	379(H og FV)	30,4%	807	36,7%
1912^[13]	2 205	53,2%			62	3,3%			537(FV og H)	28,6%
1912^[13]	119 114	12,4%			62	3,3%			537(FV og H)	28,6%
1915^[14]	1 164	40,2%			1 560	53,9%			168(H og FV)	5,8%
1918^[15]	1 282^*	54,4%	2 153	64,1%	1 070^*	45,4%	240 905	35,7%

^*Valget i 1918 ble forkastet av Stortinget. Nyvalg ble avholdt 1. mars 1919.

Stortingsrepresentanter

Periode	Representant	Parti	Vararepresentant
1907–1909	Fisker Jakob Peter Helmer Andersen, Kjelvik	Venstre	Veioppsynsmann P. L. Østlyngen
1910–1912	Sorenskriver Adolf Julius Wichstrøm, Alten⁽¹⁾	Venstre	Fisker Martin Mikal Nilsen, Kvalsund
1913–1915	Fisker og gårdbruker Johannes Gjetmundsen, Talvik	Venstre	Lærer O. Andreassen, Kjelvik
1916–1918	Fisker Ulrik Erik Grape Wiig, Maasø	Socialistene	Skysskaffer og småbruker Johan Kristian Heitmann, Alten
1919–1921	Lensmann Johannes Hansen Kummeneje, Talvik	Venstre	Fisker M. Johansen, Kjelvik

⁽¹⁾Wichstrøm døde i Kristiania 21. februar 1910.

Noen kjente personer fra Vest-Finnmark

Magnus Brostrup Landstad, prest og salmedikter
Aslak Jacobsen Hætta, reindriftssame og opprører
Mons Somby, reindriftssame og opprører
Ole Nilsen Ravna, oppdager og eventyrer
Ole Olsen, komponist
Samuel Balto, oppdager og eventyrer
Hans E. Kinck, forfatter
Henrik Lindstrøm, stuert og polfarer
Matti Aikio, forfatter
Paal Olav Berg, høyesterettsjustitiarius
Egil Rasmussen, forfatter
Terje Stigen, forfatter
Tore Reginiussen, fotballspiller
Iver Jåks, kunstner
Gunnar Stålsett, biskop og politiker
Aagot Vinterbo-Hohr, forfatter
Kåre Kivijärvi, fotograf
Knut Erik Jensen, filmregissør
John Persen, komponist
Bjørn Wirkola, skihopper
Bjarne Holst, kunstmaler
Ole Henrik Magga, språkforsker og sametingspresident
Bjørn Sundquist, skuespiller
Egil Olli, sametingspresident
Synnøve Persen, forfatter og kunstner
Ove Wisløff, svømmer
Nils Gaup, skuespiller og filmregissør
Mari Boine, sanger og musiker
Sverre Porsanger, skuespiller, kjent som samegutten "Ante"
Mikkel Gaup, skuespiller
Hallgeir Pedersen, musiker
Håvard Klemetsen, skiløper
Finn-Hågen Krogh, skiløper

Referanser

^ «Statens kartverk: Arealstatistikk for Norge 2014» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 9. april 2014. Besøkt 8. april 2014.
^ Statistisk sentralbyrå: Kvartalsvise befolkningsendringer 1. januar 2015
^ Statistisk sentralbyrå (1. januar 2024). «Kvartalsvise befolkningsendringer».
^ Kartverket. «Arealstatistikk for 2020». Arkivert fra originalen 11. mai 2020.
^ Lovdata. «Målvedtak i kommunar og fylkeskommunar». Besøkt 16. januar 2008.
^ SSB: Folke- og boligtellingen 2001. Kommune-, bydels- og fylkeshefter.
^ Statistisk sentralbyrå: Tettsteder. Folkemengde og areal etter kommune. 1. januar 2017.
^ Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet 1915–1945 : Med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914. Oslo: Aschehoug. s. 69.
^ Olafsen, Arnet; Haffner, Vilhelm (1907). Norges officielle statistik, V. 49. Stortingsvalget 1906 (PDF). Kristiania: Aschehoug.
^ Haffner, Vilhelm; Wessel-Berg, P.A. (1919). Norges offisielle statistikk, VI. 150. Stortingsvalget 1918 (PDF). Kristiania: Aschehoug.
^ «Norges offisielle statistik V.049.» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 128» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 189» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 065» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 150» (PDF). Statistisk sentralbyrå.

Eksterne lenker

[1] «Statens kartverk: Arealstatistikk for Norge 2014» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 9. april 2014. Besøkt 8. april 2014.

[2] Statistisk sentralbyrå: Kvartalsvise befolkningsendringer 1. januar 2015

[3] Statistisk sentralbyrå (1. januar 2024). «Kvartalsvise befolkningsendringer».

[4] Kartverket. «Arealstatistikk for 2020». Arkivert fra originalen 11. mai 2020.

[5] Lovdata. «Målvedtak i kommunar og fylkeskommunar». Besøkt 16. januar 2008.

[6] SSB: Folke- og boligtellingen 2001. Kommune-, bydels- og fylkeshefter.

[7] Statistisk sentralbyrå: Tettsteder. Folkemengde og areal etter kommune. 1. januar 2017.

[8] Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet 1915–1945 : Med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914. Oslo: Aschehoug. s. 69.

[9] Olafsen, Arnet; Haffner, Vilhelm (1907). Norges officielle statistik, V. 49. Stortingsvalget 1906 (PDF). Kristiania: Aschehoug.

[10] Haffner, Vilhelm; Wessel-Berg, P.A. (1919). Norges offisielle statistikk, VI. 150. Stortingsvalget 1918 (PDF). Kristiania: Aschehoug.

[11] «Norges offisielle statistik V.049.» (PDF). Statistisk sentralbyrå.

[12] «Norges Offisielle Statistikk. V. 128» (PDF). Statistisk sentralbyrå.

[13] «Norges Offisielle Statistikk. V. 189» (PDF). Statistisk sentralbyrå.

[14] «Norges Offisielle Statistikk VI. 065» (PDF). Statistisk sentralbyrå.

[15] «Norges Offisielle Statistikk VI. 150» (PDF). Statistisk sentralbyrå.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]