Wikipedia

Vest-Finnmark

Vest-Finnmark er et distrikt i den vestlige delen av Finnmark fylke, mellom fylkesgrensen mot Troms i vest og Sværholthalvøya i øst, som omfatter områdene tilknyttet Altafjorden, øyene i Lopphavet, Porsangerhalvøya, Porsangerfjorden og det meste av Finnmarksvidda. Vest-Finnmark dekker et areal på 29 880,72 km²[1] med til sammen 47 460 innbyggere (1. januar 2015)[2], fordelt på de ni kommunene Alta, Loppa, Hasvik, Hammerfest, Måsøy, Nordkapp, Porsanger, Kautokeino og Karasjok. De tre byene i distriktet er Alta, Hammerfest og Honningsvåg.

Vest-Finnmark inngår i Tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms, som omfattes av særlig gunstige distriktspolitiske bestemmelser.

Kommuner i Vest-FinnmarkRediger

Vest-Finnmark er inndelt i ni kommuner:

 
Nordkapp
 
Sametinget i Karasjok
Nummer[3] Kart Navn Adm.senter Folketall[4] Areal[5] Målform[6]
5403
 
   Alta Alta 21 317 3 849,6 Bokmål
5406
 
   Hammerfest Hammerfest 11 310 2 692,57 Nøytral
5430
 
   Kautokeino Kautokeino 2 847 9 707,35 Bokmål
5432
 
   Loppa Øksfjord 862 688,88 Bokmål
5433
 
   Hasvik Breivikbotn 970 555,57 Bokmål
5434
 
   Måsøy Havøysund 1 119 1 135,83 Bokmål
5435
 
   Nordkapp Honningsvåg 2 932 925,69 Nøytral
5436
 
   Porsanger Lakselv 3 863 4 872,58 Bokmål
5437
 
   Karasjok Karasjok 2 543 5 452,95 Bokmål

KommuneinndelingshistorikkRediger

I 1838 ble området inndelt i Alta-Talvik, Loppa, Hammerfest og Kistrand kommuner. Av Alta-Talvik ble Alta skilt ut som en egen kommune i 1863. Av Loppa ble Hasvik skilt ut som egen kommune en gang mellom 1853 og 1862. Av Hammerfest ble Måsøy skilt ut som egen kommune i 1839. Hammerfest by ble egen kommune i 1852, mens Hammerfest landkommune ble delt i Kvalsund og Sørøysund kommuner i 1869. Av Kistrand ble Kautokeino og Kjelvik (nå Nordkapp) skilt ut som egne kommuner i 1861, mens Karasjok ble utskilt fra Kistrand i 1873. I 1964 ble Talvik innlemmet i Alta, og det ble gjennomført mange grensereguleringer i distriktet. I 1992 ble Sørøysund innlemmet i Hammerfest kommune. 1.1.2020 ble Kvalsund kommune slått sammen med Hammerfest kommune.

Administrative inndelingerRediger

BefolkningsutviklingRediger

Tabellen viser befolkningsutviklingen i Vest-Finnmark i årene 1769-2001 basert på kommunegrensene fra 2002.[7]

Kommuner 1769 1801 1855 1900 1950 2001
Alta 1 318 1 973 3 929 5 076 8 955 17 156
Hammerfest 504 587 1 876 3 377 6 175 9 066
Hasvik 188 241 431 945 1 764 1 197
Karasjok 226 276 490 637 1 691 2 859
Kautokeino 412 505 869 857 1 557 3 049
Kvalsund 270 313 461 895 1 932 1 092
Loppa 297 382 682 1 105 2 473 1 397
Måsøy 370 428 633 1 588 2 520 1 449
Nordkapp 169 204 346 1 678 4 719 3 514
Porsanger 403 493 872 1 947 3 308 4 364
Vest-Finnmark 4 157 5 402 10 589 18 105 35 094 45 143

TettstederRediger

 
Hammerfest, Vest-Finnmarks eldste by og verdens nordligste by inntil Honningsvåg overtok tittelen i 1996.
 
Bergkunsten i Alta (datert ca. 5200 til 200 f.kr.) står på UNESCOs Verdensarvliste og er den største samling helleristninger og hellemalerier laget av en jeger- og fiskerbefolkning i Nord-Europa.

Tettsteder i Vest-Finnmark, rangert etter innbyggertall 1. januar 2017 (kommune i parentes):[8]

ByerRediger

Hammerfest fikk bystatus som kjøpstad i 1789. Honningsvåg fikk bystatus av kommunen i 1996 og Alta i 1999.

PolitikkRediger

Stortingsvalgene 1906-1918Rediger

Vestfinmarken var 1. valgkrets i Finmarkens amt ved stortingsvalgene fra 1906 til 1918. Ved disse stortingsvalgene praktiserte man en valgordning med direkte flertallsvalg i enmannskretser.[9] Vestfinmarken valgte således én representant og én personlig vararepresentant.

Valgkretsen Vestfinmarken bestod av herredene Kautokeino, Alten/Alta, Talvik, Loppen og Øksfjord/Loppa, Hasvik, Hammerfest, Kvalsund, Maasø, Kjelvik og Kistrand med rundt 17 000 innbyggere og 8 000 stemmeberettigede etter innføringen av kvinnelig stemmerett.[10][11]

ValgresultatRediger

Valgår Venstre Socialistene Samlingspartiet
1. valgomgang 2. valgomgang 1. valgomgang 2. valgomgang 1. valgomgang 2. valgomgang
Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel
1906[12] 459 32,7% 742 44,9% 367 26,2% 389 23,5% 137 9,8%
187
172 		25,6% 519
  		31,4%
 
1909[13] 420 33,7% 919 41,8% 128 10,3% 167 7,6% 379(H og FV) 30,4% 807 36,7%
314 25,2% 307 13,9%
1912[14] 2 205 53,2% 62 3,3% 537(FV og H) 28,6%
119
114 		12,4%
1915[15] 1 164 40,2% 1 560 53,9% 168(H og FV) 5,8%
1918[16] 1 282* 54,4% 2 153 64,1% 1 070*
  		45,4%
  		240
905 		35,7%

*Valget i 1918 ble forkastet av Stortinget. Nyvalg ble avholdt 1. mars 1919.

StortingsrepresentanterRediger

Periode Representant Parti Vararepresentant
1907–1909 Fisker Jakob Peter Helmer Andersen, Kjelvik Venstre Veioppsynsmann P. L. Østlyngen
1910–1912 Sorenskriver Adolf Julius Wichstrøm, Alten(1) Venstre Fisker Martin Mikal Nilsen, Kvalsund
1913–1915 Fisker og gårdbruker Johannes Gjetmundsen, Talvik Venstre Lærer O. Andreassen, Kjelvik
1916–1918 Fisker Ulrik Erik Grape Wiig, Maasø Socialistene Skysskaffer og småbruker Johan Kristian Heitmann, Alten
1919–1921 Lensmann Johannes Hansen Kummeneje, Talvik Venstre Fisker M. Johansen, Kjelvik

(1)Wichstrøm døde i Kristiania 21. februar 1910.

Noen kjente personer fra Vest-FinnmarkRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «Statens kartverk: Arealstatistikk for Norge 2014» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 9. april 2014. Besøkt 8. april 2014. 
  2. ^ Statistisk sentralbyrå: Kvartalsvise befolkningsendringer 1. januar 2015
  3. ^ Regjeringen (3. januar 2020). «Kommunekatalog gjeldende fra 1. januar 2020». Arkivert fra originalen 27. april 2020. Besøkt 30. mars 2020. 
  4. ^ Statistisk sentralbyrå (1. januar 2023). «Kvartalsvise befolkningsendringer». 
  5. ^ Kartverket. «Arealstatistikk for 2020». Arkivert fra originalen 11. mai 2020. 
  6. ^ Lovdata. «Målvedtak i kommunar og fylkeskommunar». Besøkt 16. januar 2008. 
  7. ^ SSB: Folke- og boligtellingen 2001. Kommune-, bydels- og fylkeshefter.
  8. ^ Statistisk sentralbyrå: Tettsteder. Folkemengde og areal etter kommune. 1. januar 2017.
  9. ^ Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet 1915–1945 : Med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914. Oslo: Aschehoug. s. 69. 
  10. ^ Olafsen, Arnet; Haffner, Vilhelm (1907). Norges officielle statistik, V. 49. Stortingsvalget 1906 (PDF). Kristiania: Aschehoug. 
  11. ^ Haffner, Vilhelm; Wessel-Berg, P.A. (1919). Norges offisielle statistikk, VI. 150. Stortingsvalget 1918 (PDF). Kristiania: Aschehoug. 
  12. ^ «Norges offisielle statistik V.049.» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  13. ^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 128» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  14. ^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 189» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  15. ^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 065» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  16. ^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 150» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 

Eksterne lenkerRediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Vest-Finnmark&oldid=23434978»