Åpne hovedmenyen
Wikipedia

Vest-Finnmark

Vest-Finnmark er et distrikt i den vestlige delen av Finnmark fylke, mellom fylkesgrensen mot Troms i vest og Sværholthalvøya i øst, som omfatter områdene tilknyttet Altafjorden, øyene i Lopphavet, Porsangerhalvøya, Porsangerfjorden og det meste av Finnmarksvidda. Vest-Finnmark dekker et areal på 29 880,72 km²[1] med til sammen 47 460 innbyggere (1. januar 2015)[2], fordelt på de ti kommunene Alta, Loppa, Hasvik, Hammerfest, Kvalsund, Måsøy, Nordkapp, Porsanger, Kautokeino og Karasjok. De tre byene i distriktet er Alta, Hammerfest og Honningsvåg.

Vest-Finnmark inngår i Tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms, som omfattes av særlig gunstige distriktspolitiske bestemmelser.

Innhold

Kommuner i Vest-FinnmarkRediger

Vest-Finnmark er inndelt i ti kommuner:

 
Nordkapp
 
Sametinget i Karasjok
Nr Kart Våpen Navn Adm.senter Folketall Flatemål
km² 		Målform Ordfører Parti
2004
 
   Hammerfest Hammerfest 10 533 848,20 Bokmål Alf E. Jakobsen Ap
2011
 
   Kautokeino Kautokeino 2 946 9 707,34 Bokmål Klemet Erland Hætta SFP
2012
 
   Alta Alta 20 635 3 849,43 Bokmål Laila Davidsen H
2014
 
   Loppa Øksfjord 941 688,88 Bokmål Jan-Eirik Jensen Kp
2015
 
   Hasvik Breivikbotn 1 022 555,55 Bokmål Eva D. Husby Ap
2017
 
   Kvalsund Kvalsund 1 027 1 844,29 Bokmål Ragnar Olsen Ap
2018
 
   Måsøy Havøysund 1 231 1 135,82 Bokmål Anne Karin Olli H
2019
 
   Nordkapp Honningsvåg 3 239 925,68 Nøytral Kristina Hansen Ap
2020
 
   Porsanger Lakselv 3 964 4 872,58 Bokmål Knut Roger Hanssen H
2021
 
   Karasjok Karasjok 2 701 5 452,95 Bokmål Anne Toril Eriksen Balto Sp

KommuneinndelingshistorikkRediger

I 1838 ble området inndelt i Alta-Talvik, Loppa, Hammerfest og Kistrand kommuner. Av Alta-Talvik ble Alta skilt ut som en egen kommune i 1863. Av Loppa ble Hasvik skilt ut som egen kommune en gang mellom 1853 og 1862. Av Hammerfest ble Måsøy skilt ut som egen kommune i 1839. Hammerfest by ble egen kommune i 1852, mens Hammerfest landkommune ble delt i Kvalsund og Sørøysund kommuner i 1869. Av Kistrand ble Kautokeino og Kjelvik (nå Nordkapp) skilt ut som egne kommuner i 1861, mens Karasjok ble utskilt fra Kistrand i 1873. I 1964 ble Talvik innlemmet i Alta, og det ble gjennomført mange grensereguleringer i distriktet. I 1992 ble Sørøysund innlemmet i Hammerfest kommune.

Administrative inndelingerRediger

BefolkningsutviklingRediger

Tabellen viser befolkningsutviklingen i Vest-Finnmark i årene 1769-2001 basert på kommunegrensene fra 2002[3] og folketall 1. januar 2018.[4]

Kommuner 1769 1801 1855 1900 1950 2018
Alta 1 318 1 973 3 929 5 076 8 955 20 635
Hammerfest 504 587 1 876 3 377 6 175 10 533
Hasvik 188 241 431 945 1 764 1 022
Karasjok 226 276 490 637 1 691 2 701
Kautokeino 412 505 869 857 1 557 2 946
Kvalsund 270 313 461 895 1 932 1 027
Loppa 297 382 682 1 105 2 473 941
Måsøy 370 428 633 1 588 2 520 1 231
Nordkapp 169 204 346 1 678 4 719 3 239
Porsanger 403 493 872 1 947 3 308 3 964
Vest-Finnmark 4 157 5 402 10 589 18 105 35 094 48 239

TettstederRediger

 
Hammerfest, Vest-Finnmarks eldste by og verdens nordligste by inntil Honningsvåg overtok tittelen i 1996.
 
Bergkunsten i Alta (datert ca. 5200 til 200 f.kr.) står på UNESCOs Verdensarvliste og er den største samling helleristninger og hellemalerier laget av en jeger- og fiskerbefolkning i Nord-Europa.

Tettsteder i Vest-Finnmark, rangert etter innbyggertall 1. januar 2017 (kommune i parentes):[5]

ByerRediger

Hammerfest fikk bystatus som kjøpstad i 1789. Honningsvåg fikk bystatus av kommunen i 1996 og Alta i 1999.

PolitikkRediger

Stortingsvalget 2017Rediger

Valgresultat ved Stortingsvalget 2017 i Vest-Finnmark:[6]

Parti Stemmetall % Endring
Arbeiderpartiet 6 974 28,5  9,8
Fremskrittspartiet 5 155 21,1  4,0
Senterpartiet 3 683 15,1  11,6
Høyre 3 323 13,6  7,2
Sosialistisk Venstreparti 1 882 7,7  3,3
Venstre 1 444 5,9  1,7
Kristelig Folkeparti 611 2,5  0,9
Miljøpartiet De Grønne 507 2,1  0,2
Rødt 369 1,5  0,6
Andre partier 489 2,0  3,1
Blanke stemmer 232 - -
Valgdeltagelse 24 669 71,9  1,7
Antall med stemmerett 34 331 - -

Stortingsvalget 2013Rediger

 
Kåre Simensen (Ap) fra Alta var innvalgt på Stortinget for Finnmark fra 2009 til 2017

Valgresultat ved Stortingsvalget 2013 i Vest-Finnmark:[7]

Parti Stemmetall %
Arbeiderpartiet 8 936 38,3
Høyre 4 850 20,8
Fremskrittspartiet 4 004 17,1
Sosialistisk Venstreparti 1 022 4,4
Venstre 976 4,2
Senterpartiet 827 3,5
Kristelig Folkeparti 792 3,4
Miljøpartiet De Grønne 547 2,3
Rødt 213 0,9
Andre partier 1 181 5,1
Blanke stemmer 184 -
Valgdeltagelse 23 532 70,2
Antall med stemmerett 33 533 -

Stortingsvalgene 1906-1918Rediger

Vestfinmarken var 1. valgkrets i Finmarkens amt ved stortingsvalgene fra 1906 til 1918. Ved disse stortingsvalgene praktiserte man en valgordning med direkte flertallsvalg i enmannskretser.[8] Vestfinmarken valgte således én representant og én personlig vararepresentant.

Valgkretsen Vestfinmarken bestod av herredene Kautokeino, Alten/Alta, Talvik, Loppen og Øksfjord/Loppa, Hasvik, Hammerfest, Kvalsund, Maasø, Kjelvik og Kistrand med rundt 17 000 innbyggere og 8 000 stemmeberettigede etter innføringen av kvinnelig stemmerett.[9][10]

ValgresultatRediger

Valgår Venstre Socialistene Samlingspartiet
1. valgomgang 2. valgomgang 1. valgomgang 2. valgomgang 1. valgomgang 2. valgomgang
Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel
1906[11] 459 32,7% 742 44,9% 367 26,2% 389 23,5% 137 9,8%
187
172 		25,6% 519
  		31,4%
 
1909[12] 420 33,7% 919 41,8% 128 10,3% 167 7,6% 379(H og FV) 30,4% 807 36,7%
314 25,2% 307 13,9%
1912[13] 2 205 53,2% 62 3,3% 537(FV og H) 28,6%
119
114 		12,4%
1915[14] 1 164 40,2% 1 560 53,9% 168(H og FV) 5,8%
1918[15] 1 282* 54,4% 2 153 64,1% 1 070*
  		45,4%
  		240
905 		35,7%

*Valget i 1918 ble forkastet av Stortinget. Nyvalg ble avholdt 1. mars 1919.

StortingsrepresentanterRediger

Periode Representant Parti Vararepresentant
1907–1909 Fisker Jakob Peter Helmer Andersen, Kjelvik Venstre Veioppsynsmann P. L. Østlyngen
1910–1912 Sorenskriver Adolf Julius Wichstrøm, Alten(1) Venstre Fisker Martin Mikal Nilsen, Kvalsund
1913–1915 Fisker og gårdbruker Johannes Gjetmundsen, Talvik Venstre Lærer O. Andreassen, Kjelvik
1916–1918 Fisker Ulrik Erik Grape Wiig, Maasø Socialistene Skysskaffer og småbruker Johan Kristian Heitmann, Alten
1919–1921 Lensmann Johannes Hansen Kummeneje, Talvik Venstre Fisker M. Johansen, Kjelvik

(1)Wichstrøm døde i Kristiania 21. februar 1910.

Noen kjente personer fra Vest-FinnmarkRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «Statens kartverk: Arealstatistikk for Norge 2014» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 9. april 2014. Besøkt 8. april 2014. 
  2. ^ Statistisk sentralbyrå: Kvartalsvise befolkningsendringer 1. januar 2015
  3. ^ SSB: Folke- og boligtellingen 2001. Kommune-, bydels- og fylkeshefter.
  4. ^ Statistisk sentralbyrå: Folkemengde 1. januar 2018 i fylker og kommuner.
  5. ^ Statistisk sentralbyrå: Tettsteder. Folkemengde og areal etter kommune. 1. januar 2017.
  6. ^ Valgdirektoratet: Stortingsvalget 2017 - Resultater for kommuner i Vest-Finnmark
  7. ^ valgresultat.no: Stortingsvalget 2013: Resultater for Finnmark Arkivert 3. november 2013 hos Wayback Machine.
  8. ^ Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet 1915–1945 : Med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914. Oslo: Aschehoug. s. 69. 
  9. ^ Olafsen, Arnet; Haffner, Vilhelm (1907). Norges officielle statistik, V. 49. Stortingsvalget 1906 (PDF). Kristiania: Aschehoug. 
  10. ^ Haffner, Vilhelm; Wessel-Berg, P.A. (1919). Norges offisielle statistikk, VI. 150. Stortingsvalget 1918 (PDF). Kristiania: Aschehoug. 
  11. ^ «Norges offisielle statistik V.049.» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  12. ^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 128» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  13. ^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 189» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  14. ^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 065» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  15. ^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 150» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 

Eksterne lenkerRediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Vest-Finnmark&oldid=19195291»