Nils Gaup

norsk, samisk filmregissør og skuespiller

Nils Gaup (født 1955) er en norsk filmregissør, manusforfatter og skuespiller. Gaup er samisk og laget med Veiviseren (samisk: Ofelaš; 1987) den første spillefilmen på samisk.[7]

Nils Gaup
Født12. apr. 1955[1][2]Rediger på Wikidata (68 år)
Kautokeino kommune[3][4][5][6]
BeskjeftigelseFilmregissør, manusforfatter, skuespiller, TV-regissør, filmmanuskriptforfatter, regissør Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
UtmerkelserFinnmark fylkes kulturpris (2007)
Sutherland Trophy (1989) (for: Veiviseren)
Skábmagovat-pris (2009)
Aktive år1987
IMDbIMDb

Bakgrunn rediger

 
Mikkel Gaup og Nils Gaup på den 60. Oscar-utdelingen i 1988

Nils Gaup ble født 12. april 1955 i Kautokeino[8] og vokste opp i Soahtefielbma litt vest for Kautokeino. Han har ni søsken og han ble 7 år gammel sendt på internatskole der han blant annet skulle lære norsk. Nils Gaup forsto ikke norsk da han begynte på skolen. Hans onkler drev med rein, mens faren arbeidet i gruvene i Bidjovagge. Nils Gaup hadde selv sommerjobb ved gruvene.[7]

Gaup utdannet seg som skuespiller ved Statens teaterhøgskole der han tok eksamen i 1978. Han medvirket som skuespiller i tre filmer.[7] Gaup var blant annet med på å opprette Beaivváš Sámi Teahter.

Filmskaper rediger

Han hadde som filmskaper sitt gjennombrudd med debutfilmen Veiviseren. Filmen ble nominert til Oscar for beste utenlandske film,[9] tjente inn over en halv milliard kroner, og ble en av årets mest populære leiefilmer i mange land, deriblant i England og Tyskland.

Den neste filmen hans kom i 1990, og var den delvis Disney-finansierte Håkon Håkonsen. Den ble med sitt budsjett på 60 millioner kroner den til da dyreste, skandinaviske filmen noensinne (og gjorde det godt på amerikanske kinoer i dubbet versjon). Året etter takket Gaup nei til å regissere dramaet Not Without My Daughter med Sally Field. Han valgte i stedet å lage den den svarte komedien Hodet over vannet (1993) som vant Amandaprisen 1994 for beste film. Hodet over vannet ble senere nyinnspilt i USA med Cameron Diaz og Harvey Keitel i hovedrollene.

Gaup var ikke glemt i Hollywood, hans navn ble knyttet opp til mulige Bond-filmer, og han nøt respekt som en filmskaper som behersket å arbeide i naturen. Gaup arbeidet med manus til Waterworld og Gaup var tenkt som regissør mens det fortsatt var planlagt som lavbudsjettfilm. Innspillingen var opprinnelig planlagt gjort i Mexico og ble flyttet til Hawaii etter at Kevin Costner kom inn i prosjektet. Innspilling på Hawaii var vanskeligere blant annet på grunn av mer bølger.[7] Gaup hoppet av da han mente prosjektet ble for vanskelig og budsjettet var urealistisk (filmproduksjonen kostet til slutt 175 millioner dollar).

Gaups alternativ til Waterworld ble ikke særlig vellykket. Han regisserte westernfilmen Tashunga (North Star) med Christopher Lambert og James Caan. Filmen ble spilt inn i Nordmarka (opprinnelig planlagt i Alaska eller Canada). Den var langt fra like dyr å produsere, men mottok dårlig kritikk. Gaup har sagt at det er den filmen han er minst fornøyd med.[7]

Gaup regisserte NRKs dramaserie Nini med Irén Reppen. Året etter, i 1999, hadde han regien for Misery Harbour, en samproduksjon mellom Norge, Canada, Sverige og Danmark. Gaup gikk deretter i gang med å fullføre en gammel drøm, å filmatisere Kautokeino-opprøret i 1852.[10] I 2002 ble det gitt endelig klarsignal og førproduksjonen kunne begynne. Kautokeino-opprøret ble vist første gang på TIFF, Tromsø Internasjonale Filmfestival, 16. januar 2008.

Gert Nygårdshaugs roman Mengele Zoo fra 1989 var planlagt filmatisert med Nils Gaup som filmregissøren, men planene ble lagt bort.[11]

Nils Gaup har laget en dokumentarfilm om billedkunstneren Aksel Waldemar Johannessen og Haakon Mehrens arbeid for hans kunst. Filmen Bilder fra et nordisk drama hadde premiere på NRK 5. november 2021.[12][13][14]

Priser og utmerkelser rediger

Han ble tildelt Anders Jahres kulturpris for 2022 sammen med tre andre filmskapere.[15]

Filmografi rediger

Referanser rediger

  1. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Nils_Gaup[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.theapricity.com[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.dn.no[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.nfi.no[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.hs.fi[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.debate.org[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c d e Johansson, Jens M. (6. oktober 2023). «Laget spagettiwestern om den norske velferdsmodellens fundament (+)». www.dn.no (norsk). Besøkt 13. oktober 2023. 
  8. ^ Svendsen, Trond Olav (29. juni 2022). «Nils Gaup». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 13. oktober 2023. 
  9. ^ ««Veiviseren» en av Norges ti beste filmer». NRK Sápmi. 30. mars 2017. 
  10. ^ Jeanette Gentele (2. november 2009). «Samernas uppror tystades ner». Svenska Dagbladet. 
  11. ^ «Ønsker å gjøre «Mengele Zoo» til TV-serie». NRK. 21. november 2017. 
  12. ^ «Bilder fra et nordisk drama». nrk.no. 5. november 2021. Besøkt 7. november 2021. «I 1990 oppdager kunstsamler Haakon Mehren noen malerier på en låve. Oppdagelsen fører ham inn i en kamp med kunsteliten i Norge, som etter nærmere 30 år fortsatt pågår.» 
  13. ^ Tunheim, Helga (26. oktober 2021). «Nils Gaup trossa åtvaringar og laga film om utskjelt norsk kunstnar». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 7. november 2021. 
  14. ^ Gjerstad, Nils (28. oktober 2021). «(+) Nils fikk heftig applaus for dokumentar». altaposten.no. Besøkt 7. november 2021. 
  15. ^ «Norges største kulturpris til Trier, Khan, Gaup og Olin». rushprint.no. 6. juli 2022. Besøkt 6. juli 2022. 
  16. ^ Lambertsen, Ole-Fredrik (4. april 2021). «Etter over 10 år i planlegging starter opptakene av Nils Gaups nye nordnorske storfilm til høsten». NRK. Besøkt 7. november 2021. 
  17. ^ Gaup, Nils (4. april 2014). «Glassdukkene». IMDb.com. Besøkt 7. november 2021. «Eira Film, Film Camp, Kulturnæringsstiftelsen SB1 Nord Norge» 
  18. ^ «Hjerterått». IMDb.com. 5. januar 2013. Besøkt 7. november 2021. «Original Film» 

Eksterne lenker rediger