Vest-Finnmark
Vest-Finnmark er et distrikt i den vestlige delen av Finnmark fylke, mellom fylkesgrensen mot Troms i vest og Sværholthalvøya i øst, som omfatter områdene tilknyttet Altafjorden, øyene i Lopphavet, Porsangerhalvøya, Porsangerfjorden og det meste av Finnmarksvidda. Vest-Finnmark dekker et areal på 29 880,72 km²[1] med til sammen 47 460 innbyggere (1. januar 2015)[2], fordelt på de ti kommunene Alta, Loppa, Hasvik, Hammerfest, Kvalsund, Måsøy, Nordkapp, Porsanger, Kautokeino og Karasjok. De tre byene i distriktet er Alta, Hammerfest og Honningsvåg.
Vest-Finnmark inngår i Tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms, som omfattes av særlig gunstige distriktspolitiske bestemmelser.
Kommuner i Vest-FinnmarkRediger
Vest-Finnmark er inndelt i ti kommuner:
Nr | Kart | Våpen | Navn | Adm.senter | Folketall | Flatemål km² |
Målform | Ordfører | Parti |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
2004 | Hammerfest | Hammerfest | Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. | 848,20 | Bokmål | Alf E. Jakobsen | Ap | ||
2011 | Kautokeino | Kautokeino | Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. | 9 707,34 | Bokmål | Klemet Erland Hætta | SFP | ||
2012 | Alta | Alta | Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. | 3 849,43 | Bokmål | Laila Davidsen | H | ||
2014 | Loppa | Øksfjord | Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. | 688,88 | Bokmål | Jan-Eirik Jensen | Kp | ||
2015 | Hasvik | Breivikbotn | Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. | 555,55 | Bokmål | Eva D. Husby | Ap | ||
2017 | Kvalsund | Kvalsund | Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. | 1 844,29 | Bokmål | Ragnar Olsen | Ap | ||
2018 | Måsøy | Havøysund | Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. | 1 135,82 | Bokmål | Anne Karin Olli | H | ||
2019 | Nordkapp | Honningsvåg | Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. | 925,68 | Nøytral | Kristina Hansen | Ap | ||
2020 | Porsanger | Lakselv | Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. | 4 872,58 | Bokmål | Knut Roger Hanssen | H | ||
2021 | Karasjok | Karasjok | Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. | 5 452,95 | Bokmål | Anne Toril Eriksen Balto | Sp |
KommuneinndelingshistorikkRediger
I 1838 ble området inndelt i Alta-Talvik, Loppa, Hammerfest og Kistrand kommuner. Av Alta-Talvik ble Alta skilt ut som en egen kommune i 1863. Av Loppa ble Hasvik skilt ut som egen kommune en gang mellom 1853 og 1862. Av Hammerfest ble Måsøy skilt ut som egen kommune i 1839. Hammerfest by ble egen kommune i 1852, mens Hammerfest landkommune ble delt i Kvalsund og Sørøysund kommuner i 1869. Av Kistrand ble Kautokeino og Kjelvik (nå Nordkapp) skilt ut som egne kommuner i 1861, mens Karasjok ble utskilt fra Kistrand i 1873. I 1964 ble Talvik innlemmet i Alta, og det ble gjennomført mange grensereguleringer i distriktet. I 1992 ble Sørøysund innlemmet i Hammerfest kommune.
Administrative inndelingerRediger
- Distriktet omfatter det tidligere Vestfinnmarken fogderi, i 1853 delt i Alten fogderi og Hammerfest fogderi.
- Porsanger, Kautokeino og Karasjok deltar i regionrådet Ávjovárri urfolksregion, de øvrige kommunene deltar i Vest-Finnmark regionråd.
- Alta og Loppa utgjør domsmyndighetsområdet for Alta tingrett, Porsanger, Kautokeino og Karasjok tilhører Indre Finnmark tingrett, og de øvrige kommunene utgjør domsmyndighetsområdet til Hammerfest tingrett, alle under Hålogaland lagdømme.
- Alta, Loppa og Hasvik utgjør virkeområdet for Alta prosti, Porsanger, Kautokeino og Karasjok sokner til Indre Finnmark prosti, og de øvrige kommunene tilhører virkeområdet for Hammerfest prosti under Nord-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke.
BefolkningsutviklingRediger
Tabellen viser befolkningsutviklingen i Vest-Finnmark i årene 1769-2001 basert på kommunegrensene fra 2002[3] og folketall 1. januar 2018.[4]
Kommuner | 1769 | 1801 | 1855 | 1900 | 1950 | 2018 |
---|---|---|---|---|---|---|
Alta | 1 318 | 1 973 | 3 929 | 5 076 | 8 955 | 20 635 |
Hammerfest | 504 | 587 | 1 876 | 3 377 | 6 175 | 10 533 |
Hasvik | 188 | 241 | 431 | 945 | 1 764 | 1 022 |
Karasjok | 226 | 276 | 490 | 637 | 1 691 | 2 701 |
Kautokeino | 412 | 505 | 869 | 857 | 1 557 | 2 946 |
Kvalsund | 270 | 313 | 461 | 895 | 1 932 | 1 027 |
Loppa | 297 | 382 | 682 | 1 105 | 2 473 | 941 |
Måsøy | 370 | 428 | 633 | 1 588 | 2 520 | 1 231 |
Nordkapp | 169 | 204 | 346 | 1 678 | 4 719 | 3 239 |
Porsanger | 403 | 493 | 872 | 1 947 | 3 308 | 3 964 |
Vest-Finnmark | 4 157 | 5 402 | 10 589 | 18 105 | 35 094 | 48 239 |
TettstederRediger
Tettsteder i Vest-Finnmark, rangert etter innbyggertall 1. januar 2017 (kommune i parentes):[5]
- Alta – 15 094 (Alta)
- Hammerfest – 8 052 (Hammerfest)
- Honningsvåg – 2 484 (Nordkapp)
- Lakselv – 2 283 (Porsanger)
- Karasjok - 1 844 (Karasjok)
- Rypefjord – 1 838 (Hammerfest)
- Kautokeino - 1 445 (Kautokeino)
- Havøysund – 976 (Måsøy)
- Øksfjord - 504 (Loppa)
- Nordvågen - 441 (Nordkapp)
- Tverrelvdalen - 430 (Alta)
- Amtmannsnes - 426 (Alta)
- Rafsbotn - 408 (Alta)
- Hasvik - 385 (Hasvik)
- Breivikbotn - 320 (Hasvik)
- Talvik - 313 (Alta)
- Kvalsund - 288 (Kvalsund)
- Forsøl - 215 (Hammerfest)
ByerRediger
Hammerfest fikk bystatus som kjøpstad i 1789. Honningsvåg fikk bystatus av kommunen i 1996 og Alta i 1999.
PolitikkRediger
Stortingsvalget 2017Rediger
Valgresultat ved Stortingsvalget 2017 i Vest-Finnmark:[6]
Stortingsvalget 2013Rediger
Valgresultat ved Stortingsvalget 2013 i Vest-Finnmark:[7]
Parti | Stemmetall | % |
---|---|---|
Arbeiderpartiet | 8 936 | 38,3 |
Høyre | 4 850 | 20,8 |
Fremskrittspartiet | 4 004 | 17,1 |
Sosialistisk Venstreparti | 1 022 | 4,4 |
Venstre | 976 | 4,2 |
Senterpartiet | 827 | 3,5 |
Kristelig Folkeparti | 792 | 3,4 |
Miljøpartiet De Grønne | 547 | 2,3 |
Rødt | 213 | 0,9 |
Andre partier | 1 181 | 5,1 |
Blanke stemmer | 184 | - |
Valgdeltagelse | 23 532 | 70,2 |
Antall med stemmerett | 33 533 | - |
Stortingsvalgene 1906-1918Rediger
Vestfinmarken var 1. valgkrets i Finmarkens amt ved stortingsvalgene fra 1906 til 1918. Ved disse stortingsvalgene praktiserte man en valgordning med direkte flertallsvalg i enmannskretser.[8] Vestfinmarken valgte således én representant og én personlig vararepresentant.
Valgkretsen Vestfinmarken bestod av herredene Kautokeino, Alten/Alta, Talvik, Loppen og Øksfjord/Loppa, Hasvik, Hammerfest, Kvalsund, Maasø, Kjelvik og Kistrand med rundt 17 000 innbyggere og 8 000 stemmeberettigede etter innføringen av kvinnelig stemmerett.[9][10]
ValgresultatRediger
Valgår | Venstre | Socialistene | Samlingspartiet | |||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
1. valgomgang | 2. valgomgang | 1. valgomgang | 2. valgomgang | 1. valgomgang | 2. valgomgang | |||||||
Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | |||
1906[11] | 459 | 32,7% | 742 | 44,9% | 367 | 26,2% | 389 | 23,5% | 137 | 9,8% | ||
187 172 |
25,6% | 519 |
31,4% | |||||||||
1909[12] | 420 | 33,7% | 919 | 41,8% | 128 | 10,3% | 167 | 7,6% | 379(H og FV) | 30,4% | 807 | 36,7% |
314 | 25,2% | 307 | 13,9% | |||||||||
1912[13] | 2 205 | 53,2% | 62 | 3,3% | 537(FV og H) | 28,6% | ||||||
119 114 |
12,4% | |||||||||||
1915[14] | 1 164 | 40,2% | 1 560 | 53,9% | 168(H og FV) | 5,8% | ||||||
1918[15] | 1 282* | 54,4% | 2 153 | 64,1% | 1 070* |
45,4% |
240 905 |
35,7% |
*Valget i 1918 ble forkastet av Stortinget. Nyvalg ble avholdt 1. mars 1919.
StortingsrepresentanterRediger
Periode | Representant | Parti | Vararepresentant |
---|---|---|---|
1907–1909 | Fisker Jakob Peter Helmer Andersen, Kjelvik | Venstre | Veioppsynsmann P. L. Østlyngen |
1910–1912 | Sorenskriver Adolf Julius Wichstrøm, Alten(1) | Venstre | Fisker Martin Mikal Nilsen, Kvalsund |
1913–1915 | Fisker og gårdbruker Johannes Gjetmundsen, Talvik | Venstre | Lærer O. Andreassen, Kjelvik |
1916–1918 | Fisker Ulrik Erik Grape Wiig, Maasø | Socialistene | Skysskaffer og småbruker Johan Kristian Heitmann, Alten |
1919–1921 | Lensmann Johannes Hansen Kummeneje, Talvik | Venstre | Fisker M. Johansen, Kjelvik |
(1)Wichstrøm døde i Kristiania 21. februar 1910.
Noen kjente personer fra Vest-FinnmarkRediger
- Magnus Brostrup Landstad, prest og salmedikter
- Aslak Jacobsen Hætta, reindriftssame og opprører
- Mons Somby, reindriftssame og opprører
- Ole Nilsen Ravna, oppdager og eventyrer
- Ole Olsen, komponist
- Samuel Balto, oppdager og eventyrer
- Hans E. Kinck, forfatter
- Henrik Lindstrøm, stuert og polfarer
- Matti Aikio, forfatter
- Paal Olav Berg, høyesterettsjustitiarius
- Egil Rasmussen, forfatter
- Terje Stigen, forfatter
- Tore Reginiussen, fotballspiller
- Iver Jåks, kunstner
- Gunnar Stålsett, biskop og politiker
- Aagot Vinterbo-Hohr, forfatter
- Kåre Kivijärvi, fotograf
- Knut Erik Jensen, filmregissør
- John Persen, komponist
- Bjørn Wirkola, skihopper
- Bjarne Holst, kunstmaler
- Ole Henrik Magga, språkforsker og sametingspresident
- Bjørn Sundquist, skuespiller
- Egil Olli, sametingspresident
- Synnøve Persen, forfatter og kunstner
- Ove Wisløff, svømmer
- Nils Gaup, skuespiller og filmregissør
- Mari Boine, sanger og musiker
- Sverre Porsanger, skuespiller, kjent som samegutten "Ante"
- Mikkel Gaup, skuespiller
- Hallgeir Pedersen, musiker
- Håvard Klemetsen, skiløper
- Finn-Hågen Krogh, skiløper
ReferanserRediger
- ^ «Statens kartverk: Arealstatistikk for Norge 2014» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 9. april 2014. Besøkt 8. april 2014.
- ^ Statistisk sentralbyrå: Kvartalsvise befolkningsendringer 1. januar 2015
- ^ SSB: Folke- og boligtellingen 2001. Kommune-, bydels- og fylkeshefter.
- ^ Statistisk sentralbyrå: Folkemengde 1. januar 2018 i fylker og kommuner.
- ^ Statistisk sentralbyrå: Tettsteder. Folkemengde og areal etter kommune. 1. januar 2017.
- ^ Valgdirektoratet: Stortingsvalget 2017 - Resultater for kommuner i Vest-Finnmark
- ^ valgresultat.no: Stortingsvalget 2013: Resultater for Finnmark Arkivert 3. november 2013 hos Wayback Machine.
- ^ Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet 1915–1945 : Med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914. Oslo: Aschehoug. s. 69.
- ^ Olafsen, Arnet; Haffner, Vilhelm (1907). Norges officielle statistik, V. 49. Stortingsvalget 1906 (PDF). Kristiania: Aschehoug.
- ^ Haffner, Vilhelm; Wessel-Berg, P.A. (1919). Norges offisielle statistikk, VI. 150. Stortingsvalget 1918 (PDF). Kristiania: Aschehoug.
- ^ «Norges offisielle statistik V.049.» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 128» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 189» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 065» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 150» (PDF). Statistisk sentralbyrå.